Fiskerne og WWF ber om en bred iskantsone – uten ny oljeboring

Et av vårens viktigste tema i Stortinget er behandlingen av forvaltningsplanen for Barentshavet. Her skal den særlig verdifulle og sårbare «iskantsonen» bli definert.

Publisert 9. april 2020

Rådene fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet er klare – Iskantsonen bør flyttes sørover.

WWF Verdens naturfond og Norges Fiskarlag forventer at Stortinget lytter til faglige råd i denne saken som er viktig for naturen og avgjørende for fiskeriene.

Havområdene i nord er særlig produktive og sårbare - ikke minst iskantsonen. Her foregår en svært stor produksjon av plankton og alger, noe som utnyttes av krepsdyr, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Utslipp av olje i dette området vil kunne få katastrofal effekt. De klimatiske forholdene, og nettopp selve isen, gjør det i tillegg nærmest umulig å rydde opp igjen.

Bilde av hav og kystfjell
Isfjorden, Svalbard.

Mengden havis i Arktis varierer med årstid, havstrømmer og mellom år. I alle tilfeller er det en gradvis overgang fra områder med åpent hav til områder med stabilt isdekke. Denne iskantsonen er allerede hardt presset av varmere temperaturer, som følge av klimagassutslipp. WWF og Norges Fiskarlag mener derfor politikerne må følge de miljøfaglige forskernes anbefaling om å fastsette iskantsonen der den samsvarer med miljøverdiene. Da må 0,5 prosent isfrekvens legges til grunn.

– De miljøfaglige rådene kunne ikke vært tydeligere fra de av regjeringens egne fagetater som virkelig har greie på livet i havet. Skal vi ha kunnskapsbasert forvaltning av norske havområdene må vi definere naturen der naturen faktisk er. Så enkelt er det. Norges rykte og stolthet som en ansvarlig havnasjon står og faller på denne saken, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Iskantsonen er også et av verdens viktigste og mest sensitive marine områder, og oljeboring her gir ingen mening i en tid der verden trenger å sette i gang sterke tiltak for å redde både naturen og klimaet, legger hun til.

– Naturen i og ved iskantsonen er selve navet for dyrelivet i våre nordlige farvann. Iskantsonen er derfor også et svært viktig grunnlag for fiskeriene. Norsk fiskerinæring er av stor betydning for verdens matproduksjon. Hvert år bringes mer enn 2 millioner tonn sjømat på land, noe som tilsvarer nærmere 30 millioner måltider hver dag, hele året. Norges Fiskarlag mener derfor at forvaltningsmålene i den kommende forvaltningsplanen må være egnet til å sikre grunnlaget for fiskeriene, slik at en kan fortsette å høste mat fra havet på en bærekraftig og rasjonell måte. Det er helt avgjørende at dette kommer til uttrykk i stortingsbehandlingen, slår Kjell Ingebrigtsen leder av Norges Fiskarlag fast.

– Det har de siste årene vært flere hendelser som viser at beredskapen og sikkerheten på havet ikke er god nok, særlig i nordområdene, sier Ingebrigtsen.

WWF og Norges Fiskarlag mener dette er enda en viktig grunn til at det ikke må tillates oljeboring i den sårbare iskantsonen.