Måling: Folk krever klimahandling nå

Seks av ti er svært eller ganske enige i at det haster å få til en grønn omstilling i Norge. Det viser en ny opinionsundersøkelse om klima. Til tross for at CO2-avgift er et av de mest effektive klimatiltakene, stikker to partier kjepper i hjulene for dette.

Publisert 27. august 2021

Dronefotografi av skogbrann i Amazonas.
Klimaet vårt endres stadig raskere. Nå krever folk at politikerne tar raske og betydningsfulle grep.

Selv før FNs alarmerende klimarapport skapte overskrifter verden over 9. august, var det norske folket samstemte: Vi må gjøre langt mer for å bremse klimaendringene, og det raskt.

Det viser en spørreundersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra WWF Verdens naturfond, hvor et representativt utvalg i befolkningen ble spurt om deres forhold til naturen, naturtapet og klimaendringene.

Der kom det frem at:

  • 67 prosent sier de er ganske eller svært enig i at politikerne har et større ansvar for å stanse klimaendringer og naturtap enn det enkeltpersoner har.
  • 63 prosent mener politikerne må gjøre langt mer for å stanse klimaendringene, mens 71 prosent mener næringslivet må gjøre langt for å stanse klimaendringene enn det de gjør i dag.
  • 6 av 10 sier de er svært eller ganske enige i at det haster å få til en rettferdig grønn omstilling i Norge.
Portrettbilde av generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond
Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Undersøkelsen avdekker videre at hele 69 prosent av de spurte er ganske eller svært bekymret for klimaendringer.

– Folk flest er bekymret og krever klimahandling fra både politikere og næringsliv, selv før FNs klimarapport som advarte oss om hvor mye det haster. For å få til en rettferdig, grønn omstilling, trenger Norge politikere som tar ansvar for å skape nye grønne næringer, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Dette gir utslippskutt, samtidig som det sikrer verdiskaping og arbeidsplasser som kan ta over når vi går bort fra olje og gass, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

CO2-avgift er nødvendig for grønn omstilling

En jevnt økende CO2-avgift opp til 2000 kroner i 2030 vil ifølge Miljødirektoratets beregninger være nødvendig for at vi skal nå Norges mål om 50-55 prosent utslippskutt.

Dette ble foreslått av regjeringen i klimameldingen i vår, men partiene klarte ikke komme til en enighet som garanterer avgiften.

Derfor har WWF i sin partitest spurt partiene, som i etterkant av forslaget har vedtatt nye programmer, om de vil forplikte seg til å innføre en slik CO2-avgift.

Resultatet viser at flertallet av dem støtter opp om dette.

  • På rødgrønn side er både Ap, SV, MDG og Rødt for. Bare Sp unngår å svare ja på spørsmålet, og sier seg tvilende til avgiften som virkemiddel.
  • På borgerlig side er Høyre, Venstre og KrF for avgiften. Her er det FrP som sier nei til særnorske avgifter, slik som CO2-avgift.
Fasaden til Stortinget i halvmørke.

WWFs partitest

Som en hjelp til deg som skal stemme, har WWF spurt partiene om deres politikk på seks områder som er viktige for klima og natur.

I spørsmålet om de støtter CO2-avgift, ser resultatet slik ut:

  • Toppscore – 🐼🐼🐼: KrF, Venstre, Høyre, Rødt, SV og MDG
  • Riktig retning, dårlig tempo – 🐼🐼: Arbeiderpartiet
  • For tynt, må bli bedre – 🐼: Senterpartiet
  • På feil side – ☠️: Fremskrittspartiet

Les alle svarene og vurderingene i sin helhet på wwf.no/valg og bli med og #GiNaturenEnStemme ved årets valg!

Vi har ikke har tid til krangling som dette. Vi trenger politikere som tar ansvar

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond

CO2-avgift etterspurt av næringslivet

Økt CO2-avgift gir gode insentiver for klimaomstilling.

Miljødirektoratets Klimakur viser at avgiften på 2000kr i 2030 vil være nødvendig for å få på plass de teknologiske løsningene vi trenger. Da vil utslippene gå ned, samtidig som vi skaper nye næringer og arbeidsplasser i Norge.

Dette er grunnen til at også næringslivet etterspør en CO2-avgift, slik at de får trygge rammebetingelser for den omstillingen må gjøre.

WWF mener et nytt Storting bør sørge for at:

  • CO2-avgiften får en forutsigbar, årlig og lineær opptrappingsplan, fra 590 kr i 2021, til 2000 kr i 2030
  • Avgiftsøkningen ikke kompenseres med lavere veibruksavgift, eller andre avgiftskutt som svekker utslippseffekten
  • Det utredes en ordning som fordeler deler av CO2-avgiften tilbake til befolkningen, basert på hvor de bor og størrelse på husstanden.

– CO2-avgift virker, derfor er det bra at flertallet av partiene svarer på folkets krav om klimahandling. Samtidig er det fortvilende at stortinget til tross for dette ikke har fått forpliktende vedtak om CO2-avgift. Nå setter vi vår lit til at et nytt stortinget finner sammen og imøtegår folkets krav om klimatiltak.

– FNs klimarapport viser tydelig at vi ikke har tid til krangling som dette, Norge trenger politikerne tar ansvar og sikrer et tydelig flertall for klima der det måtte finnes, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Handlinsregelen bør inspirere

Karoline Andaur viser til handlingsregelen – som fastslår hvor stor andel av oljeinntektene kan brukes i norsk økonomi - som et godt eksempel på tverrpolitisk enighet. Selv om oljepengebruken formelt må håndteres hvert år i forbindelse med statsbudsjettet, er dette en langsiktig beslutning som følges fordi man er enige om den.

Tilsvarende bør la seg gjøre med CO2-avgiften.

Spørsmål? Kontakt: