En oljesvart havdag

I dag, på selveste havdagen, ble regjeringspartiene, Ap, Sp og Frp enige om den omstridte iskantsonen. Resultatet er ikke oppløftende.

Publisert 8. juni 2020

Isflak på åpent hav
Dagens beslutning i iskantsaken er dårlig nytt for de hardt pressede artene som lever der.

– Dette er en oljesvart dag for naturen og for norsk havforvaltning. Her har vi et bredt stortingsforlik som går imot oppdatert miljøkunnskap og ikke sikrer at vi tar vare på sårbar og verdifull natur, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur.

Hun sikter til enigheten de seks partiene imellom om forvaltningsplanen for Barentshavet som kom i dag. Den mest betente striden har handlet om hvor iskantsonen skal gå, og hvilken oljeaktivitet som tillates.

I forliket holdes det fast på grensen som regjeringen tidligere foreslo, som skal gå der det er 15 % sjanse for havis i april. Det er en grense som utelater 96.000 kvadratkilometer fra naturområdet forskerne definerer som iskantsonen. WWF har tidligere kalt dette et knefall for oljeindustrien.

Ganske lik grense

Iskanten vil med dette fortsette å gå omtrent der har gått siden 2011, men det som er nytt er at det strider direkte med godt forankrede miljøfaglige anbefalinger.

Regjeringens har stolt proklamert at dette området skal være en absolutt grense for oljenæringen. Men i dagens enighet åpner politikerne også for at noe aktivitet skal kunne foregå innenfor denne grensen. Nærmere bestemt skal det kunne gjøres seismikkundersøkelser og kartlegging av havbunnen for fremtidig utvinning. Det kan være svært skadelig for sjøpattedyr i et hardt presset område.

– Det er helt hårreisende at norske stortingspolitikerne, på verdens havdag av alle dager, trosser miljøfaglig kunnskap og gir oljenæringen alt den ønsker seg i sin iver etter å forlenge Norges oljeavhengighet, sier Andaur.

– Dette er ikke en havnasjon verdig, legger hun til.

Ikke lenger kunnskapsbasert

Da regjeringen skulle oppdatere forvaltningsplanen for Barentshavet, ba de fagekspertene i Faglig forum om et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Dette er en viktig del av den norske, kunnskapsbaserte forvaltningen av havområder.

De krystallklare miljøfaglige rådene fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet var at iskantsonene er området med 0.5 prosent isfrekvens, altså at det er 0,5 prosents sjanse for havis i april.

Likevel krympet regjeringen denne sonen med et område dobbelt så stort som Danmark. Altså laget regjeringen et kompromiss om hvor et naturområde går, fremfor å lytte til forskerne. Til tross fra unisone advarsler fra miljøbevegelsen, har altså Stortinget tilsluttet seg dette i dag.

– I dag, med dette forliket, sier vi absolutt farvel til den kunnskapsbaserte havforvaltningen som Norge slår seg på brystet med internasjonalt, avslutter Andaur.