Iskanten trenger vår beskyttelse

Oljeaktivitet kan være ødeleggende for naturmangfoldet i iskanten. Likevel viser nye kart fra WWF Verdens naturfond at forskernes anbefalte definisjon av iskanten kolliderer med flere allerede gitte oljelisenser.

Publisert 22. oktober 2019

Sjøis i vannet
Sjøis utenfor Svalbard. Det marine økosystemet ved iskanten er allerede truet av raske og kraftige klimaendringer, og trenger vår beskyttelse mot potensielt ødeleggende oljeaktivitet.

Livet i den sårbare iskantsonen i Barentshavet har blitt hardere for mange dyre- og plantearter de siste årene. Klimaendringene skjer omtrent dobbelt så raskt her som på resten av kloden, og det går hardt utover matforsyningen til mange arter og dermed hele økosystemet.

Iskanten er et særlig sårbart og verdifullt område i havene våre, en såkalt SVO, som anbefales å få ekstra beskyttelse, for eksempel mot oljeaktivitet.

I 2020 skal forvaltningsplanen for Barentshavet revideres. I den sammenheng har Faglig forums eksperter utarbeidet en rekke fagrapporter som tegner opp en nyegrense for hvor iskanten går. Den nye faglige definisjonen som forskerne foreslår, trekker grensen sørover fra der den er i dag.

Kart fra WWF viser at ni allerede gitte utvinningstillatelser for olje er gitt i området som forskerne mener vi skal skjerme av hensyn til det sårbare og verdifulle naturmangfoldet i nord.

– Det er urovekkende å se hvor mange oljelisenser som allerede er lagt opp til iskanten. Oljeutvinning her kan ha svært ødeleggende konsekvenser på naturen. For eksempel er dette et viktig område for hoppekrepsen, en art som er avgjørende i hele næringskjeden og som er sårbar for oljesøl, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kart over oljelisenser som er tildelt innenfor området som forskerne anbefaler som avgrensning av iskanten.
Dette kartet viser at det er flere utvinningslisenser gitt innenfor området som forskerne i Faglig forum anbefaler som iskanten.

Må følge opp egen plattform

I forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet, har regjeringen slått fast at de skal fastslå definisjonen av iskanten i lys av anbefalingene fra Faglig forum. De har også fastslått at det ikke skal være petroleumsvirksomhet ved iskanten. Begge disse punktene står i regjeringsplattformen fra Granavolden.

WWF Verdens naturfond har tydelige forventninger til at dette skal følges opp i praksis, og at hele området som forskerne utpeker som iskantsonen skjermes fra ytterligere oljeaktivitet.

– Regjeringen må i den nye forvaltningsplanen eksplisitt verne hele den sårbare iskantsonen i slik den defineres av ekspertene, og umiddelbart stanse utdelingen av nye letelisenser innenfor denne sonen. Det er allerede ille nok at ni utvinningtillatelser er gitt her, sier Lomelde.

– Denne regjeringen har konsekvent sett bort i fra miljøfaglige råd når de kolliderer med oljeindustriens interesser. Det er ikke holdbart lenger. Det er svært sårbare og viktige marine økosystemer som står på spill, og regjeringen kan ikke lenger lukke øynene for risikoen. Det er uansvarlig, avslutter Lomelde.

Nærbilde av hoppekrepsen Copepodkils
Hoppekrepsen C. hyperboreus er svært sårbar for oljeforurensning og viktig for hele næringskjeden ved iskanten.