Naturen glemt i revidert statsbudsjett

– Nå har regjeringen hatt flere måneder på seg til å se på tallene. Vi forventet at det reviderte nasjonalbudsjettet fikk en mye sterkere miljøprofil og gjenspeilet regjeringens løfte om at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Det skjedde ikke. Nok en gang viser regjeringen at de ikke setter klima og natur høyt nok på prioriteringslista, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Endringene i det reviderte statsbudsjettet innebærer flere kutt. Arbeidet med blant annet bistand, skogvern og naturrestaurering blir berørt.

– Slike nedprioriteringer vil bare føre til voksende problemer i framtiden. Vi vil oppfordre Stortinget på det sterkeste til å først reversere kuttene som berører klima og natur, og deretter fokusere på hvordan vi kan få mer natur og mindre utslipp, sier Andaur.

Skogvernbudsjettet er foreslått redusert med 50 millioner kroner, men pengekassa er allerede bunnskrapt, og mange skogeiere står i kø for å verne skogene sine.

– Dette er dramatisk. Reduksjon i bevilgningene vil gi en enda større opphopning av områder som er tilbudt til vern, men som staten ikke har råd til å betale erstatning for. Skogvernet er avhengig av frivillighet hos grunneiere, og vi er nå oppriktig redd for at enda lengre kø vil gjøre at skoger som kunne vært vernet heller blir hogd, sier Andaur.

Stortinget har vedtatt å verne ti prosent av skogen i Norge innen 2030. Til tross for dette er kun 3,8 prosent av den produktive skogen vernet i dag.

– Med dagens tempo vil ikke Norge nå målet om ti prosent vern av skog før om tretti år, og da er det antageligvis for sent for mange av våre mest verdifulle skoger. Det sier seg selv: skogvernet trenger mer midler, ikke mindre.

Det blir også 20 millioner mindre til restaurering av myr og våtmark som er viktige både for naturmangfoldet og karbonlagringen. Det er heller ikke avsatt nye midler til restaurering av andre naturtyper.

Istedenfor å fortsette å prioritere Norges langsiktige bistandsforpliktelser, også til fornybar energi, bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kutter regjeringen hele fire milliarder kroner i bistandsbudsjettet.

– Omdisponeringen som regjeringen legger opp, gir et inntrykk av at det er brukt et skjønn som går utover det som er hensikten med OECD sine anbefalinger. Særlig når denne posten utgjør hele 12,9 prosent av det totale bistandsbudsjettet, sier Andaur.

Bevilgningen til bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling kutte med 96 millioner kroner. Reduksjonen vil ha konsekvenser for den internasjonale innsatsen mot fiskerikriminalitet, for havbaserte klimaløsninger og arbeidet med marin forsøpling.

– Det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling har vært helt avgjørende for å starte prosessen med en ny global avtale mot plastforsøpling. Det er bekymringsfullt at regjeringen foreslår å kutte denne bevilgningen på samme tid som forhandlingene av avtalen skal starte. Dette vil undergrave det norske lederskapet for en ambisiøs avtale og ramme folk i utviklingsland.

Norge har også lenge hatt en ledende rolle i arbeidet med å stoppe avskoging i regnskogsland. Nå skal potten til det norske klima- og skogsinitiativet kuttes med hele 300 millioner kroner.

– Det at regjeringen foreslår et så stort kutt i et år da vi ser rekordhøye avskogingstall i flere regnskogsland, er kritikkverdig. Dette berører særlig Amazonasregionen der mange land sliter økonomisk som følge av pandemien og inflasjon.

Regjeringen vil igangsette kartleggingsprosessen på havvind gjennom å tildele 65 millioner til grunnundersøkelser. I tillegg foreslår de en bevilgning på ti millioner kroner til Havforskningsinstituttet for å kartlegge hvordan eksisterende og nye næringer påvirker hverandre og økosystemene.

– Det er bra at det settes av midler til nødvendige grunnundersøkelser, men å kun fokusere på geologi og bunnforhold, og utelate biologi og økosystemer, er ikke nok. Hele potten burde legges til Mareano, som har helhetlig kunnskap og erfaring med både bunnforhold, geologi, natur og miljø, sier Andaur og legger til:

– Ti millioner for å kartlegge konsekvenser av havvind for fiskeriene er også positivt, men heller ikke nok til å sikre at fiskeri og resten av naturen ivaretas. Det bør samtidig settes av midler til fullstendige naturkartlegginger. Vi kan ikke ta beslutning på plassering av havvindanlegg uten å kartlegge naturen først. I tillegg må vi ha marine arealplaner som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.