WWF forventer at regjeringens energimelding bidrar til å legge om til naturvennlig fornybar energi, får Norge ut av oljealderen og skaper trygge, fremtidsrettede arbeidsplasser.
WWF har anbefalinger til energimeldingen om følgende tema:
1. Havvind
2. Vindkraft på land
3. Vannkraft
4. Olje og gass
5. Elektrifisering av oljeplattformer
6. Oljeskatten
7. Havbunnsmineraler
8. Hydrogen
9. Kraftmarkedet
10. Energieffektivisering
FNs klimapanel har gjort det helt klart; uten umiddelbare og omfattende utslippskutt i alle sektorer, klarer vi ikke unngå katastrofal global oppvarming. Og bruken av olje, gass og kull må kuttes hvis vi skal ha en sjanse. Omstillingen bort fra fossil vil kreve store mengder fornybar energi, også i Norge.
Krigen i Ukraina har forsterket energi- og strømkrisen i Europa og synliggjort hvor negativt det er å være avhengig av fossil energi. Usikkerheten, og de store prisendringene fra fossile energisystemer påvirker også norske forbrukere negativt. Vår fornybare kraft blir derfor stadig mer verdifull for å sikre en fornybar verden med mer fred og frihet.
Samtidig med klimakrisen står vi i en naturkrise.
Naturen forsvinner i et alarmerende tempo på grunn av måten vi bygger ned og bruker den på. Hvis vi ikke gjennomfører en omstilling som tar hensyn til naturen, er risikoen stor for at umistelig natur bygges ned og folks støtte til omstillingen undergraves. I tillegg er en robust natur vår viktigste allierte i møte med klimaendringene.
Vi trenger derfor en energipolitikk for rask, omfattende og rettferdig grønn omstilling. En politikk som tar Norge ut av oljealderen og inn en fornybar framtid på naturens premisser. Skal vi klare dette, må naturforvaltningen foregår slik at vi ikke taper natur i prosessen, men finner nye og smarte løsninger på hvordan vi kan få til en omstilling som er både naturpositiv og klimapositiv.
Derfor foreslår WWF at energimeldingen tar sikte på at vi skal jobbe mot:
Havvind kan være en av de fornybarløsningene som gir oss både kraft og verdiskaping på naturens premisser. Det er derfor viktig at regjeringen nå viser vilje til å bygge ut all 4,5 GW i de åpnede konsesjonsområdene. Som grunnlag for et havvindeventyr trenger vi bunnsolid naturforvaltning.
I kartleggingen av nye, egnede områder som er igangsatt av NVE må Miljødirektoratet få ansvaret for natur- og miljødelen, med styrket mandat, ressurser og kompetanse til å sørge for at vi at vi velger utbygging i områdene med minst negativ påvirkning. Vi må også sikre at konsekvensutredningen i de åpnede konsesjonsområdene gjøres riktig.
Derfor foreslår WWF at Miljødirektoratet får myndighet og ressurser til å gjennomføre en tidlig konsekvensutredning i statlig regi og få beslutningsmyndighet til å sikre at naturhensyn blir ivaretatt.
Dette vil være en livsviktig forutsetning for havvindeventyret som både reduserer naturbelastningen, og kan være en stor konkurransefordel i et voksende internasjonalt marked der konfliktene mellom natur og energiomstilling øker.
Vi trenger investeringer i mer fornybar energi også på land. For å møte kraftbehovet må vi prioritere utbygging av de enkeltprosjektene som har minst naturkonsekvenser fra sol, vann, vind og geotermisk varme. Tilsvarende må vi også sikre at kraftnettet dimensjoneres og planlegges på en måte som hindrer behov for unødvendige naturinngrep.
Energimeldingen må legge opp til at vi legger en helhetlig plan for energisystemet som sørger for at vi bygger ut ny fornybar på måter som har minst negativ naturpåvirkning, og først og fremst finner områder der man helt kan unngå urørt natur, viktige leveområder eller trekkområder for truede arter. Tap av naturlig karbonlagring må minimeres, og urbefolkningens syn må tillegges sterk vekt.
Vi må som eksempel venne oss til vindmøller langs med motorveier og på plasser der naturen allerede er betydelig påvirket. Og vi må slutte helt å bygge i den mest verdifulle naturen vi har. Les mer om vindkraft på land.
Selv om det nå legges stort press på utbygning av ny produksjon av fornybar elektrisitet for å møte høy etterspørsel må eksisterende verneplaner for vassdrag ligge fast. Det må ikke bygges ut ny vannkraft i vernede vassdrag, og foretak knyttet til flomsikring må utformes først og fremst med hensyn til å gi minst mulig naturinngrep. Det må også gjøres en helhetlig kartlegging av konsekvensene av småkraftutbygning som sikrer at småkraftbransjen som helhet ikke gjør skade på økosystemer. Les mer om vernede vassdrag.
For at verden skal nå klimamålene er det ikke rom for nye investeringer i olje og gass, ifølge det Internasjonale energibyrået (IEA) og IPCCs nyeste klimarapport. Dette treffer Norges oljeavhengige økonomi. Vi må umiddelbart slutte å lete etter mer olje og gass og stanse alle nye utbygginger på norsk sokkel. Samtidig må vi i må gjennomføre en rettferdig omstilling der vi bruker oljebransjens kompetanse og teknologi på nye, klimavennlige prosjekter.
Vi trenger mye elektrisitet til å erstatte fossil energi for å nå klimamålene. Men fornybar energi har en naturkostnad og vi må anerkjenne fornybar energi som en verdifull ressurs. Derfor må vi først og fremst bruke våre fornybare ressurser til nye grønne næringer og til å fase ut fossil energibruk i alle sektorer heller enn å forlenge oljealderen. Vi trenger fornybar elektrisitet til mye som skal redusere utslipp, og WWF mener derfor at elektrifisering av sokkelen kommer langt ned på prioriteringslisten når det gjelder bruk av elektrisitet fra land.
Samtidig må vi nå utslippsmålene, og oljenæringen må bidra. Elektrifisering av sokkelen må bare skje på eksisterende felt hvor det er overskudd av elektrisitet eller der oljebransjen selv sørger for å bidra med å finansiere tilstrekkelig ny fornybarkapsitet til havs, for eksempel gjennom havvind. Dette kan gjøres ved hjelp av en omstillingsavgift på produksjon.
Staten bruker i dag milliarder på å finansiere ny oljeproduksjon, og den midlertidige oljeskattepakken har skapt klondykestemning i oljebransjen, der 50 nye prosjekter nå er på vei til å bli godkjent i løpet av tre år. Mange av disse ville ikke vært satt i gang uten den svært lukrative oljeskattepakken.
Av hensyn til klimaet, naturen, fellesskapets penger og folks arbeidsplasser bør vi heller sørge for at inntekter fra oljeindustrien brukes på omstilling til løsninger som har livets rett i nullutslippssamfunnet. Oljeskattepakken som ble innført i 2020 sørger for så lønnsomme vilkår for nye oljefelt at all annen industri skvises ut og er derfor i direkte konflikt med den grønne omstillingen vi også vil gjennomføre. Den må avvikles umiddelbart.
I tillegg må vi ha en omstillingsavgift som legges på hvert produserte fat olje og gass fra norsk sokkel og som går til nullutslippsløsninger vil bidra til at vi får finansiert oppbygningen av nye grønne arbeidsplasser.
Vi vet alt for lite om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen, og vi risikerer å ødelegge den sårbare naturen - med store negative konsekvenser for fiskeri og andre næringer. Dette komme også tydelig frem i grunnlagsrapportene til konsekvensutredninger, der man ser at kunnskapshullene er alt for store til å vurdere konsekvensene av en slik industri.
Norge må derfor støtte et globalt midlertidig forbud mot havbunnsmineraler. Fremover må vi styrke havkartleggingen vår og samtidig satse på sirkulærøkonomi - gjenvinning, gjenbruk og teknologiske nyvinninger - som kan dekke mineralbehovet, slik at det grønne skiftet ikke går på bekostning av naturen.
Energimeldingen må sørge for at vi skaper langsiktige arbeidsplasser i det grønne skiftet. Derfor bør den prioritere satsning på grønt hydrogen produsert fra fornybar energi, som vil være nødvendig for å kutte utslipp i en rekke områder innenfor industri og transport.
Ifølge IEA vil blått hydrogen (produsert fra gass, med karbonfangst og lagring) bli utkonkurrert av grønt hydrogen. Blått hydrogen er heller ikke en nullutslippsløsning og har store assosierte utslipp i verdikjeden, noe som gjøre det til en fordyrende mellomløsning som forlenger vår avhengighet av gass.
Høye kraftpriser rammer skjevt og usosialt. Derfor må Norge innrette kraftsystemet slik at vi ikke straffer dem som har minst, som ofte har mindre mulighet til å gjennomføre tiltak for å kutte i strømforbruk eller produsere egen strøm. Vi må ha en strømstøtte som både hjelper folk og bedrifter som trenger det mest og som bidrar til en oppslutning om fornybarsatsingen og energisparingen som er nødvendig for å redusere utslipp.
Vi må også være solidariske. Europa står i en energikrise som har synliggjort verdien av energisamarbeid. Et integrert energisystem kan kutte både utslipp og sikre forsyning, og gjør systemet mer robust mot sjokk og eksterne trusler. Det er derfor viktig at vi i legger opp en energipolitikk som tar sikte på fortsatt samarbeid og kraftutveksling med Europa.
Ved å være del av et integrert energisamarbeid, bidrar Norge solidarisk til Europa. Klima- og naturkrisen er global og samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende.
Den mest økonomiske og naturvennlige kraften er den vi ikke bruker. Derfor bør energimeldingen legge opp til at potensialet som finnes i næringsliv og husholdninger utnyttes, så vi når Stortingets mål om 10TWh energisparing så snart som mulig og senest i 2030. Potensialet for ytterligere sparing må også utredes.
Støtten til energieffektivisering under ENOVA må økes, med inntil 1 milliard, hvor man utvider støttesatsene til tiltak som varmepumpe, solkraft på tak, og etterisolering, slik at de blir lønnsomme og tilgjengelige for en større andel av befolkningen. Dette må også støttes gjennom nettariffer som oppmuntrer forbruker til energisparing.
