Postkodelotteriet og WWF støtter arbeidet for å merke elefanter i Namibia

Merking ved hjelp av satelittkrager gjør det lettere for forskere og viltvoktere å beskytte elefantene.

Publisert 13. desember 2019

Nærbilde av en satelittkrage festet på en elefant
Satelittkrage

Salelittkrager gjør det mulig for forskere og viltvoktere å forstå ville dyrs bevegelser bedre. Dataen de samler inn gir et bilde på dyrenes sosiale atferd, migrasjonsmønstre og hvordan de samhandler med miljøet de lever i og annet dyreliv. Satelittkrager gjør det også mulig for viltvoktere å beskytte dyrene fra krypskyttere når dyrene beveger seg mellom beskyttede områder, samt forhindre konflikt mellom dyr og lokalbefolkninger. Med finansiering fra Postkodelotteriet, støtter WWF arbeidet for å merke elefanter i Namibia.

Ble med på feltarbeidet

WWFs Melissa De Kock, seniorrådgiver for viltforvaltning og klimaforandringer i Afrika, ble med et team som skulle feste en satelittkrage på en elefant i Namibia i mai 2019. Her er hennes opplevelse av det som skjedde:

«Rett etter avgang så vi en passende flokk elefanter. De var på vei bort fra oss, men ble fort opprørt av støyen fra helikopteret. Feltveterinær Markus identifiserte matriarken i flokken og piloten Frank manøvrerte helikopteret perfekt, slik at vi fikk skilt henne fra de andre elefantene som nå løp veldig fort. Støvet fòr opp i været rundt dem og pakket dem inn i en tett, rødbrun sky. Når elefanten var langt nok unna flokken, siktet Markus på matriarken og bedøvelsespilen skøyt av gårde. Vi fulgte etter henne i helikopteret, og sendte posisjonen vår til bakketeamet, bestående av Sam, Ian og Adrian, som fulgte etter oss i Landcruiseren. Elefanten slakket farten. Vi kunne se at hun begynte å sjangle. Plutselig stoppet hun, falt ned på knærne og veltet over på siden. Frank landet helikopteret like ved henne. Vi spratt ut. Nå gjaldt det å være kjapp. Bakketeamet tok oss igjen i en virvel av støv. Markus sjekket pusten hennes umiddelbart, og så etter om hun lå i en posisjon som gjorde at hun lett kunne puste. Sam plasserte raskt noen kvister i snabelåpningen hennes, for å holde luftveiene åpne. Ian begynte å ta mål av støttenner, snabel, føtter og elefantens høyde. Adrian og jeg beveget oss mot elefantens hode og lirket kragen under og rundt halsen hennes, som et belte. Da vi festet den, passet vi på at kragen var løs nok til å henge komfortabelt, men samtidig ikke så løs at den ville falle av. Jeg tok et raskt øyeblikk og strøk hånden min over ansiktet hennes, i ærefrykt over å være så nære dette vakre dyret. Da alle ga tommel opp for å ha fullført oppgavene sine, injiserte Markus oppvåkningsmiddelet. Hurtig beveget vi oss bak noen trær i nærheten, slik at vi kunne følge med på henne og sørge for at hun hadde det bra. Det tok ikke lang tid før hun begynte å komme seg igjen etter narkosen. Hun stablet seg opp på alle fire og beveget seg bort fra oss, sendte ut et tut med snabelen sin som et lokkerop for å tilkalle flokken. Snart var hun trygt blant dem igjen. Vi kom oss tilbake til helikopteret og fløy av gårde – fornøyd med arbeidet vi hadde utført.»

Takk til Postkodelotteriet

Elefanter spiller en viktig rolle i å opprettholde økosystemer i skog og på savanne; frø fra mange plantearter er avhengige av å passere gjennom en elefants fordøyelseskanal før de kan spire; på savannene reduserer elefantene gjengrodde områder, slik at det blir mer gunstig for andre planteetere; under den tørre årstiden bruker elefanter støttennene sine for å grave etter vann, som igjen kommer til nytte for andre arter.

Elefanten er med andre ord utrolig viktig, og takket være Postkodelotteriet og alle som kjøper lodd, kan WWF fortsette å jobbe for å bevare dette unike og ikoniske dyret.

Tusen takk!