Av nye oljeprosjekter, vil kun 4 av 58 behandles av Stortinget. Over 280 milliarder kroner vil med dagens ordning ikke vurderes for klimarisiko eller behandles i Stortinget
I klimaendringenes tid er nye oljeinvesteringer en gambling med fellesskapets penger.
WWF krever at Stortinget tar ansvaret: Godkjenning av nye prosjekter må flyttes fra lukkede prosesser i Olje - og energidepartementet til åpen, demokratisk behandling i Stortinget.
I dag kan hele prosessen fra utdeling av funn til godkjenning gå sin gang uten at Stortinget involveres.
Det er kun de største funnene, over 20 milliarder kroner, som kommer til Stortinget.
Tall fra Rystad Energy viser at oljebransjen jobber på spreng for å utnytte den midlertidige oljeskatteordningen som bransjen fikk i juni 2020, som en følge av oljeprisfallet i april da oljeprisen ved nede i 20 dollar fatet.
Ifølge Rystad planlegger oljenæringen å bygge ut hele 58 prosjekter før ordningen med det midlertidige regimet utløper ved slutten av 2023. Men selv om staten åpner lommeboken har de ikke rustet opp forvaltningen i møte med økende klimarisiko i oljenæringen og kun fire av de 58 prosjektene vil behandles av Stortinget.
Årsaken er at dagens grense for stortingsbehandling av planer for utvikling og drift (PUD) er satt til 20 milliarder kroner. Alle prosjekter under 20 milliarder kroner, er det Olje- og energidepartementet som godkjenner.
Det betyr at 54 prosjekter som utgjør over 2/3 av de totale investeringene, totalt over 280 milliarder kroner, ikke vil vurderes for klimarisiko eller behandles i Stortinget.
Når Stortinget ikke blir involvert i flere prosjekter, kan står de folkevalgte uten mulighet til å endre kurs og si nei til dårlige og ulønnsomme prosjekter. De har heller ikke mulighet til å justere oljepolitikken selv om ytre forhold tilsier at Norge bør ta en kursendring. Her er det verdt å minne om at gjennomsnittlig tid fra funn til produksjon er 16 år på norsk sokkel.
– I en tid hvor oljeinteresser stadig oftere krasjer med statens interesser og klimapolitikken, må det være Stortinget som godkjenner eller avslår planer for utbygging og drift av nye oljeprosjekter. Det må bli slutt på at milliardinvesteringer skjer utenfor demokratisk kontroll. Oljemarkedet er i rask endring og risikoen er stor. Derfor må politikerne ha ansvaret for å gi klarstempel før nye prosjekter settes i gang, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Nye olje- og gassprosjekter må søke godkjenning av OED gjennom en plan for utbygging og drift, såkalt PUD. Her utredes en rekke konsekvenser, deriblant miljøpåvirkning. Men den dekker ikke hensyn til klimarisiko eller vurderinger om hvorvidt det kan medføre at prosjekter blir ulønnsomme for staten. Dette er i strid med dommen fra Høyesterett i klimasøksmålet som fastslår at staten har både rett og plikt til å vurdere klima og miljø i planen for utbygging og drift.
I årene som kommer vil etterspørselen og oljeprisene falle, noe som kan føre til at prosjekter vil gå på store tap. Derfor er det viktig å stressteste lønnsomheten til disse feltene med fossilpriser som når 1,5-gradersmålet, og at disse beregningene gjøres tilgjengelige for det offentlige.
– Det er på høy tid at det utvikles bedre verktøy og rutiner i forvaltningen for å vurdere statens klimarisiko fra olje og gassutbygginger. Det er høy økonomisk risiko og store summer, nå må Stortinget ta ansvar for konsekvensene av det midlertidige oljeskattepakken fra 2020, og gi seg selv rom til å godkjenne eller avslå alle nye utbygginger, sier Karoline Andaur.
Kilde: https://www.norskpetroleum.no/rammeverk/rammeverkkonsesjonssystemet-petroleumsloven/