Havsule fugl med plast rundt halsen

Hjelp oss å redde livet i havet!

Alle dyr og leveområder i havet blir påvirket av den enorme mengden plast som havner der. Vi har bare ett hav, og vi må jobbe sammen hvis vi skal redde det!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Vi ser bare 6 prosent

Mange av oss ferierer lags kysten av Norge denne sommeren. Alle er vi vel enige om at plast ikke hører hjemme på langs kysten og på strendene. Det er viktig at vi fortsetter å rydde denne plasten, men dessverre er problemet så enormt mye større enn det vi ser.

Hele 94 prosent av plasten som havner i havet, synker til bunns. Det betyr at det vi ser flytende i vannskorpa og liggende på strendene, kun er toppen av isfjellet. Derfor er det ekstremt viktig å få stanset tilførselen av plast før den når havet. Når plasten først har havnet på havets bunn, er det mye vanskeligere å bli kvitt den.

Plastssøppel
Hele 94 prosent av plasten som havner i havet, synker til bunns. Det betyr at det vi ser langs kysten og på strendene , kun er toppen av isfjellet.

Hvert minutt ender minst 15 tonn med ny plast opp i havet, og mengden bare øker for hvert år. Dersom utviklingen fortsetter, anslås det at 60 tonn plast vil havne i havet hvert eneste minutt i 2050.

80 prosent av søppelet som havner i havet kommer fra aktivitet på land. Det kan være en plastpose som blåser bort, en sneip som kastes på bakken eller avfall fra storindustrien som dumpes. Aktiviteter på havet, som fiskerier, petroleumsindustri og shipping, utgjør altså kun 20 prosent.

  • Mengden plast i havet per minutt

    15 tonn

  • Andelen plast som kommer fra land

    80 prosent

Plastøppel påvirker alle dyr i havet

Alle dyr og leveområder i havet blir påvirket av plastsøppel. Alt fra de minste plankton til de største hvalene får i seg plast, og for stadig flere dyr er plast en direkte dødsårsak. Sjøfugl er spesielt utsatt. En undersøkelse av sjøfuglarten havhest i Nordsjøen viste at at hele 9 av 10 fugler har plast i magesekken.

Fugleøya Runde

Redene på Runde fylt av søppel

Fugleøya Runde på Sunnmøre er en unik naturperle. Men enorme mengder søppel har skapt problemer for de flere hundre tusen fuglene som lever på øya. – For ti år siden var 20 prosent av redene fylt av søppel, og nå er 90 prosent av redene maritim søppel, anslår naturfotograf Roger Brendhagen.

– For å komme den enorme plastforsøplingen til livs, trenger vi å stanse ny plast fra å ende opp i naturen og samtidig som vi rydder opp det som er der, sier Fredrik Myhre marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.»

Plasten er over alt

Plasten er over alt. Den er i vannet vi drikker, maten vi spiser og lufta vi puster. Ettersom tiden går, brytes plasten opp i stadig mindre biter. Til slutt ender det opp som det vi kaller mikroplast og nanoplast. Dette er veldig små, nesten usynlige plastbiter, men de er fortsatt like skadelige. Kanskje enda mer skadelige enn den store plasten, og dessverre nesten helt umulig å rydde opp når de først er endt opp i havet.

Skilpadde i fiskegarn
Livet begynte i havet. Her finnes utallige arter, og mange av dem gjenstår det fortsatt å oppdage. Men dette enorme myldret av liv er i ferd med å forsvinne. Bare siden 1970 har nesten 40 prosent av dyrene blitt borte, og nå er vi i tillegg i ferd med å fyllet havet med søppel.

Vi må handle nå, hvis vi skal redde havet

– Uansett hvilket dyr vi i WWF jobber for å redde, så handler det om å finne globale løsninger på de problemene vi mennesker skaper. Hadde ikke alle de store problemene verden opplever i dag vært menneskeskapte, så hadde jeg vært pissredd. Men siden det er vi mennesker som står bak, kan vi også endre våre vaner. Vi trenger bare å ha mot, vilje og å faktisk gjennomføre, sier Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF Verdens naturfond.

WWFs plastprosjekter i Asia

Store deler av plastforsøplingen i verdens hav, stammer fra Sørøst-Asia. Årsaken til forsøplingen er at avfallshåndteringen ikke fungerer. Mange steder finnes det ikke noe system i det hele tatt. Da ender søppelet opp i elvene.

WWF er nå i gang med flere prosjekter i Sørøst-Asia for å stanse forsøplingen av havet! Vi er på plass i Indonesia, Thailand, Vietnam, Hong Kong, Kina og Filippinene. Prosjektene dreier seg først og fremst om etablering av avfallshåndteringssystemer og forbedring av eksisterende systemer. I tillegg skal vi drive opplysningsarbeid, holdningskampanjer og samarbeide tett med lokalbefolkningen. Vi jobber også politisk for å få på plass strengere regelverk og forpliktende avtaler for å stanse forsøplingen.

Barn i kano i plastforsøplet elv Phillipinene

Dette gjør WWF:

WWF kjemper for å bevare leveområder både i havet og på land, for å gi deg, dine barn, naturen og verdens ville dyr en bærekraftig framtid. Vi jobber for å:

  • Forbedre avfallshåndtering, særlig i utviklingsland der dette ofte er mangelfullt, og for å ansvarliggjøre bedrifter, myndigheter og forbrukere slik at det blir slutt på at plast havner i naturen. 
  • En global rettslig bind­ende avtale mot plastsøppel i havet.
  • Få på plass et obligatorisk produsentansvar for alle plastprodusenter innen 2021.
  • Stanse dagens naturødeleggelser og bremse klimaendringene.
  • Bekjempe naturkriminalitet og ulovlig handel med truede arter.
  • Arbeide for en ny global naturavtale i 2021, som skal bidra til å stoppe tapet av verdens natur. WWF vil kjempe med nebb og klør for at den blir ambisiøs og forpliktende.

Din støtte gjør en forskjell!

Fremtiden vår avhenger av at både mennesker og dyr får et godt livsgrunnlag på jorda. Klarer vi det, vil naturen gi oss alt vi trenger – helt gratis. Sammen skal vi stoppe plastforsøplingen av verdens hav!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Fant du det du lette etter?