Kalte inn til sjelden stortingsdebatt om Naturavtalen

Vi står midt i en enorm naturkrise.

Dyrelivet utryddes i et tempo kloden ikke har sett maken til på millioner av år, naturkatastrofene står i kø, skogene forsvinner og havene fylles av gift.

Verden er stengt ned som følge av et virusutbrudd som stammer fra vår omgang med ville dyr, og det er bare et spørsmål om tid før nye pandemier bryter ut.

Det er ikke lenger mulig å ignorere varsellampene. Vårt forhold til naturen er i ferd med å bli ødelagt for godt, og det haster hvis vi skal snu utviklingen før det er for sent.

FNs naturavtale, som skal vedtas i Kunming i Kina senere i år, er et stort steg mot å stanse en av de aller største truslene livet på jorda har stått overfor i moderne tid.

Den skal bli like viktig for naturen som det Parisavtalen er for klimaet, dersom vi klarer å bli enige om ambisiøse og forpliktende mål for alle verdens land.

Naturens tilstand er avgjørende for alles trygghet og økonomiske vekst, og Norge må bidra vesentlig til å bremse det enorme naturtapet vi nå opplever.

Torsdag 11. februar var stortingspartiene samlet til en såkalt initiativdebatt om saken.

Disse avholdes bare unntaksvis, og at den handler om en internasjonal avtale i så god tid før den skal inngås er helt særegent.

Initiativet viser at Stortinget vil følge den viktige prosessen tett, og at de nå kan påvirke hvordan regjeringen velger å legge seg i forhandlingene gjennom året.

– Vi gleder oss til å følge debatten sammen med et stadig større publikum som engasjerer seg for miljøet. Det er knyttet store forhåpninger til Naturavtalen, og Norge har en viktig rolle. Ikke bare å for å selv oppfylle målsettingene, men også være en inspirasjon og pådriver for at andre land gjør det, sa generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond i forkant av debatten.

• Se opptak av debatten på Stortingets hjemmesider

For å gjøre den unike debatten så fruktbar og nyttig som mulig, har WWF Verdens naturfond derfor utarbeidet to dokumenter med informasjon om naturavtalen og dens betydning for Norge, og oversendt til stortingspolitikerne.

I den såkalte Kunming-planen (pdf) gjennomgås WWFs konkrete forslag til målsettinger. Disse bygger på det foreløpige utkastet til naturavtale som alle land jobber med, og viser hvor ambisiøse WWF mener vi må være for å få naturen på rett kjøl innen 2030.

I det andre dokumentet (pdf) setter vi naturavtalen i en norsk kontekst, og forklarer hva den vil bety for oss. Her kommer vi også med våre anbefalinger til hva norske politikere må gjøre fremover, og hvilke konkrete tiltak som må utføres for å oppfylle målsettingene.

Dette inkluderer blant annet at Norge må presse på for å få naturhensyn inn i verdens finansstrømmer, løfte målsettinger som bidrar til sirkulærøkonomi og få inn en nullvisjon for plastforsøpling.

Vi har ikke mange sjanser igjen til å stanse naturkrisen, og skal vi handle, må vi gjøre det nå.

Sist en slik naturavtale ble inngått var i 2010. Den inneholdt de såkalte Aichi-målene som skulle vært nådd innen i fjor. Ingen land klarte å oppnå alle, og Norge greide bare fire av 43 delmål.

Hovedårsaken til dette var at Norge først i 2015 vedtok en plan for hvordan vi skulle nå målsettingene.

Arbeidet kom altså altfor sent i gang.

– Vi kan ikke la det samme skje igjen. Hvis vi nøler nok en gang, vil det få katastrofale og permanente konsekvenser for mennesker og dyr. Det er nå vi har muligheten til å stanse naturkrisen, og den må vi gripe umiddelbart, sier Andaur.