Grønn omstart

Koronakrisen gir oss muligheten til å velge en ny retning. Her er WWFs konkrete forslag til hvordan vi kan få mer natur og mindre utslipp.

Når covid-19-pandemien en dag er over, kan vi ikke gå tilbake til «normalen» som vi husker den. For «normalen» er to andre enorme kriser som også må løses: skadene vi påfører klimaet og naturen.

Dersom den globale oppvarmingen og tapet av natur fortsetter i samme tempo som nå, vil det utgjøre en massiv trussel mot både naturen og menneskeheten.

Ikke for sent å snu

Blant annet advarer eksperter mot at fremtidige pandemier opptre hyppigere, få større økonomiske konsekvenser og ta livet av flere mennesker, med mindre vi tar umiddelbare grep. Vår inngripen og ødeleggelse av naturen har skapt en «perfekt storm» som dramatisk øker faren for nye smitteutbrudd.

Men det er ikke for sent å snu. Den pågående krisen har gitt oss en unik mulighet til å tenke nytt og handle annerledes.

Valgene vi tar nå vil definere fremtiden for oss og våre etterkommere. Det er ikke nok å få hjulene i gang; de må også svinge inn på riktig spor.

Vi trenger en grønn omstart!

WWF Verdens naturfond mener:

  • Utbetalinger fra krisepakkene må komme sammen med forpliktende omstillingsavtaler som fører til reduserte klimagassutslipp
  • Vi trenger en betydelig satsing på grønn industri, særlig innenfor havvind, grønn skipsfart, hydrogenproduksjon, karbonfangst og lagring, samt en overgangsordning for ansatte i petroleumsindustrien inn i grønne teknologijobber.
  • Det bør opprettes egne CO2-fond som sørger for grønne investeringer i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
  • Tiltakene i krisepakkene må bidra til utslippskutt og materialgjenbruk.
  • Hensynet til natur må ikke ofres for å stimulere til økonomisk vekst.
  • Staten bør redusere sin klimarisiko ved å fjerne særfradragene i petroleumsskatteregimet.

Innspill fra WWF til regjeringen om Norges vei ut av koronakrisen (PDF).

Viktig og riktig med krisepakker

Koronakrisen har i løpet av kort tid satt landet i en historisk vanskelig situasjon.

For å undertrykke smittespredningen, har regjeringen vært nødt til å fatte noen av de mest inngripende og omfattende tiltakene i fredstid, som gjør økonomien og hele næringer meget utsatt på både kort og lang sikt.

Det er viktig og riktig at regjeringen kommer næringslivet og befolkningen til unnsetning gjennom omfattende krisepakker i slike vanskelige tider.

Samtidig må vi ikke glemme omstillingen til et bærekraftig samfunn. Pandemitiltakene må så langt som mulig bidra til dette, og begrense og forebygge de eksistensielle truslene knyttet til klimaendringer og tap av natur.

WWF har laget en omfattende liste med konkrete tiltak og grep som nå må tas, for å sikre oss selv og naturen. Les dem her.

Vi trenger grønne, ikke svarte krisepakker

Koronakrisen representerer store utfordringer for norsk økonomi som utløser massiv offentlig pengebruk. Det gjør det enda viktigere å tenke langsiktig.

Krisepakkene må brukes til å starte omstillingen av norsk økonomi fra en oljeavhengig økonomi til en nullutslippsøkonomi, ikke til å øke statens klimarisiko.

Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake med forslag til å stimulere til investeringer i olje,- og gassindustrien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

Samtidig ber NHO og LO om en krisepakke til oljenæringen som innebærer en midlertidig endring av oljeskatteregimet.

– Dette er ikke veien å gå, krisepakkene må benyttes til å hjelpe Norge i gang med det grønne skiftet, ikke sørge for at vi opprettholder oljeavhengigheten og gjør oss mer sårbare for nye oljeprisfall, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens Naturfond.

Etter hvert som konsekvensene av klimakrisen eskalerer, vil også klimapolitikken strammes inn. Dette kan få store konsekvenser for etterspørselen etter fossile brensler og hvordan oljeprisen utvikler seg.

Mindre oljeavhengig

Norge må forberede seg på at aktiviteten og inntektene fra norsk sokkel vil avta, og at vi må satse på å utvikle nye næringer som kan sørge for nye arbeidsplasser og eksportinntekter de kommende årene.

Regjeringen og Stortinget bør benytte anledningen til å gjøre oss mindre oljeavhengige, slik at vi er mindre sårbare neste gang oljenæringen rammes som nå.

– Beslutningstakerne har et strategisk ansvar for å sørge for at den grønne omstillingen ikke bremses opp av tiltakene som nå fattes, sier Karoline Andaur.

Med dagens skatteregime tar staten 89 prosent av investeringskostnaden, mens selskapene betaler bare 78 prosent skatt.

Forslaget fra NHO og oljenæringen gjør ingenting for å rette opp i denne skjevheten, som bidrar til at prosjekter som er ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter skatt.

Med dagens lave oljepris, risikerer man at mange flere nye felt blir ulønnsomme og det er staten som må ta kostnaden. Særfradragene i petroleumsskatteregimet bør fjernes, slik at vi ikke lenger må ta 89 prosent av risikoen.

VEIKARTENE FRA GRØNN KONKURRANSEKRAFT

Som del av regjeringens strategi for grønn konkurransekraft utformet en rekke bransjer i norsk økonomi egne veikart for hvordan de kan bidra til grønn omstilling, økt sysselsetting og langsiktig verdiskapning. Disse kan brukes som utgangspunkt for en krisepakke.

Et eksempel er handlingsplan for grønn skipsfart, som legger frem en rekke tiltak som både vil posisjonere bransjen til å utnytte mulighetene som finnes i grønn omstilling, samtidig som det vil sikre sysselsetting og verdiskapning i bredden av norske distrikter.

I stedet for å bruke de massive krisepakkene til å redde oljenæringen nok en gang, så bør vi fokusere på å utvikle løsninger for lavutslippssamfunnet, som kan gjøre oss bedre rustet til å håndtere den kommende klimakrisen.

Ved å satse på å utvikle løsninger for flytende havvind, karbonfangst og lagring, og utslippsfri skipsfart, kan Norge bidra til å kutte verdens utslipp samtidig som vi skaper trygge arbeidsplasser og nye eksportinntekter.

Flere lovende tiltak

Tirsdag 31. mars behandlet stortinget den tredje krisepakken som skal dempe koronakrisens effekter på norsk økonomi. Den inneholdt flere tiltak som WWF har foreslått.

– Dette ser lovende ut. Flere av tiltakene i den tredje krisepakken er i tråd med det vi har foreslått. Dette gjelder blant annet satsing på grønn skipsfart, havvind og karbonfangst og –lagring, samt økte midler til utvikling av miljøteknologi og nullutslippsløsninger, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Samtidig er det viktig at dette ikke bare blir tomme løfter.

Ord må følges opp av handling i form av faktiske bevilgninger og avklaringer i de kommende budsjettene. Om vi skal komme styrket ut av dette og være i stand til å møte fremtidige kriser, må vi få flere grønne ben å stå på.

– Koronakrisen og oljeprisfallet understreker igjen hvor oljeavhengig norsk økonomi faktisk er. Nå har vi sjansen til å skaffe oss et konkurransefortrinn innenfor grønn industri og teknologiutvikling som vil gjøre oss mer omstillingsdyktige, i stedet for å satse på mer oljeutvinning på norsk sokkel, sier Andaur.

Trær i Østmarka i solnedgang.

Klimakur

Klimakur 2030 og utredningen av tiltak og virkemidler er et viktig og velkomment bidrag for at Norge skal klare en grønne omstilling og nå klimamålene innen ti år.

WWF mener imidlertid at beregningene og konklusjonene om tiltak for naturlig karbonlagring er mangelfulle. I vårt høringssvar 30. april påpeker vi blant annet at utredningen bare omfatter én tredjedel av de naturlige karbonlagrene på fastlandet.

Dette kommer fram i den ferske rapporten Karbonlagring i norske økosystemer (PDF) som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget på oppdrag for WWF.

På bakgrunn av krisesituasjonen som har oppstått med covid-19-pandemien siden Klimakur 2030 ble laget, vil vi særlig understreke rapportens konklusjon om at tiltakene haster. Hvis de kommer i gang ett år senere enn beregnet, vil det redusere utslippsreduksjonspotensialet med over 17 prosent

Dette understreker behovet for at krisepakkene som nå legges frem er grønne. Covid-19 har skapt en ekstraordinær situasjon.

Valgene vi nå gjør vil avgjøre om vi er i stand til å unngå klimakatastrofe, eller om vi forverrer den.

Vi må ikke løse en krise ved å forverre en annen ytterligere.

Tidslinje

  • 6. mai 2020

    WWF gir innspill til regjeringen om Norges vei ut av koronakrisen (PDF).

  • 5. mai 2020

    Regjeringen foreslår en krisepakke på 50 millioner til skogbruket, for «å bidra til hogstaktivitet i skogbruket i en periode med redusert etterspørsel etter sagtømmer».

  • 30. april 2020

    Regjeringen la frem en omfattende tiltakspakke for å opprettholde aktiviteten i olje- og gassnæringen.

    Disse inkluderer endringer i skattesystemet slik at planlagte prosjekter kan bli realisert.

    Likviditetseffekten av skatteendringene kan bety hele 100 milliarder kroner knyttet til investeringer i 2020 og 2021.

    Regjeringen foreslår også en grønn omstillingspakke for næringslivet, som bl.a. består av økte bevilgninger til Enova, mer penger til forskning, utvikling og innovasjon, og økt bevilgning til grønn skipsfart.

  • 30. april 2020

    WWF gir høringssvar til Klimakur understreker koronakrisens betydningen for at tiltakene må komme raskt i gang, og at krisen gir økt mulighet for omstilling og bygging av nye grønne industrier i Norge.

  • 10. april 2020

    Rapporten «Carbon storage in Norwegian Ecosystems» (PDF), skrevet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på oppdrag fra WWF Verdens naturfond, er den første til å presentere et klimaregnskap for norsk natur.

  • 6. april 2020

    Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake med forslag til å stimulere til investeringer i olje,- og gassindustrien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

    WWF påpeker at krisepakkene må brukes til å starte omstillingen av norsk økonomi fra en oljeavhengig økonomi til en nullutslippsøkonomi, ikke til å øke statens klimarisiko.

  • 31. mars 2020

    Stortinget behandlet den tredje krisepakken som skal dempe koronakrisens effekter på norsk økonomi. Den inneholdt flere tiltak som WWF har foreslått.

  • 27. mars 2020

    WWF gir konkrete innspill til regjeringens arbeid med krisepakker mot koronakrisen, og vektlegger at disse må bidra til grønn omstilling.

  • 19. mars

    Ap, Høyre, FrP, Sp, Venstre og KrF ble enige om å foreslå en statlig lånegaranti på inntil 6 milliarder kroner for flyselskaper med norsk driftstillatelse.

    – Partiene vil bidra til at norsk luftfart opprettholdes gjennom en økonomisk krevende periode, opplyser de i en pressemelding.

  • 18. mars 2020

    Regjeringen fremmer forslag om en midlertidig koronalov, «for å holde samfunnshjulene i gang».

    Loven gir fullmakt til å vedta nødvendige bestemmelser, også om de fraviker lover. Loven skal i første omgang vare i seks måneder.

  • 13. mars

    Regjeringen legger frem de første strakstiltakene for bedrifter og arbeidstakere.

    – Vi må sikre at vi har jobber å gå til i andre enden av denne krisen, sier statsminister Erna Solberg.

Fant du det du lette etter?