Oljeblind klimakur

Miljødirektoratet leverer en utredning med gode tallfestede tiltak for å kutte norske utslipp. Men hopper på bestilling over vårt største bidrag til klimaendringene.

Publisert 3. februar 2020

En oljeplattform bygges på land.
Klimakur 2030 tallfester potensielle norske utslippskutt andre steder enn i oljen og kraftkrevende industri.

Mindre matsvinn, mer plantebasert kost/fisk, karbonfangst, økt karbonbinding, og nullvekstmål for biltransport. Det er noen av tiltakene på listen miljødirektoratet leverte den siste uka i januar under navnet «Klimakur 2030».

I alt har direktoratet kommet fram til 60 tiltak som vil kunne kutte utslippene med 40 millioner tonn i tiårsperioden 2021-2030, dersom de innføres nå. Det er opp til regjering og Stortinget å omsette dette arbeidet til ambisiøs og effektiv politikk som omstiller Norge.

WWF Verdens naturfond jubler over tallfestingen av mulige utslippskutt. Klimakur viser at vi kan halvere utslippene. Men forslagene alene gjør ingenting. De må overføres til reell politikk. Og det må skje raskt! Det vil kreve at hele regjeringen er med på jobben for å skape den omstillingen vi trenger for å bli et lavutslippssamfunn.

Green Deal

Vi er i en klimakrise, og det er på høy tid at vi slutter å krangle om hvorvidt vi skal gjennomføre klimatiltak i Norge eller ikke. Et bredt klimaforlik er bra hvis alle politikerne legger ambisjonsnivået høyt, blir enige og gjennomfører politikken. Resultatene vil vi se i et klimaforlik og i høstens klimabudsjettering i Statsbudsjettet.

Det er viktig å gå fra generelle mål om kutt, til konkrete forslag på hvor de kan tas. Sånn sett er utredningen et skritt i riktig retning. Men WWF savner en mer helhetlig og tverrgående tilnærming.

Regjeringen bør hente inspirasjon fra EU-kommisjonen, som gjennom Green Deal har omfavnet omstillingen av Europa som et stort politisk verksted der det tenkes nytt på tvers av sektorer, og der alle lederne i kommisjonen er samstemte.

Hva koster utslippskutt?

I klimakuren finnes det forslag som kutter utslipp for alt fra 0 til 1500 kroner per tonn CO2. Det finnes forslag med høye barrierer og politisk kostnad, og forslag som vil være langt enklere å gjennomføre. Det finnes forslag som krever gjennomgripende omlegging, og forslag som nesten ikke vil merkes.

Men prisen kan ikke være det eneste vi måler. Alternativet til kostnaden ved kutt, er kostnaden ved ikke å gjennomføre klimapolitikk som fungerer. Både i form av en svekket norsk posisjon i verden om vi ikke bidrar, og i form av de enorme kostnadene ved å tilpasse oss et drastisk endret klima.

Setter vi kuttkostnadene opp mot alternativet er det åpenbart at vi ikke kan sette økonomisk vekst som forutsetning for å gjennomføre helt nødvendige tiltak, slik som regjeringen nå signaliserer. Hvis alle lever som nordmenn, vil vi trenge 3,4 jordkloder. Det har vi ikke.

Elektrifisering

Klimakur trekker fram elektrifisering som en viktig del av løsningen. Samlet gir elektrifiseringstiltak en utslippsreduksjon på om lag 13,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Dette tilsvarer 34 prosent av det totale potensialet som er utredet. Samlet vil tiltakene i Klimakur 2030 kunne øke strømforbruket i Norge med 6 TWh mot 2030, utover forbruksveksten som allerede er forventet. Tiltakene omfatter elektrifisering av personbiler, varebiler, tunge kjøretøy, anleggsmaskiner, hel- og delelektrifisering av fartøy, landstrøm og konvertering til elektrisitet i industrien.

  • Norge er så heldige å ha nærmest 100% fornybar elektrisitet som kan brukes til å fase ut fossil energi. Men elektrisiteten utgjør i dag ikke mer enn omlag halvparten av vår energibruk. Derfor er elektrifisering av samfunnet en viktig løsning, og et sted der vi kan kutte mye.
En ladestasjon for elektriske biler eller båter.
Med god tilgang på utslippsfri strøm er det mye å hente på å elektrifisere fartøy og annet som i dag bruker fossil brensel.

Matvaner

Vi vil likevel måtte endre våre vaner for å kunne nå målene. Blant dem matvanene våre. Vi kan kutte utslipp gjennom å kaste mindre mat og spise mindre kjøtt. Direktoratet peker på at det er en dugnad vi alle kan bidra til, men at det krever gode informasjonskampanjer og virkemidler som premierer dem som bidrar.

Det vi spiser påvirker både utslipp, natur og annen ressurbruk. Et mer bevisst forhold til kjøttforbruk og matkasting er et viktig bidrag fra hver av oss i klimadugnaden.

Transportsektoren er den største utslippskilden


Miljødirektoratet har satt mål for nye nullutslippskjøretøy som vil gi betydelige utslippsreduksjoner dersom de nås:

  • Det er et mål at alle nye personbiler, bybusser, lette og tyngre varebiler tyngre skal være elektriske innen 2025
  • 75% av nye langdistansebussene og halvplarten av nye lastebilene har mål om nullutslipp innen 2030.

Dette bekrefter både viktigheten av det gode arbeid som allerede er gjort for å øke salget av nullutslippskjøretøy, og at det er mye å hente på å fortsette.

Utslipp og opptak av karbon i skog og jord

I Klimakur 2030s andre del, del B, har Miljødirektoratet tatt for seg hvordan vi bruker skog, natur og andre arealer, og hvordan vår bruk bidrar til utslippsbalansen. Et viktig prinsipp som fremholdes er å forhindre utbygging i natur som bidrar til karbonbinding.

I WWF er vi glade for at naturen som bidragsyter har fått plass. Det er bra at direktoratet peker på at trær som får stå lengre binder mer karbon. Samtidig preges denne delen av «business as usual», med mer fokus på næringstiltak enn tiltak som er fordelaktige for naturmangfold og klima.

Om naturen virkelig skal være en del av løsningen, så betyr det at vi må spille mer på lag med den. Vi må bevare naturens karbonlagre, i tillegg til å legge til rette for at disse lagrene styrkes. Det omfatter både mer vern av natur, naturrestaurering, og langt bedre miljøhensyn i alle sektorer. Og ikke minst jordkarbon. Det meste av karbonlageret i skogen er i jordsmonnet.

Store sektorer er utelatt

Til tross for at utredningen er 1000 sider lang, er halvparten av norske utslipp fullstendig utelatt. Klimakur 2030 tar bare for seg utslippene fra det som kalles ikke-kvotepliktig sektor. Der finnes ikke utslippene fra oljeindustrien og kraftkrevende industri. Dette er et kunstig skille som sannsynlig vil viskes ut innen kort tid, og en åpenbar mangel ved utredningen. Utslipp er utslipp, i atmosfæren finnes det ingen slike byråkratiske kategorier.

Men også for bedriftene innen kvotepliktig sektor er unnlatelsen en bjørnetjeneste. Europa, vårt viktigste marked, beveger seg langt raskere enn oss mot et utslippsfritt samfunn. Om norske bedrifter får lov å sakke akterut i omstillingen, vil de tape terreng.

  • Nå har næringene i kvotepliktigs sektor, som oljebransjen og skipsfarten, sagt de vil kutte utslippene i tråd med de norske klimamålene. Da er det enda mindre grunn til å utelate dem fra norske klimaplaner.

Verdens reneste olje og gass

Oljebransjen jobber med å elektrifisere sokkelen og kutte utslipp i produksjonen. Men historien om «verdens reneste olje og gass» skjuler en dyster virkelighet. Gjennom eksporten av fossil energi er Norge verdens sjuende største bidragsyter til globale utslipp. 90 prosent av utslippene fra bransjen kommer ikke fra produksjonen, men fra bruken av produktet. Og her har bransjen selv ingen planer om å bli med på dugnaden.

Ifølge "The Production gap report" planlegger de største fossilprodusentene å produsere 120 prosent mer fossil energi i 2030 enn hva det er plass til i et 1,5-gradersscenario.

  • Vi kan ikke fortsette å ignorere det faktum at Norge samtidig satser på at verden ikke når klimamålene når det kommer til norsk oljeeksport. Norge må ta ansvar og redusere sin oljeproduksjon for å støtte opp under Parisavtalen og bidra til at verden når klimamålene.

Konklusjon

Utredningen har et enormt oljeplattformformet hull som svekker både effekten og troverdigheten. Direktoratet kan ikke klandres for det. De har levert en solid utredning innenfor bestillingen, med en lang rekke konkrete, tallfestede tiltak som raskt bør bli til faktisk politikk. Uavhengig av hva som skjer med oljen.

Bildet er tatt fra broen på et tankskip seiler inn i solnedgangen.
Klimakur 2030 inneholder gode tiltak, men svekkes kraftig av å utelate oljenæringens utslipp og helt nødvendige solnedgang.