Regjeringens nye strategi er ikke i nærheten av å løse plastkrisen

Inneholder mange gode intensjoner, men få konkrete og effektive tiltak.

Publisert 11. august 2021

Rydding av en strand i en norsk fjord. Flere fulle avfallssekker og et skip med tender fra Kystvakta i bakgrunnen.

Norge har et ansvar for å føre effektiv politikk for å løse plastkrisen både nasjonalt, regionalt og globalt. Den nye plaststrategien skulle ramme inn hvordan regjeringens politikk skulle gjøre nettopp dette, og levere en handlingsplan med konkrete tiltak.

Men WWF Verdens naturfond konkluderer med at det vi har fått, er en oppsummering av mange eksisterende tiltak og prosesser, og lite ny og effektiv politikk.

– Denne strategien kommer ikke til å løse plastkrisen. Det vi trenger er en effektiv virkemiddelpakke, men det regjeringen kommer med er mange intensjoner og få konkrete og forpliktende tiltak, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

  • Du kan lese hele plaststrategien her (pdf)
Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.
Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Går ikke langt nok

Samtidig er vi fornøyde med at strategien endelig er kommet. Regjeringen legger opp til å oppfylle direktivene fra EU, og har satt særlig søkelys på materialgjenvinning. I tillegg er det lovet tiltak mot tap av plastutstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, inkludert rapporteringskrav om tapt utstyr.

Regjeringen retter også oppmerksomhet mot prosessen rundt en rettslig bindende og global avtale mot plastforsøpling. De tar til orde for at Norge må prioritere å få i gang forhandlingene, og at avtalen blir så effektiv som mulig.

Likevel går ikke strategien langt nok. Den mangler virkemiddelpakken vi må ha for å kunne løse plastkrisen, og problemene med plast er de samme som fordelene: Den er anvendelig og rimelig.

Det gjør at produksjonen øker i ekstrem fart, noe som skaper kritiske problemer for både naturen, havet og klimaet. Regjeringen beskriver i sin strategi at produksjonen er ventet å dobles over de neste 20 årene, og at mengden plast i verdenshavene firedobles i samme tidsperiode.

Regjeringen gir uttrykk for at det kan komme en ny bransjeavtale for å innfri målene om redusert forbruk. Problemet er at dette skal baseres på frivillige tiltak. WWF mener at målsetninger skal settes fra nasjonalt hold, og må være absolutte krav som vi kan måle fremgangen av.

Skal Norge klare å holde tritt med EU og våre naboland, må vi få opp tempoet nå

Karoline Andaur, generalsekretær WWF Verdens naturfond

Kritikkverdig

Konkrete nasjonale mål er helt nødvendig for å gi næringslivet en tydelig retning, og ifølge Deloitte er dette etterlyst av næringslivet selv.

Det er særlig viktig for sentrale material- og avfallsstrømmer slik at synergier kan skapes på tvers. En nødvendig reduksjon i produksjon og forbruk kan ikke være basert på en avtale som inngås til dels basert på frivillighet. En slik avtale kan og bør heller være et supplerende virkemiddel.

Til slutt er det kritikkverdig at strategien ikke adresserer klimagassutslippene fra økt bruk av fossil plast, som i dag er på samme nivå som all flytrafikk i verden.

Regjeringen tar ikke for seg klimagassutslippene som oppstår i avfallsforbrenningen av plasten, bevilger ikke midler til karbonfangst og lagring på Klemetsrud, og de har heller ikke innført en avgift for å hindre at avfall går til forbrenning.

– For å få ned utslippene må vi få på plass tiltak tidlig i verdikjeden, som gjør at vi slutter å produsere stadig mer ny fossil plast. Vi må bruke virkemidler som utvidet produsentansvar og en differensiert plastavgift, som gjør at prisen for plast stemmer overens med klima- og miljøbelastningen plastproduktene har. Skal Norge klare å holde tritt med EU og våre naboland, må vi få opp tempoet nå, sier generalsekretær Karoline Andaur.

Kontaktperson: