To neshorn står horn mot horn i mørket ved bredden av et vannspeil.

Etosha nasjonalpark i Namibia: Kjempenes land

Etosha nasjonalpark i Namibia er kjempenes land. Her drikker elefanter side om side med svarte neshorn – og kanskje en løve eller to.

Tekst og foto: Tom Schandy

Etosha nasjonalpark nord i Namibia er et flatt stykke Afrika, men et stort og innholdsrikt sådan. Parken måler hele 22 935 kvadratkilometer. Hvor mye er det? Vel, Norges største nasjonalpark, Hardangervidda, måler bare 3422 kvadratkilometer. Etosha er med andre ord en gigantisk park.

Sjiraff med vannstråle ut av munnen, står i en slags spagat for å rekke ned til vannet.
Sjiraffene må nesten ned i spagaten for å komme ned til vannspeilet med sine lange halser.

Den store, hvite plassen

I motsetning til for eksempel Serengeti i Tanzania, er det tørt i Etosha: Det er faktisk såpass tørt at det er mer halvørken enn savanne. En stor andel av parken, 4730 km2, utgjøres av den såkalte Etosha Pan, en gedigen hvit og uttørket saltsjø hvor ingen ting kan leve. Den er 120 km lang og 50 km bred og skal til og med være synlig fra verdensrommet!

Etosha betyr noe sånt som «den store, hvite plassen med masse støv». Bare en sjelden gang i regntiden fylles saltsjøen opp med vann og blir til et paradis for flamingoer. Men det er visst 10-11 år siden sist det skjedde, og vi må helt tilbake til 1978 for at finne at sjøen var helt full av vann. Den kraftige fordampningen i det varme landskapet har ført til opphopning av salt.

Fordi det er så tørt, handler en Etosha-safari ikke om å kjøre rundt og lete etter dyr, men å parkere ved et av de mange vannhullene – og vente. Før eller siden må dyrene drikke vann. Derfor har vi parkert ved et av parkens 86 vannhull, nemlig vannhullet Newbronii. Det er kunstig lagd, men det finnes også naturlige vannhull.

Selve vannhullet er ikke så stort, så det blir tett med dyr rundt det lille vannspeilet. Da vi ankommer, er det full fart med tørste sebraer, springbukker, oryxantiloper og strutser. Guiden forteller at dette også er et populært møtested for elefanter. Her blir dessuten elefantene hvite, for sanden rundt vannhullet er nemlig så hvit at når elefantene, i tillegg til å slukke tørsten, også tar seg et sandbad, ja så blir de hvite.

Elefanten og løven

Krypskytingen i Namibia minker

Også Namibia opplever krypskyting av elefanter og neshorn, men effektive antikrypskytter-patruljer har fått ned tallet, og det er god nyhet!

Neshorn drept:

  • I 2015 ble 95 neshorn drept i Namibia.
  • I 2017 var antallet nede i 27.

Elefanter drept:

  • I 2016 ble det drept 101 elefanter.
  • I 2017 ble kun 20 drept. Det går den riktige veien.

Vi har ikke stått lenge før guiden observerer elefanter i det fjerne. Ikke bare én eller to, men en bøling. Nærmere 30 stykker er på vei rett mot oss, på rekke og rad, små og store. Det er et ufattelig syn. Flokken virvler opp støv, og støvskyen nærmer seg med stormskritt. Elefantene går rett mot vannet og starter å suge opp vann med snablene. Det er så trangt om plassen at dyrene nesten må trekke kølapp for å komme til. Det er et fascinerende opptrinn. De bruker god tid, de skal tross alt suge opp 150 liter hver seg. Når tørsten er stillet, er det tid for leik. Elefantene spruter hvit sand, ruller seg på bakken og blir til Etoshas berømte hvite elefanter.

Etter en god stund er de fleste elefantene fornøyde og vandrer avgårde. Bare en etterslenger står igjen ved vannhullet. Da skjer det: guiden ser en løve. Den har kurs rett mot vannhullet. Hva skjer nå? Vil den tørre å drikke når en gedigen elefant står der? Vi tror vel egentlig ikke det. Men tørsten er tydeligvis større enn frykten, så løvinnen smyger seg opp mot hullet og begynner å drikke – bare et par meter fra den store elefanten. Fra vårt ståsted, kan jeg fotografere løven innrammet av snabel og elefantbein. Snakk om uttelling!

Tørsten er tydeligvis større enn frykten, så løvinnen smyger seg opp mot hullet og begynner å drikke – bare et par meter fra den store elefanten.

Etosha er en av Afrikas mest kjente nasjonalparker, og elefantene er et av parkens varemerker. Individene i denne parken er ekstra store, men tennene er ikke like store og mektige som andre steder i Afrika. Det skyldes mangel på mineraler i det tørre ørkenmiljøet. Selv om det er aldri så tørt, er det likevel 2500 elefanter i nasjonalparken. Slik har det ikke alltid vært. I 1954 var det bare 26 elefanter i parken, så hva har skjedd? Vel, man boret vannhull, og på den måten trakk man elefantene bort fra de omkringliggende jordbruksområdene og inn i parken. I 1967 talte bestanden 500, og i dag er det mer enn 2500 elefanter i parken. En fantastisk utvikling!

Den gjeveste

Men elefanten er ikke den eneste kjempen i parken. Enda gjevere er nok det svarte neshornet, eller spissneshornet som det også kalles. Som alle vet er det svarte neshornet utrydningstruet på grunn av handelen med horn. Derfor er neshornet vanskelig å se i mange av Afrikas nasjonalparker, men det gjelder ikke Etosha. Dette er kanskje det beste stedet i hele Afrika for å se svart neshorn.

Neshornet drikker helst om natta, men da er det ikke lov å kjøre rundt i parken. Men det er likevel håp. Vi bor på en lodge som heter Okaukuejo, og der er det et opplyst vannhull rett utenfor bungalowene våre. På dagtid er det springbukker, oryxantiloper, sebraer og sjiraffer som nyter godt av hullets leskende dråper, men på kvelden skjer det dramatiske ting, når flomlyset er tent.

Den ene kjempen etter den andre kommer til vannhullet. Elefanter på rekke og rad, sjiraffer som går i spagat for å komme ned til vannspeilet med sine lange halser – og så kronen på verket – svarte neshorn. Som panservogner «triller» de fram på scenen, en mor med kalv, to enslige, en singel osv. De bruker god tid på å drikke. Og har man gått glipp av et neshorn eller to, så er det ingen grunn til å fortvile. Helt fram til midnatt kommer det og går neshorn til vannhullet. Alle gjestene nyter synet i stillhet, for dette er en unik seanse med en av Afrikas mest truede dyrearter. Av og til kan det være opptil åtte neshorn på en gang ved dette vannhullet.

Stort neshorn i tussmørket
Etosha er kanskje det beste stedet i hele Afrika for å se svart neshorn.

Som å se inn i jordas urtid

I likhet med elefanten har også det svarte neshornet hatt en utrolig utvikling i parken, fra 48 individer til å bli det beste stedet for neshorn i hele Afrika. Det eksakte tallet holdes hemmelig med tanke på krypskytterne, men det snakkes om rundt 300 dyr i parken og omkringliggende områder.

Det er som å se inn i jordas urtid. Utallige stjerner henger på himmelen og lager en kosmisk forbindelse mellom kjemper fra jordas urtid og universets uendelighet. Slik det var i årtusener bakover i tiden, inntil menneskene begynte å forstyrre harmonien.

Da noen oppdaget at neshornets horn kunne brukes til å lure asiatere til å tro at dette var en vidunderkur mot det meste, startet klappjakten. I Vietnam ligger prisen for et gram neshorn-horn på 133 dollar, mer enn både kokain og gull. Mellom 1960 og 1998 forsvant 98 prosent av bestanden av svart neshorn. I 1995 talte verdensbestanden 2400 dyr. Nå er den imidlertid på vei oppover igjen og teller 4800 dyr. Men fortsatt er bestanden kritisk truet. Derfor er det godt å stå ved et vannhull og se at det ene neshornet etter det andre kommer for å drikke, alle med det verdifulle hornet intakt…

Oryxantilope som bader

Fakta om Etosha nasjonalpark

Etosha fikk sitt vern i 1907. Rondane nasjonalpark, Norges første, fikk til sammenligning sitt vern så sent som i 1962. Opprinnelig var Etosha på 90 000 km2 og således det største verneområdet i verden. Siden har arealet blitt redusert og redefinert og måler nå altså 22 935 km2, også det enormt. Men man arbeider for å knytte parken sammen med andre parker, blant annet hele veien ut til Skjelettkysten.

Det er registrert 114 pattedyr-arter og 340 fuglearter i parken. Det er anslagsvis 2500 elefanter, 300 neshorn, 250 løver, 2500 sjiraffer, 6000 sebraer i parken. Rundt 200 000 mennesker kommer hvert år på safari til parken. Nesten 300 personer arbeider i parkforvaltningen.

På bildet sees en oryxantilope som bader.