Naturrettssaken i Høyesterett er over

Naturrettssaken handler om hvorvidt truede arter i Norge faktisk har den rettssikkerheten som følger av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

– Det har vært interessante og lærerike dager i Høyesterett. Fra vårt ståsted mener jeg vi har veldig gode argumenter som viser at norsk ulveforvaltning bryter med både Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Vi har gått til søksmål mot staten for hvordan de forvalter ulven, og hvordan forvaltningen tolker lovverket. Det blir spennende å se hva Høyesterett lander på, for denne dommen vil få konsekvenser for alle truede arter i Norge i årene framover, sier Karoline Andaur.

Hun peker på at kjernen i saken er om myndighetene, gjennom å skyte ulvebestanden ned til et politisk bestemt bestandsmål, i praksis bryter med lovverket som skal sikre levedyktig bestander.

– Dette handler om jus, ikke om politikk. Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven er der nettopp for å sikre at truet natur har et vern mot skiftende politiske oppfatninger og signaler. Og det er jo nettopp det som er formålet med lovverket og våre folkerettslige forpliktelser, sier Andaur.

Statens argumentasjon i rettssaken viser hvorfor saken er så viktig å ta til Høyesterett.

– Det skal være tungtveiende grunner for å tillate felling av en fredet og kritisk truet art som ulv. Felling skal være unntaket, ikke hovedregelen. Slik det er nå, åpner forvaltningen for at en stor andel av bestanden kan skytes hvert år. Samtidig lener staten seg på at Sverige tar ansvar for den store hovedandelen av den felles bestanden. Dette er ikke greit, og vi mener at det strider med våre nasjonale forpliktelser.

Det er ulemper med å ha ulv og andre store rovdyr i norsk natur. Det er en av de viktige grunnene til at de er vernet. Hvis ikke det hadde vært noen negative sider ved rovdyr, ville det heller ikke vært noe behov for å verne dem. Denne saken gjelder nettopp hva dette vernet innebærer av forpliktelser for staten.

Karoline Andaur reagerte også på påstanden om at Artsdatabankens Rødliste for arter, som kategoriserer ulven som kritisk truet, ikke er relevant for å vurdere hvor mye ulv som lovlig kan skytes:

– Staten mener altså at det er riktig at rødlisten brukes for å vurdere hvor alvorlig det er når én enkelt ulv felles ulovlig, men samtidig at den ikke er relevant når staten åpner for omfattende jakt på flere titalls ulv hvert år, inkludert hele familiegrupper. Rødlisten er den mest faglige og grundige vurderingen vi har av artenes tilstand i Norge. Hvis ikke den skal ha betydning for forvaltningen av våre truede arter – hva er da poenget med å ha en rødliste?

Dommen fra Høyesterett er ventet i slutten av april.