Rekordmange ulver kan bli felt i lisensjakten

Rovviltnemndene i region 4 og region 5 vedtok i dag lisensfelling av fem ulveflokker. Alle flokkene holder til i ulvesonen, og den ene er i tillegg et grenserevir Norge deler med Sverige.

Publisert 8. oktober 2020

Ulv står i høstliglandskap og skuer utover

– Dette er et rekordhøyt jaktvedtak, som vil medføre at over halvparten av den norske delbestanden kan felles i vinterens lisensjakt. Ulven er listet som kritisk truet på norsk rødliste, så dette er vedtaket er stikk i strid med målsettingen i naturmangfoldloven om levedyktige bestander, sier Marte Conradi, seniorrådgiver for naturmangfold og rovdyr i WWF Verdens naturfond.

Vinteren 2019-2020 ble det til sammen påvist 103 – 106 ulver med utelukkende eller delvis tilhold i Norge. Av disse var det 56 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser, og 47 – 50 ulver som lever i grenserevir på begge sider av grensa mot Sverige. Jaktvedtaket innebærer at det totale antallet ulv som foreløpig kan felles i vinterens lisensjakt er 57, hvorav 32 ulver lever i familiegrupper innenfor ulvesonen. De fem familiegruppene som er vedtatt skutt, holder til i revirene Hornmoen, Hernes, Kynna, Aurskog og Rømskog. Rømskog er et grenserevir Norge deler med Sverige.

Aldri før har det blitt vedtatt jakt på så mange familiegrupper med ulv. Det var rovviltnemndene i region 4 (Oslo, Akershus, Østfold) og region 5 (Hedmark) som den 8. oktober 2020 fattet det rekordhøye jaktvedtaket.

Klagefristen på jaktvedtaket er satt til 29. oktober.

Det skal være høy terskel for jakt innenfor rovdyrsonen

– Klima- og miljødepartementet har tidligere uttalt at den differensierte ulveforvaltningen - med høy terskel for uttak innenfor ulvesonen og lav terskel for uttak utenfor sonen - er et vesentlig grep for å gi forutsigbarhet og øke tilliten til forvaltningen av rovdyr i Norge. Dette vedtaket bidrar ikke til dette, snarere tvert imot, sier Conradi.

Den vitenskapelige utredningen av hvor mange ulv vi må ha i Norge ha for at ulvebestanden skal være levedyktig innenfor Norges grense, er fortsatt ikke klar.

– Så lenge vi ikke vet hvor mange ulv vi trenger i Norge for at den ikke skal utryddes, kan vi heller ikke tillate at ulven jaktes på i slikt omfang som det gjøres i dag. Jakten på en kritisk truet art skal alltid være siste utvei, som kun iverksettes dersom andre tiltak ikke hjelper. Det skal ikke være hovedregelen, slik det har blitt i dagens forvaltning, sier Conradi.

– Dette vedtaket viser mer enn noen gang hvor viktig det er å få rettslige avklaringer rundt norsk ulveforvaltning, sier Conradi.

WWF gikk høsten 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ankesaken kommer opp i Høyesterett i mars 2021.