Vil ha perspektivmelding for mindre utslipp og mer natur

Regjeringens perspektivmelding må se natur- og klimautfordringene i sammenheng, og komme med anbefalinger til å angripe vår tids største utfordringer på en helhetlig måte.

Publisert 11. februar 2021

Gammel seter som står på bratt jorde med fjord i bakgrunnen
God miljøpolitikk kan bidra til jobbskaping, grønn vekst i distriktene og bedre samfunnsøkonomi. Regjeringen må se mulighetene naturen gir oss for å løse viktige samfunnsutfordringer, mener WWF.

Perspektivmeldingen, som legges frem fredag, skal vise regjeringens strategier for å møte det de identifiserer som de viktigste utfordringene Norge står overfor fram mot 2030 og 2060.

WWF Verdens naturfond har i et brev til finansminister Jan Tore Sanner presentert våre forventninger til perspektivmeldingen, som legges frem hvert fjerde år.

– Vi håper å lese en melding som fremstiller miljøutfordringene som én større helhet, og som anerkjenner at vi har en naturkrise i like stor grad som en klimakrise. Disse utfordringene kan ikke løses i siloer, påpeker Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– WWF forventer at perspektivmeldingen kommer med anbefalinger som kan løse de samlede miljøutfordringene på en helhetlig og effektiv måte. Samtidig håper vi regjeringen kommer med gode forslag til hvordan vi kan utnytte mulighetene naturen gir oss for å løse morgendagens utfordringer knyttet til verdiskaping, arbeidsplasser og velferd, sier hun.

I oktober signerte Erna Solberg og 80 andre statsledere på avtalen Leaders’ Pledge For Nature, og forpliktet dermed Norge til en rekke strategiske valg for å bidra til å bringe verdenssamfunnet i harmoni med naturen innen 2050.

– Vi forventer at anbefalingene i perspektivmeldingen reflekterer denne forpliktelsen til naturen, i tillegg til Norges forpliktelser ifølge Parisavtalen og de øvrige internasjonale miljøforpliktelsene Norge har signert på, sier Andaur.

2030: Mer natur og mindre utslipp

I brevet kommer WWF med 13 konkrete anbefalinger for en effektiv miljøpolitikk fram mot 2030. Mange av løsningsforslagene har en tydelig naturprofil – og det er ikke uten grunn.

– Den ferske klimameldingen var et steg i riktig retning for klimapolitikken. Vi registrerer også med glede at regjeringen fastslår at det grønne skiftet skal gjennomføres dette tiåret – men dessverre er vi urolige for at naturen får for lite oppmerksomhet i regjeringens framtidsplaner, sier Andaur.

Blant anbefalingene WWF kommer med er en utredning av den økonomiske risikoen ved naturtap, naturavgift på større utbyggingsprosjekter, og at natur og klima blir lagt mer vekt på i statlige utredninger.

WWF ber samtidig om ulike tiltak for å sikre nedtrapping av oljevirksomhet og fremdrift mot det grønne skiftet. Blant anbefalingene er en sterk CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor, en ny omstillingsavgift på produsert olje og gass, og en kartlegging av behovet for omstilling av arbeidskraft og ny kompetanse. I tillegg kommer anbefalinger for å å fremskynde sirkulærsamfunnet, slik som en ny, differensiert avgift på plast, og for å bruke norsk bistand som et verktøy for natur- og klimahensyn.

2060: Riktig miljøpolitikk kan gi både verdiskaping og innsparing

I det lengre tidsperspektivet håper WWF at regjeringen ser mulighetene naturen gir oss for å løse andre viktige samfunnsutfordringer.

– Regjeringen trekker fram videreutvikling av et bærekraftig velferdssamfunn og økt verdiskaping i privat sektor som to nøkkelfokus i tiden fram mot 2060, og at dette må skapes blant annet gjennom bedre prioriteringer og mer satsing på innovasjon og kompetanse. Vi i WWF vil utfordre regjeringen til å tenke over hvordan miljøpolitikken kan være med på å løse disse utfordringene. Vi mener at det ligger åpenbare muligheter for verdiskaping og samfunnsøkonomisk bærekraft gjennom å bruke naturen på riktig måte, dette håper vi også regjeringen ser i sin 2060-analyse, sier Andaur.

WWF peker blant annet på at det ligger store uutforskede muligheter i å utvikle bærekraftige naturnæringer i distriktsnorge, som kan bidra til at mindre sentrale områder av landet vårt får ta del i gevinstene som det grønne skiftet skal gi Norge.

I tillegg kan Norge unngå store framtidige utgifter ved å gjøre norsk arealforvaltning mer robust mot klima- og naturendringer. God arealforvaltning på land og i havområder, og god politikk for bærekraftig høsting av naturressurser, kan gi store samfunnsøkonomiske besparelser.

– Det er ikke mulig å utvikle trygg finanspolitikk uten at en god miljøpolitikk ligger til grunn for langtidsplanleggingen, avslutter Andaur.