Lite barn og kvinne med baby i sele på magen, sitter mellom høye trær i blåbærlyngen og plukker bær. Lyset faller vakkert mellom stammene.

#Verdtåbevare: – Disse opplevelsene vil vi rødliste

Fuglesang, brevandring, sanking av blåskjell eller spor etter rovdyr. Forslagene er mange og bredden stor blant naturopplevelsene folk er aller mest glade i – og redde for å miste.

(Sidens toppbilde av: © Sindre Thoresen Lønnes)

Hvilken naturopplevelse er du redd for å miste? Helt siden i sommer har det rent inn kjærlighetserklæringer til naturen fra nordmenn over hele landet, i forbindelse med kampanjen #verdtåbevare.

– Vi har truffet en nerve

Det er Norsk friluftsliv og WWF Verdens naturfond som sammen har invitert til det som skal bli en rødliste for opplevelser i naturen.

– Det er tydelig at denne kampanjen har truffet en nerve. Vi har ønsket å lage en temperaturmåler på opplevelser folk brenner for, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Bård Vegar Solhjell.

Inspirasjonen til rødlisten for naturopplevelser kommer fra de offisielle rødlistene for truede arter og naturtyper, mens grunnlaget for rødlisten altså er nominasjoner fra publikum.

– Rødlisten for naturopplevelser blir ikke like vitenskapelig som disse offisielle listene. Til gjengjeld skal vi ta folks naturfølelse og naturkjærlighet på alvor, sier Solhjell.

vinne i blå genser sitter på et utkikkspunkt og ser utover en dal
Aslaug Tangeraas har nominert Tjelmen, en flere hundre år gammel stølsplass: "Områda er trua både av vegbygging, regulering av elva, høgspentmaster og hyttebygging."

Kilder til livskvalitet

Ni av ti nordmenn har interesse for friluftsliv, men måtene vi nyter naturen på er høyst ulike.

De mange nominasjonene som har kommet inn, grupperer seg i et bredt spekter av kategorier som stillhet, rovdyr, jakt og fiske, vinteropplevelser, urørt natur, blomstereng og kulturlandskap, nærturer, beitedyr,naturopplevelser under vann eller langs vassdrag.

Frykten for hva blant annet utbygging, klimaendringer, plastforurensing eller støy kan gjøre med kjære og vante aktiviteter er gjennomgående. Det er mange refleksjoner rundt hva som truer det som for mange er en svært viktig kilde til livskvalitet og -glede.

Nå er fristen gått ut og den uavhengige juryens arbeid begynner. Av flere hundre innsendte bidrag skal det i løpet av november kåres en topp 10-liste.

Lars Verket er en av dem som har nominert stillheten som en truet naturopplevelse.

Ro og fuglesang

I likhet med veldig mange andre, er Yvonne Olsen mest redd for å miste stillheten:

– Vi drar ofte ut i naturen for å slippe støy, enten det er fra motorer eller folkemengder. Hvis vi ikke kan dra ut uten å høre snøscooter, speedbåter, tømmerhogst, jaktbikkjer/skyting eller andre ting mennesker underholder seg med, taper vi noe grunnleggende for livskvaliteten vår. Den er så undervurdert og vi trenger ro mer enn noensinne.

For andre er det nettopp naturens egne lyder som betyr mest. Liv Marie Sæther Sandberg er glad i alle sorter fugler, bier og humler:

– Jeg er mest redd for å miste fuglesangen om våren og småpludringen i fuglekassene og lyden av fugleunger som blir matet utover sommeren. Tenk om det ble helt stille? Ingen lyd av kjøttmeis i februar eller klukking i skogen av storfugl. Ingen varsling når katten er i nærheten. Gulspurven som teller til sju, og rødstrupa som viser seg fram og synger for meg alene. Summingen av bier og humler i blomsterenga og agurkurten.

Mangfold til lands og til vanns

Å kunne ferdes i villmarka og møte på spor fra store rovdyr gir en mektig villmarksopplevelse, synes Line Victoria Sverdrup:

– Ofte skyr de mennesket, så vi får sjelden sett dem. Men å kunne se spor etter disse gir en følelse av at de deler naturen med deg. Rovdyrene våre er verdifulle og de er truet av vår lite bærekraftige forvaltningspolitikk. Jeg syns det er viktig at våre neste generasjoner skal få kunne oppleve ville rovdyr. Å stå midt ute i villmarka og kjenne på rovdyrenes nærvær er for meg en mektig naturopplevelse jeg ikke vil miste.

Lene Borgersen frykter for at dykking i rent hav med et mangfold av fisk, flora og fauna skal bli noe som hører fortiden til:

– Havet er truet og blir brukt som dumpingplass for søppel, miljøgifter osv. Som hobbydykker gjennom 25 år har jeg sett havet forandre seg enormt mye. Fra å dykke med mange forskjellige sorter fisk og fiskestimer, er det et fåtall arter igjen og jeg ser aldri stimer lengre. Havet er nesten fisket tomt. En fredning av livet under vann hadde gjort seg, slik at bestander kan ta seg opp igjen.

Flere har nominert livet under vannoverflaten, her representert ved tareskog.

Tur og kultur

Et stort antall nominasjoner er også veldig opptatt av uberørt natur. Chris Overgaard Sverkmo er blant dem, og mener truslene er mange.

– Uberørt natur er truet av utbyggingen av vindmølleparker, monstermaster, kabelspenn, veier og andre menneskeskapte innretninger i naturen. Tilsammen er dette i dag noen av de mest inngripende handlingene fra oss mennesker. Utviklingen har i de senere år gått veldig raskt i negativ retning.

I likhet med veldig mange andre er Ann Kristin Uteng Andersen opptatt av turmulighetene hun har der hun bor. Gudmundsberget i Fredrikstad er for mange en kilde til grønn glede i hverdagen.

– Hestefolk, hundefolk, turgåere og naboer benytter seg av dette området. Det er flere utsiktspunkter mot Fredrikstad og Sarpsborg. Jeg kan sitte der og se ekorn i trærne, rev- og grevlingspor i snøen og rådyra beite i skogholtet. Det gir ro i sjela. Kommunen planlegger å bygge ut næring og bedrift og har sirklet inn hele området, da blir nærturområdet borte.

Vigdis Eckhardt ønsker seg et Norge som ikke gror igjen. Hun vil ha gode turstier og åpne landskap også i framtiden.

– Jeg ønsker meg et åpent kulturlandskap med sauer og andre beitedyr, gode turstier og åpne, luftige skoger. Villrein og moskus på vidda. Mange kritisk truede vekster er avhengig av beiting, og pollinerende insekter blir også truet når beitemarker erstattes med krattskog. Turstier gror igjen. Beitedyr er landskapspleiere som gjør en livsviktig jobb. De holder landskapet åpent så naturen får vist seg fram i all sin prakt.

Sauer på beite på en gammel seter, med trær og fjord i bakgrunnen.
Regina Brajkovic er en av dem som har nominert sauer på utmarksbeite til rødlista.

Den kalde, fine tida

Vinter, snø og tilhørende aktiviteter er unektelig en stor del av norsk identitet, men også dette er grunn til bekymring for mange innsendere.

– Med planeten som blir varmere, polene som smelter og flytter på seg, er jeg redd for at årstidene slik vi kjenner dem nå vil endre seg, skriver Madeleine Nordengen.

– For meg er dette veldig trist å tenke på. Det er noe så utrolig vakkert med vinteren, snøen og isen, som er verdt å bevare. Temperaturforandringer merkes over hele jorden og det er tullete å skylde på noe annet enn menneskeskapte klimaendringer.

Tina Carlsen frykter at temperaturøkningen vil gjøre at hun ikke lenger kan gå tur på bre:

– Breturer er flotte og spennende naturopplevelser. Kanskje kan du klatre eller gå på ski, og flere breer leder frem til spennende topper. Breene trekker seg tilbake på grunn av klimaendringer.

Alvar Melvær har nominert bretur på Austerdalsbreen i Luster. Han skriver: Breen er trua av klimaendringar. Den kan smelte vekk, den har minka kraftig dei seinare åra.

Viktige verdier

– De nominasjonene folk har sendt inn viser tydelig at miljøforandringene ikke bare rammer sjeldne dyr langt unna. De angår også deg og meg. Det er trist at noen av våre fineste stunder i naturen kan havne på rødliste, men det er viktig å snakke om hvilke verdier som står i fare. Det er ingen tvil om at menneskeskapte endringer i naturen påvirker mulighetene til friluftsliv og naturopplevelser. Mange ser nå endringene i naturen med egne øyne, sier WWFs Bård Vegar Solhjell.

Han peker på mange ulike utviklingstrekk som nå ikke bare påvirker naturen, men også mulighetene våre til å oppleve den.

– Presset på naturen øker fra mange kanter: Vi har varmere klima, mer plastsøppel og nye typer forurensning. Vi endrer landskapet med moderne jord- og skogbruk, og med å bygge kraftverk og veier, hytter og hus. Nye arter kommer inn, mens andre blir mer eller mindre borte. Med rødlisten for naturopplevelser ønsker vi å vise hva det betyr for folk at slike og andre endringer skjer. Det å bruke naturen er en viktig del av norsk kultur. Om vi klarer å ta vare på opplevelsesverdiene i naturen, vil det ikke bare være bra for ville dyr og andre arter, men også for den norske kulturen, sier Solhjell.

Juryleder er forfatter og journalist Sigri Sandberg. Hun håper prosjektet kan bidra til å skape større bevissthet om verdier som står i fare.– For først når vi virkelig skjønner hva vi har og hvor mye det betyr for oss, kan vi ane tapet ved å miste det. Og kanskje rekke å gjøre noe før det er for sent, sier Sigri Sandberg.Øvrige jurymedlemmer er NRKs programleder Kari Toft, biologiprofessor Dag O. Hessen, blogger og Hold Norge Rent-aktivist Malin Jacob, og redaktør Knut Brevik i bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske.