Innlegget ble publisert i Nationen 23. juli 2020.
Krisepakken er øremerket de «ulønnsomme» hogstene, altså hogst i bratt eller utilgjengelig terreng som normalt ikke ville blitt gjennomført. Dessverre omfatter beskrivelsen «bratt eller utilgjengelig terreng» det lille vi har igjen av gammelskog eller naturskog. Når man i utgangspunktet hadde en ypperlig mulighet til å få på plass tilskudd til å drive skogbruk på naturens premisser, har regjeringen i stedet øremerket pengene til naturskadelige tiltak.
50 millioner til sysselsetting i skognæringen kunne vært en god investering i fellesgoder. I stedet mister vi fellesverdier. Vi ønsker å ivareta gammelskogen og artene som avhenger av den, samt alle de andre naturgodene som denne skogen gir oss. Det er forståelig at man for skognæringen, som i andre næringer, ønsker å legge til rette for mer aktivitet i en økonomisk utfordrende tid.
Samtidig mener vi at midlene i krisepakken aldri skulle ha gått til naturskadelige tiltak, når de heller kunne ha blitt brukt til å lede skog-Norge i en mer naturvennlig retning, med formål som tjener fellesskapet og bidrar til fellesgoder. Sabima, WWF, Naturvernforbundet og Norsk Botanisk Forening mener dette enkelt kan gjøres ved å prioritere tre ulike tiltak: