Elefant i profil

Namibias utrolige, ørkentilpassede elefanter

– Det var en fryktelig nervepirrende og samtidig mektig opplevelse, sier WWFs seniorrådgiver for viltforvaltning og klimatilpasning i Afrika, Melissa de Kock. Her forteller hun om sitt siste møte med Namibias ørkentilpassede elefanter og hva som gjør disse sky kjempene så spesielle.

– Da matriarken nærmet seg bilen vår, holdt vi pusten og håpet på det beste. Hun passerte oss sakte, mens hun betraktet oss fra øyekroken. Bak henne fulgte flokken på 14 elefanter; nervøse småunger, eplekjekke tenåringer og stoiske voksne, sier de Kock.

Den tørre, vakre og ugjestmilde Kunene-regionen i Namibia er hjemmet til mange usedvanlige arter. Her lever også de mystiske ørkentilpassede elefantene. Tidligere var disse elefantene spredt utover de tørre områdene av Afrika, men finnes nå kun i Namibia og Mali.

Tre elefanter med kurs rett mot fotografen
Ved et uttørket elveleie dukket elefantflokken opp et stykke ned den støvete landeveien, med kurs rett mot bilen Melissa de Kock og kollegene satt i.

Tre dager uten å drikke

Ørkentilpassede elefanter er ikke en egen underart, men tilhører arten afrikansk savanneelefant. Over tid har disse elefantene tilpasset seg et liv i et tørt og goldt landskap, der de kan gå mer enn tre dager uten å ta til seg vann. Den egenskapen kommer godt med her hvor den gjennomsnittlige nedbørsmengden er så lite som 100 mm i året!

Ørkentilpassede elefanter har omtrent samme størrelse som savanneelefantene, men ørkenelefantene virker noe slankere, muligens fordi de spiser mindre mat. De har også noe større føtter, på grunn av de lange distansene de vandrer over sanden.

Goldt, tørst landskap med rødt fjell og gul bakke.
Det vakre, men golde landskapet nordvest i Namibia er hjem til mange usedvanlige arter. Her regner det svært sjelden, så dyr og planter har tilpasset seg det tørre klimaet.

Lokaldrevne naturvernområder i det skrinne Edens hage

Kunene-distriktet består av 115.154 km² med sandete ørken, karrige fjell og grussletter i Namibias nordvestre hjørne. Området kalles for Arid Eden – eller det skrinne Edens hage. Her holder mange av Namibias lokaldrevne naturvernområder til. Dette er områder der lokalbefolkningen har bestemt seg for å la ville dyr leve på deres landbruksområder.

Denne lokalbaserte naturforvaltningen fører til økte inntekter for lokalbefolkningen og til økte bestander av ville dyr. Lokaldrevne naturvernområder skaper livsviktige leveområder for de ørkentilpassede elefantene.

Bilde av foten til en elefant som tråkker på en stein
Ørkentilpassede elefanter er ikke en egen underart, men tilhører arten afrikansk savanneelefant. De ørkentilpassede elefantene har utviklet noe større føtter enn resten av savanneelefantene. Dette kan gjøre det lettere for dem å bevege seg over ørkensanden.

Nærgående snabler

Da Melissa de Kock fra WWF i Norge nylig var på besøk hos noen av disse naturvernområdene, fikk hun anledning til å dra ut i felten på utkikk etter ørkenelefantene. Ved et uttørket elveleie dukket flokken opp et stykke ned den støvete landeveien, med kurs rett mot bilen de Kock og kollegene satt i. Sjåføren svingte bilen av veien for å slippe elefantene forbi, da bilens differensialsperre plutselig låste seg og bilen satt bom fast i sanden.

– For ikke å terge disse enorme dyrene, satt vi stille som mus da lederelefanten nærmet seg. Flokken på 15 delte seg og strøk forbi oss på alle sider, tett inntil. Noen var tydelig nysgjerrige på hva denne store hindringen i veien var, forteller de Kock.

– En tenåring røsket tak i bilens bakspeil med snabelen sin, mens andre sendte oss mistenksomme blikk og veivet med snablene. Så gikk de videre, uten skade på hverken oss eller bilen. Da pustet vi alle ut og sprutet ut i en oppglødd latter. For en fantastisk opplevelse! For et privilegium å få oppleve disse sjeldne dyrene så tett på, sier de Kock.

WWFs Melissa de Kock og kollegene hennes satt stille som mus da flokken med 15 elefanter strøk forbi, tett inntil bilen deres på alle kanter.

Gærne etter myrra

Ørkentilpassede elefanter beveger seg over enorme avstander på jakt etter vann og mat. Når de først finner vann, kan de drikke inntil 160 liter på en gang! Da spiser og drikker de uten stans i et par dager, før de i kveldingen legger ut på nok en lang reise over de steinete slettene. De kan gå rundt 70 km på en natt.

Ørkenelefantene spiser hovedsakelig busker som vokser i uttørkede elveleier, og favoritten er myrra (Commiphora). De er lite som kan stoppe dem når elefantene er på jakt etter den velduftende planten. De river busken opp med røttene og spiser hele busken. Det er uvisst om det er den søte smaken eller om det er av medisinske årsaker at de er så begeistret for myrra.

Elefantflokk bader og koser seg i gjørmevann
Melissa de Kock og kollegene hennes fikk bilen opp av sanden, og fant igjen elefantflokken ved et vannhull. Der badet og koste elefantene seg!

Vellykket naturvern

– Møtet med de lokaldrevne naturvernområdene var veldig inspirerende. Det er dypt imponerende å se arbeidet disse lokale folkene gjør, ikke kun for å bevare dyrelivet på deres landområder, men også for å forbedre livsvilkårene for befolkningen, forteller de Kock. Hun har jobbet tett med slike lokaldrevne naturvernområder i flere år, og vet hvilken fordel slikt naturvernarbeid gir for både mennesker og dyr.

WWF Verdens naturfond bidrar til denne vellykkede formen for naturvern, der både lokalbefolkningens og dyrenes behov blir ivaretatt. WWF hjelper lokalsamfunnene til å forvalte naturressursene sine på en bærekraftig måte og til å tjene på bærekraftig turisme. I disse områdene er krypskytingen dramatisk redusert og bestandene av utallige arter vokser, inkludert elefanter, løver, geparder, sort neshorn og sebraer.

WWFs elefant- og neshornfaddere bidrar til dette arbeidet. Tusen takk for støtten!

Ung elefant bader i gjørmete vann
Når de ørkentilpassede elefantene først finner vann, liker de å bade og rulle seg i vann og gjørme.