Statsbudsjett: naturen taper og omstillingen går for tregt

I Statsbudsjettet for 2023 må regjeringen håndtere kriser som krigen i Ukraina, energikrisen og økende ulikhet, samtidig med klima- og naturkrisen.

Det er bra med klimabudsjett og økte midler til enøk og grønt skifte, men Stortinget må reversere kuttet i naturvern i Norge og øke bistandsbudsjettet.

– Regjeringen hevder de har anerkjent naturkrisen, men dette gjenspeiles ikke i budsjettforslaget. I stedet foreslås dramatiske kutt i midlene til natur. Regjeringen tar ikke naturkrisen, og dermed heller ikke klimakrisen, på alvor, sier assisterende generalsekretær i WWF, Else Hendel.

Regjeringen gjør dype kutt i naturvernet og foreslår 235 millioner mindre til skogvern enn i 2022.

– Skogen er den mest artsrike naturen i Norge, og styrking av skogvernet er avgjørende for å stoppe det pågående tapet av natur. På tross av dette mer enn halverer regjeringen midlene til frivillig skogvern. Dette er dramatisk for de skogeiere som vil verne, for artene som lever der, og for alle naturgodene skogen leverer og som vi avhenger av, sier Hendel.

Hun minner om at Norge internasjonalt har stilt seg bak et mål om å verne 30 prosent av land og hav i verden innen 2030.

– Da kan vi ikke nøye oss med vekslepenger til naturvern her hjemme. Naturtiltak utgjør en ekstremt liten del av budsjettet fra før, sier hun.

– Norge har både mulighet og ansvar til å bidra til å verdens investeringsbehov for å nå bærekraftsmålene. Det er skuffende å se at regjeringen kun vil bidra med 0,75 prosent av BNI, noe som gjør bistand til en av de laveste prioriteringer i budsjettet. Dette kan umulig være i tråd med et rettferdig omfordelingsbudsjett som regjeringen hevder, sier Else Hendel.

Klimaendringer og tap av natur er direkte årsaker til en reduksjon av nasjonalprodukt i flere av verdens fattigste land.

Norsk utviklingsbistand er stadig viktigere for å motvirke de eskalerende konsekvensene og kostnadene ved de økende klimautfordringene og de menneskeskapte natur- og miljø-ødeleggelsene.

– Regjeringen fortjener ros for å ha laget et klimabudsjett. Det har WWF jobbet for i over ti år. Klimabudsjett gjør politikken konkret, det blir synlig hvilke beslutninger som bør prioriteres fordi de gir utslippskutt og hvilke vi må styre unna fordi de vil øke utslippene, sier Hendel.

Det er også positivt at klimaprossessen skal følge budsjettkalenderen. Det må bli slik at hvis noen får slippe ut mer enn budsjettet tillater, må andre kutte tilsvarende for at vi skal nå klimamålene.

Samtidig er det skuffende at klimasatsordningen ikke videreføres.

Klimakur2030 understreket viktigheten av klimatiltak på kommunenivå for å klare å nå de norske klimamålene, og klimasats har vært et viktig verktøy for å gjennomføre klimatiltak for mange kommuner.

Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen ikke vil videreføre satsingen i budsjettet for 2023.

– Endelig satser regjeringen på energieffektivitet, men ikke nok. Vi trenger langt mer kraftfulle tiltak knyttet til energiøkonomisering og egenproduksjon av strøm. Målet for strømsparing er for lite ambisiøst og tiltakene må styrkes kraftig, sier Hendel.

– For å lykkes trengs betydelige økninger i tilskudd fra Enova til husholdninger, og her er det altfor lite kraft i regjeringens budsjettforslag. All energi vi sparer hjelper ikke bare klima og natur, det reduserer også strømregningene og bidrar til å senke presset på strømprisen.

– Det er flott at regjeringen vil satse på styrket saksbehandlingskapasitet og kunnskapsoppbygging om havvind. Men for å få opp farten for havvind som bygges på naturens premisser, og plassering der de gjør minst skade på naturmangfold og økosystemer, haster det med helhetlig naturkartlegging, sier Hendel.

Regjeringen har satt av 30 millioner kroner til grunnundersøkelser av områdene som er allerede åpnet for havvind, og understreker at dette er viktig for å velge plassering av vindkraftverkene innenfor utlysningsområdene, men undersøkelsene skal kun dekke bunnforhold og geologi.

Skal regjeringen oppfylle Stortingets vedtak om å «sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind», må de også avsette midler for undersøkelser av biologi og økosystemer.

Les mer om hva WWF mener om satsningen på havvind i regjeringens forslag til statsbudsjett her.

Regjeringen kutter om lag 40 millioner kroner i bistandsbudsjettet til innsatsen for bærekraftige hav og arbeid mot marin forsøpling. Dette svekker innsatsen globalt, samtidig som plastproblemet øker drastisk.

Kutt i den norske innsatsen er også et svært negativt signal til resten av verden rett før det første forhandlingsmøtet for den nye plastavtalen.

Norge har posisjonert seg selv som en leder i disse forhandlingene og burde bruke anledningen til å annonsere en opptrapping og mer langsiktig global innsats.

– Regjeringen virker å tro at plastforsøpling er et minkende problem, men realiteten er snarere tvert imot. Plastproduksjon og forsøpling av naturen og havet øker. Da er det håpløst å redusere midlene til tiltak mot marin forsøpling både i Norge og i resten av verden gjennom et redusert bistandsbudsjett, sier Else Hendel.

I tillegg kuttes den nasjonale støtteordningen for tiltak mot marin forsøpling hos Klima- og Miljødepartementet med rundt 20 millioner.

Både frivillige og kommuner i Norge sliter allerede med å møte de utfordringene med opprydning og forebyggende tiltak for å redusere plastforsøplingen.

Dette krever en opptrapping av innsatsen både lokalt og nasjonalt. I stedet får vi et kutt i en svært effektiv ordning som spesielt vil ramme distriktskommuner og frivillige organisasjoner.

Det er skuffende at en statsminister som gir uttrykk for å være så opptatt av hav ikke leverer et budsjett for oppfølging av sitt eget havpanels anbefalinger for en bærekraftig havøkonomi, mener Hendel.

– Å bevilge 45 millioner kroner til geologisk kartlegging av petroleum og mineralressurser på havbunnen er en feilinvestering og i strid med rådene fra havpanelet. Disse ressursene kan vi ikke utnytte hvis vi skal holde oss innen planetens tålegrense. Når regjeringen sier at natur og klima skal være ramme for all politikk, burde dette være et enkelt budsjettkutt for regjeringen, sier Else Hendel.

I tillegg er det foreslått kutt på 40 millioner kroner på bistandsbudsjettet til innsatsen for bærekraftige hav.

WWF hadde også sett at det ble satt av mer penger til restaurering av Oslofjorden i budsjettet.

– 20 millioner er ikke nok til å gjenoppbygge økosystemene i Oslofjorden og Skagerrak. Her hadde vi forventet en større satsing for å sikre befolkningen naturopplevelser og økosystemtjenester, sier Hendel.