Mørk brun kenguru sett fra siden i fullt firsprang

Kenguruøya

Kangaroo Island, eller Kenguruøya på godt norsk, ligger helt sør i Australia og er nesten som en Noahs Ark for mange av Australias unike dyrearter.

Tekst og foto: Tom Schandy

Kenguruøya ligger et par times kjøretur sør for Adelaide i delstaten Sør-Australia. Fra Cape Jervis tar du ferge over til øya, og så kan du boltre deg i australske dyr på den 150 kilometer lange øya. Mer enn 50 prosent av øya har sin opprinnelige natur intakt, så derfor er øya nesten som en Noahs Ark for australske dyrearter.

Kystlandskap med oransje lav
Oransje lav lyser opp landskapet i Flinders Chase nasjonalpark.

Juvelen på øya er den vakre Flinders Chase nasjonalpark helt vest på øya. Mesteparten av parken er dekket av ganske tett skog og kratt. Er du glad i å gå tur, kan du legge ut på en fem dagers tur som tar deg rundt hele parken. Ute ved kysten finner du de såkalte «remarkable rocks», helt spesielle granittformasjoner som alle må ha med seg. Regn, vind og bølger har formet og glattskurt disse kjempesteinene gjennom tidens gang. Mange av steinene er i tillegg dekket av lysende oransje lav, et vakkert syn. Drar du dit om kvelden, står sola rett inn fra havet, en magisk opplevelse.

Steiner i fine formasjoner mot blå himmel og hvit sky
Remarkable Rocks er helt spesielle granittformasjoner i Flinders Chase nasjonalpark.

Se opp for kenguruer

Det advares mot nattlige bilturer på Kenguruøya. Grunnen er ikke landeveisrøvere, men faren for å kollidere med – ja, nettopp kenguruer. For det er masse kenguruer overalt på øya. Og kenguruene kommer fram fra skjulestedene sine akkurat like før mørket faller på.

Når jeg nærmer meg Flinders Chase ser jeg mange kenguruer. De som er litt eldre, husker sikkert TV-serien om «Skippy – the bush kangaroo». Med lange bakbein, korte forlabber og lang styrehale spretter de rundt ute på de åpne markene. Noen har til og med en unge som titter ut av pungen på moras mage. Ikke uten grunn at de kalles pungdyr. Ungen fødes når den er bare noen centimeter stor, den kravler raskt opp i pungen hvor den fortsetter utviklingen. Selv ganske store unger synes det er trygt og godt å sitte i moras pung og betrakte verden.

Den store kenguruen her ute er en egen underart av den den vestlige kjempekenguruen, også kalt mørk kjempekenguru. På grunn av flere tusen års isolasjon fra fastlandet, har kenguruen her ute utviklet seg i en egen retning og blitt til en egen underart som du bare finner her. De voksne hannene kan bli opptil 1,4 meter høy og kan hoppe opptil 12 meter i et hopp og oppnå en hastighet på 60 km/t.

Kengurumor med unge sittende ved siden av seg ser begge rett mot kameraet
Kjempekenguru – mor og barn – to av mange, mange kenguruer på Kenguruøya.

Men det er ikke bare kjempekenguruer her ute. Noen kenguruer er betydelig mindre, det er de såkalte wallabiene, nærmere bestemt arten tammar wallaby eller krattwallaby, som trives i tett kratt. Disse var en gang vanlige i det sørlige og vestlige Australia, men har gått kraftig tilbake på grunn av at leveområdene deres blir ødelagt av og de blir tatt av rever og katter, som er innførte dyr. Men her ute på Kenguruøya trives de og finnes i tusentall. Totalt teller bestanden et sted mellom 10 000 og 50 000, og majoriteten lever på nettopp Kengururøya.

Liten kenguru, en krattwallaby, ser mot kameraet.
Krattwallabyen har sin største forekomst på Kangaroo Island.

Jakt på kosebamsen

Koala klamrer seg til tre
Koalaen tilbringer en stor del av dagen i sovende posisjon oppe i et tre.

En av de artene jeg hadde mest lyst til å se på Kengururuøya, var koalaen. Den forekommer egentlig ikke naturlig her, men ble introdusert på øya på 1920-tallet. Koalaen var i ferd med å forsvinne på fastlandet. Derfor ble den satt ut på Kangaroo Island, som fungerte som en slags Noahs Ark for den truede dyrearten.

Til tross for sitt kosebamse-utseende ble nemlig hundretusener av koalaer drept inne på fastlandet på grunn av den fine pelsen. I tillegg foregikk omfattende hogst og ødeleggelse av leveområdene. I 1924 hadde anslagsvis to millioner pelser forlatt Australia, og i 1915, 1917 og 1919 ble minst én million koalaer drept med geværer, gift og gass i Queensland. Dette førte til den første store vernesaken i Australia.

På Kangaroo Island var livet godt for koalaen, svært godt. Ingen rovdyr, ingen pelsdyrjegere og eukalyptus i mengder – den eneste kosten en koala setter pris på. Så den formerte seg, og gjorde som det står i skriften og la jorda under seg, i hvert fall på Kangaroo Island. Det begynte med 18 dyr på 1920-tallet. Nå er det rundt 50 000 dyr på øya, 25 000 i naturlig vegetasjon og 25 000 i eukalyptusplantasjer.

Det er fire koalaer pr. hektar, men i følge koalaekspertene bør det ikke være mer enn 0,75 koala pr. hektar. Med andre ord er det 3,25 koalaer for mye pr. hektar. Dermed ødelegger koalaen skogene, og sitt eget livsgrunnlag, og de ødelegger også for andre arter. Det var ikke slik da koalaen ble innført til Kangaroo Island for rundt hundre år siden.

Det er helt utelukket å skyte koalaer for å redusere bestanden. Det ville nok ført til ramaskrik om hele verdens kosebamse skulle skytes. Koalaen er et ikon, selve symbolet på Australia. Folk over hele verden ville demonstrert om man gjorde noe så barbarisk.

Ingen enkel løsning

Hva gjør man så? Tvangssterilisering er løsningen. Tenk om man skulle kontrollert den norske elgbestanden gjennom tvangssterilisering av elgkuer? Her på Kangaroo Island har dette vært et tiltak gjennom mange år.

Pungdyrfakta:

  • Pungdyr er en gruppe pattedyr som er kjent for at ungene fødes på et tidlig utviklingsstadium og oppholder seg nær morens kropp til den blir mer utviklet.
  • Pungdyrene særmerker seg ved ikke å ha en morkake, slik at fosteret ikke er koblet til moren slik som hos morkakedyrene. Fosteret lever i stor grad av en begrenset mengde eggeplomme under fosterutviklingen og fødes på et meget tidlig stadium.
  • Pungdyrene er ikke noen spesielt tallrik gruppe av pattedyr og finnes i dag bare i Australasia og Amerika.
  • Kenguruene er blant de mest kjente pungdyrene. Det finnes 45 arter. De forekommer i Australia, på Tasmania og Ny-Guinea samt noen nærliggende øyer.

Det er ingen enkel eller billig jobb. Koalaene sitter høyt oppe i trærne, så noen må klatre opp og hente dem. Og en koala vil selvsagt ikke bli fanget sånn uten videre, selv om den ser aldri så koselig ut. Klørne er skarpe som en ørn. Og tennene skarpe som en rev.

Likevel har mange dyr blitt sterilisert. De må bedøves, og fraktes så til veterinær. Selve inngrepet er raskt og tar bare fem minutter. Det høres veldig kostbart ut, men tiltaket er mindre kostnadskrevende enn hva folk tror. Det koster ca. 70 dollar pr. koala, og når man drev dette tiltaket på det meste, var 10 mann i arbeid. De fanget koalaer to dager i uka gjennom sommerhalvåret.

I løpet av de 20 årene er rundt 12 600 koalaer sterilisert. Fra 2001 til 2010 ble bestanden redusert fra 27 000 til 13 000 i de ville eukalyptusskogene, så tiltaket hadde noe for seg. Men de siste årene har det vært lite steriliseringer, så nå er antallet igjen oppe i 25 000 individer. Fram og tilbake og like langt.

Hvorfor ikke flytte flere koalaer tilbake til fastlandet? Det er allerede flyttet 3800 dyr, men det er ingen god idé å fortsette. For det første er det svært dyrt, og mye av det tilgjengelige leveområdet på fastlandet er okkupert. Det er heller ingen garanti for at koalaene vil trives i et nytt område. Lenger nord, langs østkysten, er koalaen truet og langt mer fåtallig. Men det er heller ingen god idé å flytte dyr dit, fordi koalaene i sør er tilpasset et kaldere klima enn de i nord. Dessuten spiser de andre eukalyptusarter og vil neppe overleve en slik forflytning.

Koalamor med unge på ryggen oppe i et tre på natten
Koala med ungen på ryggen. De er mest aktive om natta.

Koala Walk

I Hanson Bay Sanctuary på Kangaroo Island kommer turister for å se ville koalaer. Det private reservatet har hele 80 ville koalaer. Her er ingen predatorer, godt med eukalyptus og en livskraftig bestand. Opprinnelig var dette en kvegfarm, men for 30 år siden startet man en såkalt «koala walk», og nå kommer turister fra hele verden for å se ville koalaer.

Folk elsker dem. De er søte, og folk vil gjerne se dem i vill tilstand. Og ja, de er mer populære enn Skippy. Når turistene går «koala walk», får de garantert se koalaer. Reservatets voktere har til og med satt opp røde skilt ved trær hvor det sitter koalaer. Derfor ser man mange koalaer i løpet av en tur, noen også med unger som sitter på ryggen av mor. Det er ekstra stas. De store ørene – og den store nesen – appellerer til de fleste.

En koala har tatt seg en tur ned på bakken.

På dagtid sitter de nokså stille, gjerne i ei greinkløft. De hviler opptil 18-20 timer i døgnet for å spare energi som de helst bruker på å fordøye eukalyptusblader og eukalyptusbark. De har store kinnposer og en ekstremt lang blindtarm for at den fiberrike maten skal nedbrytes. Blindtarmen kan faktisk bli 2,5 meter og er den lengste blindtarmen i forhold til kroppsstørrelsen hos noe dyr. Ulempen er at disse trærne inneholder giftstoffer, men koalaen velger ut de minst giftige delene. På grunn av giften får koalaen maten stort sett for seg selv.

Kommer man inn i reservatet om natta, er det mer liv. Da kan man til og med høre koalaene skrike høyt, den som er så stille på dagtid. I Hanson Bay Sanctuary arrangeres slike nattsafarier, og det gir turistene en aldri så liten a-ha opplevelse. For hvem skulle trodd at den døsige skapningen de ser på dagtid, kan utbryte slike kraftige brøl...

Allerede i 1996 genererte kosedyret 1,1 milliarder dollar i inntekter fra utenlandske turister. Nå er summen oppe i 3,2 milliarder dollar. For mange er det viktig å se en levende koala, faktisk viktigere enn å se en kenguru. I følge en studie fra Koala Foundation, The Economic Value of the Koala, så er koalaen ansvarlig for 30 000 jobber. I følge studien ønsker 44 prosent av turistene å se en koala.

Lite, mørkebrunt dyr med lange lysebrune pigger.
Maurpiggsvin er en av en håndfull pattedyrarter som legger egg. Den tilhører gruppen kloakkdyr.

Kloakkdyr og sjøløver

Kangaroo Island kan by på mer enn koalaer og kenguruer. På øya ser jeg også et av jordas mest merkverdige pattedyr, nemlig det australske maurpiggsvinet. Dette er et av jordas tre eggleggende pattedyr. De to andre er et maurpiggsvin på Ny-Guinea (noen opererer med fire maurpiggsvinarter), og nebbdyret.

De tre eggleggende pattedyrene hører hjemme i egen orden, nemlig kloakkdyrenes orden. Fint skal det være. Kloakk betyr at de har felles åpning for tarm og kjønnsvæske, akkurat som hos fuglene. Kloakkdyrene har melkekjertler, men ikke patter som jo er definisjon på pattedyr. Når ungene kommer ut av egget, slikker de melk fra moras hud.

Maurpiggsvinet mangler dessuten tenner, akkurat som nebbdyret. Den har bare en sugemunn med lang tunge for å få tak i termitter. Nebbdyret finnes også på Kenguruøya, men nattaktiv som den er, er den vanskelig å se.

Det er lettere å se australsjøløven, for du kan nemlig bli med på guidet sjøløvetur ned på stranda i Seal Bay Conservation Park. Det er en artig opplevelse å komme ned på samme nivå og se sjøløvene ligge på stranda og slappe av.

Den australske sjøløven er en av verdens sjeldneste selarter. Bestanden har gått kraftig tilbake på grunn av jakt, men i Seal Bay finner du den tredje største kolonien for denne arten i verden. I motsetning til de såkalte «ekte selene», har sjøløvene ytre ører og kan gå på land med luffene. Det klarer ikke de «ekte» selene. Sjøløvene kan dykke helt ned til 270 meter for å fange fisk, blekksprut og krabber. Som regel er den ute på fiske i tre dager om gangen før den kommer til stranda for å hvile ut i tre dager.

Kangaroo Island er virkelig en Noahs Ark, og faktisk kan den også flyte på urørt hav, som en ekte Ark. Jeg hadde tenkt å være lenger på øya, men så blåser det opp til storm. Det ryktes at ferjene vil bli innstilt dagen etter, så derfor må jeg forlate øya og alle de spennende pungdyrene litt for tidlig. Kanskje jeg kommer tilbake en gang…

To sjøløver på stranden "kysser"
Australsjøløven har sin tredje største forekomst i Australia på Kangaroo Island.

Fant du det du lette etter?