Norge må ta sitt rettferdige ansvar for klimakrisa

Rike, oljeproduserende land som Norge har et enormt ansvar for å gå foran i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Vi må også hjelpe de landene som rammes hardest av klimaendringene med å reparere skader, tilpasse seg og kutte utslipp.

Publisert 7. desember 2020

Klimarettferdighet innebærer at land som har et stort historisk ansvar for klimaproblemet, samt stor økonomisk kapasitet til å bidra, gjør en ekstra innsats for å nå målene i Parisavtalen.

12. desember fyller Parisavtalen fem år, og igjen ber FN landene om å heve sine ambisjoner for å gi verden en mulighet til å nå 1,5-gradersmålet.

13 norske organisasjoner bak to krav

13 norske organisasjoner har skrevet et brev til Erna Solberg med to krav. Vi krever at Norge:

  • Gir 65 milliarder kroner til klimatiltak som støtter fattige land i å håndtere klimaendringene.
  • Setter i gang en rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon.

Rammet av fire tropiske sykloner på én måned

Klimaendringene rammer hardest de fattigste landene, som har bidratt minst til klimakrisa.

Denne høsten er Filippinene rammet av gjentatte tropiske sykloner som har forårsaket massive ødeleggelser. På én måned rammet hele fire sykloner innbyggerne på Filippinene.

Patricia Mungcal jobber for det nasjonale rådet for kirker på Filippinene og forteller at de gjentatte syklonene har ført til sult og hjemløshet. Mange har mistet livet.

– Klimarettferdighet betyr at de landene og bedriftene som har forurenset mest, bidrar mest både ute og hjemme, sier Patricia fra Filippinene, som støtter kravene til den norske regjeringen.

Klimaendringene skaper allerede massive tap og ødeleggelser rundt om i verden. Norge må bidra til utslippskutt og tilpasning både nasjonalt og internasjonalt for å begrense fremtidig tap og skade.

Omstilling av norsk økonomi bort fra olje

Norge er at av de få landene som meldte inn nye klimamål inne fristen i februar i år. Norges ferske klimamål innebærer å kutte 50-55 prosent av utslippene innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. Målet er ambisiøst, men det skorter på gjennomføringen.

Norge vil ikke nå klimamålene verken i 2030 eller 2050. Faktisk vil vi bare være halvveis til målet i 2030, ifølge en fersk rapport fra DNV GL. Oljeinntektene vil stupe, viser den samme rapporten.

Det er på tide å omstille norsk økonomi vekk fra olje- og gassproduksjon, og satse på nye grønne næringer. Tall fra NHO og Sintef viser at det kan skapes langt over 100 000 arbeidsplasser innen grønne næringer som havvind, hydrogen, skipsfart, sirkulærøkonomi, biodrivstoff, tang og tare og bærekraftig fôrproduksjon.

Slik kan regjeringen omstille norsk økonomi

1. Ta initiativ til en kontrollert utfasing av norsk olje og gassproduksjon hvor alle nye utbygginger vurderes opp imot FNs 1.5-gradersmål.

2. Stoppe utdeling av nye oljelisenser på norsk sokkel og fjerne leterefusjonsordningen.

3. Ta initiativ til en internasjonal koalisjon for frivillige kutt i produksjon av olje og gass, samt utfasing av subsidier og bistand til fossil energi.

4. Nedsette en kommisjon for rettferdig omstilling, etter modell fra Skottland, som skal bidra til at klimapolitikken er i tråd med ILOs prinsipper om rettferdig omstilling.

5. Kartlegger risikoutsatte yrkesgrupper og kompetansebehov for det grønne skiftet og iverksette omskoleringsprogrammer.

6. Innrette CO2-avgiften og andre klimaavgifter slik at de ikke medfører utilbørlig belastning på lavinntektsgrupper eller på tvers av distrikter og folkegrupper.

Trenger en tidobling av klimastøtten til utviklingsland

Norges rettferdige bidrag til klimadugnaden er så stort, at uansett hvor mye vi kutter hjemme, må vi også bidra til utslippskutt i andre land. Norge må bidra med 65 milliarder kroner årlig til klimatiltak i utviklingsland for å hjelpe landene å kutte utslipp og tilpasse seg et endret klima, ifølge rapporten «Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement». Dette er nær en tidobling av dagens norske klimafinansiering.

Verken Parisavtalen eller bærekraftsmålene kan innfris uten at rike land som Norge finansierer klimatiltak i utviklingsland. Behovet kan ikke dekkes av bistandsmidler alene. Derfor må vi tenke nytt om hvordan midlene kan skaffes til veie. Ved å avskaffe klimafiendtlige ordninger og øke klimavennlige avgifter er det fullt mulig å skaffe til veie 65 milliarder kroner, ifølge en fersk rapport fra Kirkens Nødhjelp.

Klimarettferdighet nå

Norge har tjent seg rik på olje og gass. Nå må vi omstille økonomien for å henge med i overgangen til fornybarsamfunnet. Og vi må bruke av vår rikdom til å hjelpe sårbare land med å handtere klimaendringene - det er vårt rettferdige ansvar. Norge må handle nå, før det er for seint.

Slik kan Norge skaffe penger til klimatiltak i utviklingsland

1. Øke CO2-avgiften til 2000 kr/tonn i 2030, i kombinasjon med å halvere deler av de grønne subsidieordningene (16 milliarder kr i året).

2. Avskaffe den korte avskrivningstiden og høye rentefradrag i oljeskattesystemet. I dag dekker staten 91 prosent av kostnadene ved petroleumsselskapers investeringer (16 milliarder kr).

3. Innføre en klimaavgift på produksjonen av olje på 500 kr/tonn (5-6 milliarder kr i året).

4. Innføre et klimaelement i merverdiavgiften på ett prosentpoeng økning (17 milliarder k årlig).