Jordas ressurser for i år er brukt opp

Det viser utregningene til organisasjonen Global Footprint Network, som hvert år regner ut en dato for den såkalte overforbruksdagen.

– Det er skremmende å se hvordan denne dagen kommer stadig tidligere. Earth Overshoot Day har blitt flyttet med tre måneder de siste 35 årene. Vi forbruker som aldri før og klarer rett og slett ikke å holde oss innenfor planetens tålegrenser, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Verden befinner seg midt i en akutt naturkrise. Bare siden 1970 har vi mistet 68 prosent av verdens dyrebestander. Mye av dette skyldes produksjon og forbruk av varer. Her ligger Norge i «verdenstoppen», og vårt stadig økende forbruk gjør at vår egen overforbruksdag var 12. april.

– Norge er i dag kun 2,4 prosent sirkulært. Det betyr at mesteparten av det vi kjøper, går på dynga. Dersom alle skulle hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder. Slik kan det ikke fortsette, sier Andaur.

Støre-regjeringen har lovet en handlingsplan for sirkulær økonomi. Den må komme snarest og ha konkrete, effektfulle tiltak. Blant annet foreslår de tre miljøorganisasjonene flere produsentansvarsordninger, avgifter på jomfruelige ressurser, momsfritak på reparasjoner, utleie og bruktsalg, samt mer støtte til utvikling av nye sirkulære løsninger.

– Sirkulær økonomi handler først og fremst om å redusere materielt forbruk. Regjeringens handlingsplan må derfor være tydelig på tiltak som faktisk gir oss en reell nedgang i forbruket, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.

– Regjeringen bør ha som mål å halvere ressursfotavtrykket vårt. Det krever en overgang fra en lineær til en sirkulær økonomi, hvor vi bruker materialene som allerede er tatt ut av naturen lenger, og smartere. Ting må designes for å vare og å gjenbrukes, og det må bli billigere og enklere å velge miljøvennlig for folk flest, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Her er tiltakene WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender mener må på plass om vi skal lykkes med å gjøre den lineære økonomien vår sirkulær:

• Vi trenger et natur- og klimabudsjett som gjør at vi kan styre økonomien i en retning hvor vi kommer innenfor planetens tålegrenser.
• Halvering av fotavtrykket må være hovedformålet med sirkulær økonomi. Dette vil sikre at vi får en reell nedgang i overforbruket.
• Myndighetene og næringsliv må rapportere på hvor sirkulære de er og vise at ressursforbruket faktisk går ned.
• Vi må få på plass flere produsentansvarsordninger. Bedrifter må holdes ansvarlige for at varer de selger samles inn, resirkuleres og gjenbrukes. Vi bør gjøre det samme med klær og mobiltelefoner som med panteflasker.
• Det sirkulære må bli lønnsomt. Miljøavgifter må innføres på jomfruelige ressurser slik at det blir billigere å satse på resirkulerte råvarer og gjenbruk. Avgiftsinntektene kan brukes til å utvikle nye løsninger for sirkularitet.
• Regjeringen må få på plass momsfritak på reparasjoner, utleie og bruktsalg som et effektivt grep for å øke sirkulær bruk av allerede produserte varer.
• Staten må trå til. Det må bevilges mer støtte fra Enova, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd til å utvikle ny teknologi og løsninger for sirkulær økonomi.

I desember skal verdens ledere møtes i Montreal, Canada for å få på plass en global naturavtale og bli enige om felles mål for å stoppe tapet av natur og få verden inn på et spor med bærekraftig ressursforvaltning. En ambisiøs, nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi er også nødvendig om Norge skal ha troverdighet som foregangsland i forhandlingene og for implementeringen av naturavtalen.

– Norge har tatt til orde for at det globale naturfotavtrykket skal reduseres med 50 prosent. Nå gjelder det å følge opp store ord med handling. Dersom vi skal få med resten av verden, er det viktig at rike land som Norge viser lederskap og følger opp med tiltak som kan få ned fotavtrykket både på hjemmebane og i globale verdikjeder, sier Andaur.