Naturen under radaren

Når koronakrisen dominerer politikk og media, har vi et ekstra ansvar for å passe på at naturens beskyttelse ikke svekkes.

Publisert 3. juni 2020

To ulvevalper

I mars avgjorde Donald Trump at det var fritt fram for bedrifter og industri i USA å forurense og slippe ut miljøgifter så lenge koronakrisen pågår. Det er ikke lenger krav om å måle eller rapportere forurensende utslipp, og heller ingen straffeoppfølging i etterkant.

I Brasil har avskogingen av Amazonas eksplodert siden den globale pandemien startet, og er det høyeste den har vært på over ti år, ettersom staten har redusert tilsynet i regnskogen under krisen. Samtidig jobber president Bolsonaros regjering målbevisst for å svekke miljølovgivningen i landet ytterligere. Dette gjør han i håp om at lovgivningene som vil gjøre det enda enklere å hogge ned regnskogen, vil gå under radaren nå som pressen og befolkningen er distrahert av koronakrisen.

Også i Norge viser det seg at koronakrisen har medført at viktige miljøsaker drukner i støyen, at politikere ser sitt snitt til å få gjennom lovendringer som ellers ikke ville gått upåaktet hen.

– Det går under radaren at det lempes på naturens beskyttelse, og lovendringer med potensielt store negative konsekvenser for naturens rettssikkerhet har knapt fått oppmerksomhet. Dette bekymrer oss, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

I skyggen av unntakstilstanden, med stor saksbelastning på Stortinget og medienes oppmerksomhet rettet mot koronakrisen, har det denne våren kommet flere forslag som vil svekke naturens rettssikkerhet.

Ikke bare planlegger regjeringen i det stille å åpne for økt utbygging i utmark, inkludert strandsona – det presses jevnlig på for liberalisering av motorferdsel i utmarka.

Natur tapes bit for bit.

Dystre eksempler

Arbeiderpartiet har foreslått å endre Naturmangfoldloven slik at det skal bli lettere å skyte de fire store rovdyrene så snart de er over det vedtatte bestandsmålet.

I praksis ber Ap om at bestandsmålet skal lovfestes som et maksimumsmål. Men i biologisk forstand er bestandsmålet et minstemål, ment å hjelpe truede arter til å bli livskraftige igjen. Konsekvensen er at ulven forblir kritisk truet og de andre rovdyrene sterkt truet, i overskuelig fremtid.

I en tid der FN har erklært naturkrise er det spesielt å se at Arbeiderpartiet som styrte regjeringen både da naturmangfoldloven trådte i kraft og da Bernkonvensjonen om naturmangfold ble underskrevet, nå legger fram forslag som risikerer å bryte samme konvensjon.

Norge skal ha både levedyktige bestander av rovdyr, og en livskraftig beitenæring. Istedenfor å fokusere ensidig på å holde rovdyrbestandene på så lavt nivå som mulig, burde Arbeiderpartiet og regjeringspartiene heller fokusere på hvordan Norge best kan nå den tosidige målsettingen, og øke de konfliktdempende tiltakene i områdene hvor rovdyra lever.

Fremskrittspartiet har hatt hele sju forslag til hvordan rovviltforvaltningen bør endres, ikke minst har partiet fått Stortingsflertallet med på å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med "... et konkret forslag til endringer i naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c, som uttømmer handlingsrommet etter Bernkonvensjonen for å ta hensyn til andre offentlige interesser av vesentlig betydning, herunder en klar forståelse av at å føre en forvaltning av ulv i tråd med Stortingets fastsatte bestandsmål er en slik offentlig interesse."

Ørn i svevet

Uthuling av nødvergeparagrafen

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF, samt Frp og Senterpartiet stemte i dag for Arbeiderpartiets forslag om at rovdyr kan avlives når “... det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.” Dette er nødvergeparagrafen hvis formålet er å tillate å avlive vilt når det må anses påkrevd for å avverge skade.

Det er en med andre ord en absolutt paragraf som slår inn i et verst tenkelig scenario. Nødvergeparagrafen er ingen åpning for å kunne felle rovdyr som tilfeldigvis befinner seg i et område med beitedyr.

Det å innlemme ’umiddelbart forestående angrep’ i paragrafen uthuler både nødvergebestemmelsen og ikke minst den generelle fredningsbestemmelsen. Den pålegger allmennheten å skulle ha inngående kunnskap til ulike rovviltarters adferd og mulige byttedyr.

Ved å innlemme skjønn og krav om kunnskap på denne måten vil man åpne for mistolkninger, misforståelser, og i verste fall misbruk, av bestemmelsen som kan resultere i at rovdyr og rovfugler som ikke utgjør noen fare skytes under påskudd av nødverge, ene og alene fordi de befant seg på feil sted til feil tid – uten at dette kan etterprøves i etterkant. Norske rovdyr og rovfuglers rettsbeskyttelse svekkes betydelig med denne endringen av nødvergeparagrafen.

Stortinget vedtok også i dag å avvise regjeringens forslag om å opprette en uavhengig rovdyrklagenemnd samt å opprette færre og større rovviltregioner.

– Hadde dagens rovviltnemnder fungert etter intensjonen ville ikke en roviltklagenemnd vært nødvendig. Rovviltnemndene er utnevnt til å drive nasjonal forvaltning fri for partipolitiske agendaer. Likevel ser vi at enkelte rovviltnemnder bruker nemndene som arenaer for politiske omkamper, og således driver konfliktnivået stadig høyere, sier Karoline Andaur

– Vi har forståelse for de lokale utfordringene som oppleves av folk som lever tett på rovdyr, og WWF mener at det må være dialog mellom alle parter for å bidra til å dempe konfliktnivået. Men naturens rettssikkerhet er regjeringens ansvar. WWF forventer at regjeringen er seg sitt ansvar bevisst, og gjør en tydelig innsats for å stanse det omfattende tapet av natur som vi nå er vitne til.