Bison i siluett mot blå himmel og skogskledde åser. Solen titter så vidt frem over bisonens rygg. Frost og snø på bakken.

Yellowstone: Yrende dyreliv i supervulkan

Yellowstone nasjonalpark hviler på verdens største supervulkan, men det bryr ikke dyrelivet seg om. Her i verdens første nasjonalpark er det mange ikoniske dyr, som ulv, bison og grizzlybjørn.

Tekst og foto: Tom Schandy

Det er en solrik vinterdag i det indre av Yellowstone nasjonalpark. Vi har tatt oppstilling for å se verdens mest kjente geysir i aksjon. På et oppslag foran besøkssenteret et steinkast fra geysiren, står klokkeslettet 11.28 på en plakat. Old Faithful heter geysiren, ikke uten grunn for den er gammel og trofast og pleier å holde tidsskjemaet. Det går 90 minutter mellom hver gang den viser seg.

Også denne gangen er den til å stole på. Da klokka nærmer seg tidspunktet, begynner det å ryke damp ut av hullet. Og så, nesten på minuttet, kommer den. Geysiren spruter en kokende vannsøyle ut av tilførselsrøret, som bygger seg gradvis opp og blir høyere og høyere. Ja, så høy at vintersola forsvinner bak spruten. Opp til 32.000 liter kokende vann spruter 50-60 meter opp i luften. Utbruddet varer noen få minutter, så dør den sakte bort.

Vanndamp står mot en blå himmel og solen dekkes av dampen
Old Faithful skyter en kokende vannsøyle opp i været hvert 90 minutt og minner oss om Yellowstones vulkanske underside.

Verdens første nasjonalpark

Det er februar og kaldt i Yellowstone nasjonalpark, den første nasjonalparken i verden, opprettet i 1872. Den første norske nasjonalparken, Rondane, kom først i 1962. Det var landskapet som var årsaket til vernet av Yellowstone, med høye fjell, dype daler og ikke minst de geotermiske områdene.

Da vi drar ut fra Yellowstone Snowlodge med en gammel beltebil, en såkalt Bombardier fra 50-tallet, ryker det fra varme kilder overalt. Det er som om det står hundre kjeler og koker rundt omkring i parken. Ja, det skal faktisk finnes 1.283 geysirer i parken, hvorav 465 er aktive hvert år. Alt i alt er det 10.000 geotermiske punkter i parken. Halvparten av de geotermiske punktene og to tredeler av verdens geysirer er konsentrert akkurat her i Yellowstone.

Enslig tre mot snødekte vidder og blå himmel.
Et enslig tre i Yellowstones hvite vinterlandskap.

Supervulkan

Vi kjører faktisk rundt på en såkalt supervulkan, det vil si en vulkan som har hatt minst ett utbrudd hvor den har kastet ut mer enn 1.000 km³ masse. Siste gang Yellowstone-vulkanen hadde utbrudd, var en gang i jordas urtid. Det ville ha vært en skjellsettende opplevelse, om du hadde vært til stede.

Utbruddet dekket store deler av Nord-Amerika med flere centimeter aske og påvirket jordas klima i lang tid etterpå. Yellowstone er i dag jordas eneste aktive supervulkan. Men slapp av, sier geologer, som ikke tror det vil komme et nytt superutbrudd før om en eller to millioner år.

To bisoner kan skimtes gjennom dampen.
Bisonen var en gang tallrik, så ble den jaktet til det nesten ikke var noen igjen. I dag er det 3500 dyr i Yellowstone.

Rikt dyreliv

Dyrelivet bryr seg ingenting om at de bokstavelig talt lever på en supervulkan. Det er en fantastisk park med et utrolig dyreliv, slik det var før den hvite mann kom til kontinentet. Her lever 3.500 bisoner, 100 ulver, 750 grizzlybjørner, 1.200 svartbjørner, coyoter, rødrever, elg, wapitihjorter og oter.

Etter en kald natt er bisonoksene gode og rimete. De beveger seg rolig gjennom røyken fra de mange varme kildene. Det er nesten utrolig at de store dyrene finner mat i det golde vinterlandskapet. De spiser for det meste gress og veiver snøen vekk med det store hodet for å finne maten. Bisonen veier godt over tonnet og har forkjørsrett i parken. Ofte kommer de gående i flokk på beltebil-traseen, og da er det bare å vente til de har passert.

Du får en forhistorisk følelse når et slikt dyr kommer mot deg, med det store, overdimensjonerte hodet hengende ned, og med pukkelrygg. Vi får klar beskjed av guiden om å holde avstand, men en gang kommer bisonen så nær at vi nesten kjenner pusten av gamle dagers nybyggertid.

Bison i motlys med tungen hengende ut.
En rimete bison en tidlig morgenstund i Yellowstone.

Bisonen ble nesten utryddet

Fakta om Yellowstone nasjonalpark

  • Opprettet i 1872 som den første nasjonalparken i verden.
  • Ferdinand V. Hayden (1829–1887) var en amerikansk geolog som overbeviste Kongressen i 1872 om at de burde gjøre Yellowstone til nasjonalpark.
  • Mesteparten av parken ligger i delstaten Wyoming, men den går også over i Montana og Idaho.
  • Parkens areal er 8,983 km2.
  • 4,2 millioner besøkende i året.
  • 67 pattedyrarter lever her.

Bisonen er i dag et karakterdyr i Yellowstone, men på slutten av 1800-tallet var den nesten utryddet. Da indianerne lærte å temme hesten fra midten av 1700-tallet, flyttet mange stammer ut på prærien for å leve av bisonjakt. Indianerne jaktet riktignok på bison i store mengder, men det var ingen overjakt. Noen annet var det da profesjonelle, hvite jegere begynte å jakte bison for hudens skyld på 1860-tallet.

Mens huden ble flådd av og tungen skåret ut, delikatesse som den var, ble resten av skrotten liggende igjen og råtne. På 1870-tallet ble det hver dag drept mellom 2.000 og 10.000 dyr. En av de mest berømte bisonjegerne var William Cody, mest kjent som "Buffalo Bill". Cody skrøt av å ha slaktet ned hundrevis av "bøfler" på én dag. Store deler av prærien var dekket av råtnende skrotter. Rundt 1800 var det ca. 60 millioner bison i Nord-Amerika; i 1884 var det under 100 igjen.

Amerikanske myndigheter hadde faktisk en plan om å utrydde bisonen, for dermed å knuse indianerne. Jernbanelinjene som ble bygget tvers over Nord-Amerika, fulgte gjerne gamle bisontråkk. Passasjerene ble utstyrt med gevær for at de kunne more seg med å skyte ned bison. Heldigvis ble den ikke totalt utryddet, og i dag er antallet opp i 350.000.

Prærieulv løpende over snø
En prærieulv i fullt firsprang.

Som en stor dyrehage

Tykkhornsauen med sine karakteristiske horn.

Vi ser stadig coyoter, eller prærieulv som de også kalles. Det er midt i brunsttiden og hannene jager hverandre i kampen om hunnene. I ei elv leker tre otre seg, mens noen tykkhornsau beiter oppe på en snøfri kolle. Et annet sted står noen elger og beiter i det frosne landskapet.

Hele Yellowstone er nesten som en stor dyrehage. Det er neppe noe annet sted, med unntak av Alaska, hvor man i dag kan oppleve så mange store pattedyr på så kort tid. Her får man en følelse av hvordan det var før den hvite mann la dette enorme kontinentet under seg.

En av de gjeveste artene vi ser i parken, er ulven. Ulven ble i sin tid hardt jaktet, og til slutt ble den utryddet fra Yellowstone. Etter fravær i rundt 70 år ble den reintrodusert. Ulvene kom fra Canada og økte raskt i antall, men tilbakekomsten har ikke vært problemfri. Mange mener den reduserer bestanden av andre dyr i og utenfor nasjonalparken, men i ettertid ser man at ulven har hatt stor positiv betydning for økologien.

Ulven har tatt for seg av de store flokkene med elk eller wapitihjort som beitet ned vegetasjonen langs elevene. Med ulven gikk hjortebestanden tilbake. Dermed skjøt vegetasjonen fart langs elvene, noe som fikk stor betydning for det øvrige dyrelivet som dermed økte i antall. Ulvens innvirkning på økologien i Yellowstone blir i dag brukt som et kroneksempel på hvordan et rovdyr kan påvirke det økologiske samspillet på en positiv måte.

Ulven er gjeninnført og har hatt en formidabel effekt på parkens økologi. Her passerer en ulv en flokk med bison

Ulvehyl

Det er rundt 100 ulver i parken, og i løpet av noen dager ser vi fem ulike flokker. Det går gjennom marg og bein når en av flokkene begynner å hyle i blåtimen en sen ettermiddag midt inne i parken.

Selv om det er debatt om ulven i Yellowstone, handler lite om at den er farlig for mennesker. Da vi ser ei enslig dame på ski gjennom parken, kan jeg ikke dy meg for å spørre:

– Er du ikke redd ulven? Da ser hun på meg og sier: – Men ulven er da ikke farlig for mennesker. For henne var det ingen problemstilling i det hele tatt.

– Det er verre med grizzlybjørnen, sier hun. – Da må jeg gå med pepperspray på meg, sier hun før hun forsvinner på ski gjennom ulveland.

Et magisk vinterlandskap. Morgentåka ligger over den delvis islagte elva, og et tre er i ferd med å falle over ende.