Mye må rettes i statsbudsjettet

Regjeringens forslag til statsbudsjett er langt unna det som må til for å løse klima- og naturkrisen. WWF ber den nye regjeringen om å ta ansvar og rydde opp.

Publisert 12. oktober 2021

– Dette er året hvor natur og klima virkelig burde stå øverst på prioriteringslisten. Alarmen har gått for lenge siden, og vi har dårlig tid til å kutte utslipp og få på plass politikk som gir oss mer natur. Dette budsjettet er dessverre langt unna det som må til for å løse klimakrisen og naturkrisen, og den nye regjeringen får mye å rette på, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Skjevheter i den grønne omstillingen

Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett er for svakt på grønne omstillingstiltak. Regjeringens fem milliarder til omstilling og klimakutt er småpenger sammenlignet med oljeskattepakken fra 2020 som vil koste staten 30 milliarder kroner. Regjeringen vil bruke 3,9 av de grønne omstillingsmilliardene på CO2-fangst og lagring på sokkelen. Det legges ikke opp til noe tilsvarende storsatsning på hverken havvind eller grønt hydrogen.

– Dette illustrerer skjevheten i den grønne omstillingen, hvor oljenæringen i dag er hovedmottaker av støtte. Den nye regjeringen må løfte blikket fra forskningssentre og pilotprosjekter og satse skikkelig på havvind og grønt hydrogen. De kan få penger til en satsing ved å innføre en omstillingsavgift på oljeproduksjon. En avgift på 100 kroner per fat kan gi staten 34 milliarder i nye inntekter, som bør øremerkes til reelle grønne omstillingstiltak, sier Andaur.

Viktige tiltak som sirkulærøkonomi mottar kun 30 millioner kroner, mindre enn en symbolsk sum som skal følge opp en av de viktigste komponentene av det grønne skiftet. Energieffektivisering og tiltak i husholdninger bevilges heller ikke midler, til tross for stortingets mål om 10TWh energisparing i 2030.

Altfor svakt på naturvern

Budsjettet som er lagt frem kommer heller ikke til å bidra til å løse naturkrisen.

– Budsjettet er en oppskrift på fortsatt nedbygging, og altfor svakt på naturvern og restaurering. Istedenfor å innføre en ny naturavgift på alle utbygginger i naturen, vil Solberg-regjeringen vurdere en slik avgift bare for noen særlig viktige våtmarkstyper. Her må den nye regjeringen øke ambisjonsnivået. Vi trenger et skikkelig løft for naturen, både internasjonalt og i Norge, sier Andaur.

I skogbruket satser Solberg-regjeringen på såkalte klimatiltak som tettere planting og gjødsling. Disse vil gå hardt utover naturmangfoldet, mens klimafordelene på lang sikt er usikre.

– Vi mener at den nye regjeringen må vri satsingen til å la trærne stå lenger før de hogges, innføre en ny støtteordning for fleraldersskogbruk og øke bevilgningen til skogvern. Norske skogeiere står i kø for å få vernet skogene sine, da må miljømyndighetene stille opp med rask og rettferdig erstatning, sier Andaur.

Trenger mer til forskning på dyphavet

Mange norske hav- og kystområder er under stadig økende press – både fra eksisterende aktiviteter og nye. Men heller enn å styrke forskning på livet i havet foreslår Solberg-regjeringen å kutte i midler til bestandsforskning hos Havforskningsinstituttet. Regjeringen har imidlertid satt av 67 millioner kroner til kartlegging av mineraler og petroleumsressurser på havbunnen.

– I en tid der konfliktnivået langs kysten og på havet øker må kunnskap om det som er livsgrunnlaget for oss alle, nemlig naturen, styrkes. Da passer det dårlig med kutt i budsjettene til Havforskningsinstituttet. Et sted Jonas Gahr Støre kan hente penger til havforskning umiddelbart er å ta de 67 millioner kronene som er satt av til kartlegging av havbunnsmineraler og petroleumsressurser i budsjettet til Olje- og energidepartementet og heller bruke disse til å kartlegge og forstå den viktige naturen i et område vi kjenner særdeles dårlig – nemlig dyphavet, sier Andaur.

Økt støtte til klimafinansiering

Bistandsbudsjettet foreslås økt med 3,8 milliarder kroner til 41,9 milliarder. Den avtroppende regjeringen holder løftet om at minst én prosent av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand.

– Det er bra at bistandsbudsjettet økes. De øker også støtten til klimafinansiering, men vi er langt unna vår rettferdige andel på 65 milliarder kroner, sier Andaur.

Kutt i arbeid mot plast i havet

I forslaget til statsbudsjett er bistandsprogrammet for å stanse marin forsøpling redusert med 80 millioner kroner. Norge har tidligere vært en pådriver for global innsats på området og har en viktig posisjon internasjonalt, men ambisjonene har blitt betydelig nedprioritert år for år.

WWF krever at en ny regjering har helt andre ambisjoner for Norges internasjonale bidrag til kampen mot plast i havet og forventer at Stortinget og den nye regjeringen mer enn reverserer kuttet som Solberg-regjeringen foreslår.

– Det vil føre til at viktig arbeid for å stanse de enorme forsøplingsproblemene i utviklingsland stopper opp. Det vil både ramme verdifull natur og sårbare kystsamfunn i utviklingsland, og sende et veldig dårlig signal til andre lands myndigheter. Akkurat nå ber Norge andre land om å forplikte seg til økt innsats i en ny global avtale. Den nye regjeringen må sørge for at budsjettet og budskapet henger sammen, sier Andaur.