Oljeboring i iskantsonen må avslås

Aker BP har søkt om tillatelse til å bore en letebrønn i iskantsonen. Denne må avslås av hensyn til klimaet, naturen og den pågående granskingen av åpningsprosessen.

Publisert 11. februar 2021

Aker BP har søkt om tillatelse til å bore en letebrønn på utvinningstillatelse 858 i Barentshavet sørøst. Utvinningstillatelsen befinner seg innenfor området hvor iskantsonen har sin største sørlige utbredelse.

Miljødirektoratet har nå avsluttet høringsrunden og skal i løpet av de neste ukene avgjøre om søknaden innvilges eller ikke.

Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Greenpeace og WWF Verdens naturfond krever i vårt felles høringssvar at søknaden avslås av hensyn til klimaet, den sårbare naturen og den pågående granskningen av åpningsprosessen.

I fersk WWF-rapport kommer det fram at Norges krisepakker til oljenæringen er blant de dårligste på å ivareta klima, miljø og nye grønne jobber.

– Når skal norske myndigheter våkne opp og innse at verden er på vei bort fra fossil energi? Leteboring er galskap av hensyn til de unike naturverdiene i iskantsonen, og det er klimarisiko i ordets rette forstand. Store finansaktører stenger lommeboka for mer olje og gass i Arktis. Norge risikerer å bli stående igjen med skjegget i oljebrønnen mens verden tar spranget mot fornybar energi, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Økonomi under granskning

Siden november har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité undersøkt om Olje- og energidepartementet tilbakeholdt informasjon om lønnsomhetsvurderingene som ble gjort før Barentshavet sørøst ble åpnet i 2013.

Oljedirektoratets mer nøyaktige lønnsomhetsvurderinger viste at oljevirksomheten kunne bli ulønnsom for samfunnet. Politikere fra Venstre og SV har uttrykt at denne informasjonen kunne endret utfallet av åpningen.

15. februar er det høring om saken på Stortinget med blant annet tidligere olje- og energiministre og oljebyråkrater.