Her er det første klimaregnskapet for norsk natur

Rapporten «Carbon storage in Norwegian Ecosystems», skrevet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på oppdrag fra WWF Verdens naturfond, er den første til å presentere et klimaregnskap for norsk natur.

Publisert 10. april 2020

Rapporten beskriver karbonlagre, opptak og utslipp fra ulike naturtyper. Den viser at naturområdenes opptak og utslipp av karbon påvirkes av hvordan landskapene forvaltes, og gir anbefalinger om hvordan evnen til naturlig karbonlagring kan sikres og økes i framtiden.

Fastlands-Norge har mer enn dobbelt så store naturlige karbonlagre som gjennomsnittet for verdens landarealer. Vi har 0,18 prosent av verdens globale karbonlager, på bare 0,07 prosent av arealet. Det skyldes de naturtypene Norge har mye av: skoger, myr og frodige fjellområder.

I de fleste av disse naturtypene vokser de naturlige karbonlagrene for hvert år. Beregningene i rapporten viser at bare fjellområdene våre, med lyng, busker og gras, har et årlig netto opptak av 19 millioner tonn CO2. Det tilsvarer snaut 37 prosent av norske klimautslipp. Tareskogene langs kysten binder over 13 millioner tonn CO2 i året.

Last ned rapporten:

Karbonlagring i norsk natur

2020-rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer» er skrevet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på oppdrag fra WWF Verdens naturfond, og er den første til å presentere et klimaregnskap for norsk natur.

Det er også utarbeidet et eget temahefte om funnene.

Redusert av intensivt skogbruk

Men ikke alle de naturlige karbonlagrene våre legger på seg. Den naturlige karbonlagringen påvirkes av hvordan naturområdene blir forvaltet.

Skogen utgjør cirka en tredel av de norske naturlige karbonlagrene. I skogen er det tre-fire ganger mer karbon lagret i jorda enn i trær og andre planter.

Det er vesentlig mer karbon lagret i gamle, mer eller mindre urørte skoger, enn det er i skoger preget av intensivt skogbruk med flatehogst. Ifølge rapporten kan karbonlagrene i norsk skogsjord være redusert med mellom 15 og 49 prosent siden det intensive skogbruket tok til.

Grøfting av myr og hyttebygging

I forhold areal binder myr mer karbon enn de fleste andre naturtyper. Mens de urørte myrene våre har et årlig netto opptak av 0,7 millioner tonn CO2 i året, har grøftede myrer netto utslipp på nesten 0,2 millioner tonn CO2 per år.

I fjellet påvirkes karbonlagringen av hyttebygging. Ifølge rapporten har hyttebyggingen i norske fjell fortrengt karbonlagre tilsvarende drøyt to millioner tonn CO2, og begrenset det årlige karbonopptaket med nesten 300.000 tonn CO2.

Dette må gjøres

Rapporten anbefaler en rekke tiltak som kan bevare og forsterke den naturlige karbonlagringen:

  • Restaurering av natur, som myr, skoger, beitemark og slåttemark, og tareskoger
  • Høyere rotasjonstid i skogen, det vil si å la tømmeret bli eldre før det hogges. Mer bruk av lukkede hogstformer, som alternativ til flatehogst. Forbud mot jordforbedring i skogen. Mer vern av skog.
  • Arealplanlegging for å unngå inngrep som skader karbonlagringen, og for å lokalisere restaurering av natur til områder hvor effekten er god.

Ber om en «Naturkur»

Rapporten viser til Miljødirektoratets utredning om mulige klimatiltak, Klimakur, som ble lansert på nyåret 2020. Også Klimakur behandler spørsmål rundt naturlig karbonlagring, men arealene som diskuteres i Klimakur utgjør bare en tredel av de norske naturlige karbonlagrene.

Klimakur tar for seg et flere omdiskuterte tiltak som skal ha til hensikt å kombinere økt karbonlagring med økt tømmerproduksjon, som tettere planting og gjødsling av skog med kunstgjødsel. I NINA-rapporten presenteres en rekke kritiske merknader til disse forslagene.

NINA anbefaler at Klimakur blir fult opp av en «Naturkur», en lignende, omfattende utredning som ser klima og naturmangfold i sammenheng, og som sammenstiller kunnskap og foreslår løsninger som kan være bra for både natur og klima.