I mars avgjorde Donald Trump at det var fritt fram for bedrifter og industri i USA å forurense og slippe ut miljøgifter så lenge koronakrisen pågår. Det er ikke lenger krav om å måle eller rapportere forurensende utslipp, og heller ingen straffeoppfølging i etterkant.
I Brasil har avskogingen av Amazonas eksplodert siden den globale pandemien startet, og er det høyeste den har vært på over ti år, ettersom staten har redusert tilsynet i regnskogen under krisen. Samtidig jobber president Bolsonaros regjering målbevisst for å svekke miljølovgivningen i landet ytterligere. Dette gjør han i håp om at lovgivningene som vil gjøre det enda enklere å hogge ned regnskogen, vil gå under radaren nå som pressen og befolkningen er distrahert av koronakrisen.
Også i Norge viser det seg at koronakrisen har medført at viktige miljøsaker drukner i støyen, at politikere ser sitt snitt til å få gjennom lovendringer som ellers ikke ville gått upåaktet hen.
– Det går under radaren at det lempes på naturens beskyttelse, og lovendringer med potensielt store negative konsekvenser for naturens rettssikkerhet har knapt fått oppmerksomhet. Dette bekymrer oss, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
I skyggen av unntakstilstanden, med stor saksbelastning på Stortinget og medienes oppmerksomhet rettet mot koronakrisen, har det denne våren kommet flere forslag som vil svekke naturens rettssikkerhet.
Ikke bare planlegger regjeringen i det stille å åpne for økt utbygging i utmark, inkludert strandsona – det presses jevnlig på for liberalisering av motorferdsel i utmarka.
Natur tapes bit for bit.