Krisepakken til skogbruket øremerkes naturskadelige tiltak

Innlegget ble publisert i Nationen 23. juli 2020.

Krisepakken er øremerket de «ulønnsomme» hogstene, altså hogst i bratt eller utilgjengelig terreng som normalt ikke ville blitt gjennomført. Dessverre omfatter beskrivelsen «bratt eller utilgjengelig terreng» det lille vi har igjen av gammelskog eller naturskog. Når man i utgangspunktet hadde en ypperlig mulighet til å få på plass tilskudd til å drive skogbruk på naturens premisser, har regjeringen i stedet øremerket pengene til naturskadelige tiltak.

50 millioner til sysselsetting i skognæringen kunne vært en god investering i fellesgoder. I stedet mister vi fellesverdier. Vi ønsker å ivareta gammelskogen og artene som avhenger av den, samt alle de andre naturgodene som denne skogen gir oss. Det er forståelig at man for skognæringen, som i andre næringer, ønsker å legge til rette for mer aktivitet i en økonomisk utfordrende tid.

Samtidig mener vi at midlene i krisepakken aldri skulle ha gått til naturskadelige tiltak, når de heller kunne ha blitt brukt til å lede skog-Norge i en mer naturvennlig retning, med formål som tjener fellesskapet og bidrar til fellesgoder. Sabima, WWF, Naturvernforbundet og Norsk Botanisk Forening mener dette enkelt kan gjøres ved å prioritere tre ulike tiltak:

Invasive fremmede treslag, som sitkagran og vrifuru med svært høy risiko på Fremmedartslista 2018, er både en fare for norsk natur og ressurskrevende og kostbare å fjerne. Dette er arter som sprer seg lett og som utkonkurrerer våre norske arter der de vokser.

Det er i hovedsak langs kysten fra Rogaland til Troms hvor utfordringene med disse fremmede treslagene er størst. De samme områdene har verdifull løvskog, et rikt kulturlandskap preget av truede naturtyper som kystlynghei, naturbeitemark, slåttemark og ikke minst de mange kulturminnene som er spredt i landskapet. Her står vi i fare for å miste store natur- og kulturverdier.

Områdene hvor de fremmede treslagene har spredt seg, vil i de fleste tilfeller omtales som «utilgjengelige områder», fordi de ofte er plantet på øyer eller i områder med mye bratt terreng. Her kan midlene fra krisepakka utgjøre en stor positiv forskjell for hogst av trær fordi de gamle tilplantingene ellers er ulønnsomme å hogge. Behovet for denne typen tilskudd er stort. Hele krisepakka, og mer til, kunne vært brukt til dette tiltaket alene, og fortsatt ville det vært flere feilplantede trær å ta av.

Flatehogst er et dramatisk inngrep i skogøkosystemet som påvirker svært mange arter. I mange tilfeller vil et skogareal som har vært flatehogd være et forringet økosystem, der både arter har forsvunnet og økosystemfunksjoner er svekket. Stortinget har vedtatt at 15 prosent av forringede økosystemer skal restaureres, og dette må også gjelde flatehogd skog. Vi må derfor øke andelen lukka hogster, og det er mulig med god lønnsomhet på slik hogst langt flere steder enn der det utføres i dag.

Omlegging fra flatehogst til lukka hogst, for eksempel gjennom riktig type ungskogpleie, kan imidlertid ha en kostnad for skogeier. Her kan og må staten opprette tilskudd som gjør dette lønnsomt. Krisepakketiltak er som skapt for å få fart på en slik omlegging.

Edelløvskog er skog dominert av varmekjære og ofte næringskrevende løvtrær slik som eik, lind, spisslønn og hassel. Dette er en av de rikeste naturtypene når det kommer til naturmangfold. Edelløvskogen er hjemmet til mange sjeldne og sårbare arter – dyr, planter, lav og sopp som ikke kan overleve andre steder. Dessverre er edelløvskogen i Norge i ferd med å forsvinne. Den er oppsplittet, og trues av nedbygging, oppdyrking og tilplantning med andre treslag. Den skandinaviske edelløvskogen fantes opprinnelig i et sammenhengende belte langs kysten fra Oslofjorden til Trøndelag, og en restaurering av disse områdene er fortsatt aktuelt og et godt tiltak for krisepakkemidlene.

TransForest, et norsk-svensk forskningsprosjekt, har sett på potensialet for å restaurere de skandinaviske edelløvskogene – og resultatene var lovende! Ved plukkhogst eller tynning av bartrær og fjerning av busker kan edelløvskogene forholdsvis effektivt tilbakeføres. Holdningene til slike tiltak var også gode blant skogeiere de snakket med, men det forutsatte at det fantes økonomiske virkemidler som muliggjorde tiltakene. Det har vi nå med denne krisepakken.

Krisepakken, slik den er utformet nå, kan gi svært negative konsekvenser for naturmangfoldet. Vi har i prosessen fram til krisepakkens retningslinjer ble vedtatt gitt innspill til hvordan de økonomiske insentivene kunne innrettes så miljøriktig som mulig, men Landbruks- og matdepartementet har ikke lyttet. Vi mener det er uheldig at friske midler i krisepakken ikke heller kan bidra til å lede skogbruket i en mer naturvennlig retning. Særlig når halvparten av våre truede arter på rødlista har skogen som levested og mange naturtyper i skog står på rødlista for naturtyper. Norge har internasjonale forpliktelser til å bevare arter og natur, både gjennom vern og restaurering.

Landbruks- og matdepartementet har derfor et svært viktig sektoransvar for å bidra til bevaring av naturmangfold og utvikling av et mer bærekraftig skogbruk som sikrer internasjonale forpliktelser og nasjonale miljømålsettinger. Også Klima- og miljødepartementet må i større grad bidra til å gjøre skogbruket mer miljøvennlig, ikke minst ved å forsterke arbeidet med restaurering og bevaring av arter og naturtyper i skog. Krisepakkemidler som gis, med formål om å opprettholde aktivitet i næringen, må derfor bidra til å nå disse målene, ikke svekke dem.

Vi håper disse tre tiltakene for å opprettholde aktivitet i skognæringen på, som samtidig bidrar til fellesgoder og styrker fellesverdier, blir prioritert når tilskuddet fordeles. Tenk gjerne tre, men ha også flere tanker i hodet samtidig.

Sverre Lundemo, seniorrådgiver WWF
Christian Steel, generalsekretær i Sabima
Arnodd Håpnes, fagleder Naturvernforbundet
Anders Gunnar Helle og Jeanette Viken, Norsk Botanisk Forening