Skog med døde trær

Skal vi stanse nedbygging av naturen gjennom en avgift?

Vi har spurt partiene hva de mener om en avgift på nye utbygginger i naturen. Svarene spriker, men konklusjonen er at det burde være mulig å få fortgang i en utredning og innføring av en naturavgift etter valget.

Hvorfor er det viktig?

Naturen vår bygges ned bit for bit. En avgift på nye utbygginger i naturen kan bidra til at vi bygger ned mindre natur.
Inntektene fra ordningen kan brukes til å betale for restaurering av skadet natur.

I Norge er det godkjente planer for utbygging av områder som til sammen er større enn gamle Vestfold fylke. Arter og naturtyper taper, og nå kommer debatten om å bruke økonomiske virkemidler for å bremse nedbyggingen.

Tre offentlige utvalg har foreslått at utbygger må betale en avgift for naturen de bygger ned. WWF går inn for en modell der størrelsen på avgiften fastsettes ut fra hva det vil koste å restaurere tilsvarende natur et annet sted. Vårt forslag er at pengene skal gå inn i et fond som brukes til restaurering av norsk natur.

Her er WWFs vurdering av svarene vi fikk fra partiene om spørsmålet om naturavgift:


Rødt

en panda
Sosialistisk Venstreparti en panda
Arbeiderpartiet to panda
MDG Tre panda
Senterpartiet giftmerke
Kristelig Folkeparti to panda
Venstre to panda
Høyre en panda
Fremskrittspartiet en panda

Tegnforklaring:

• 🐼🐼🐼 = Bra!
• 🐼🐼 = Riktig retning, dårlig tempo
• 🐼 = For tynt, må bli bedre
• ☠️ = På feil side

Partienes svar og WWFs vurdering:

Rødt (R)

Rødts svar: «Nei. Rødt er skeptisk til en naturavgift fordi vi er rett for at en avgift gjør det lettere for utbyggere og andre å betale seg ut av naturødeleggelser. Mange utbyggingsprosjekter vil være ekstremt lønnsomme, så med mindre en naturavgift er veldig høy er det ikke sikkert det fungerer for å stoppe nedbygging av verdifull natur.

Rødt går derfor ikke inn for en naturavgift på generelt grunnlag og har i istedenfor foreslått dette på stortinget: Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med prinsipper og verktøy for hvordan arealnøytralitet kan oppnås, som innebærer at det ikke skal ødelegges mer natur. Dersom det er nødvendig å gjøre inngrep i natur ved nye utbygginger, skal det restaureres minst tilsvarende areal av natur av tilsvarende type og kvaliteter i nærområdene.»

WWFs vurdering: Rødt slutter seg i prinsippet til både ideen om arealnøytralitet og om å restaurere natur av tilsvarende type og kvalitet. Spørsmålet i testen dreier seg imidlertid om et konkret virkemiddel, som Rødt sier nei til. I svaret sitt lanserer partiet ikke selv andre virkemidler som kan oppnå samme effekt, men ber om en utredning. Én panda.

Konklusjon: 🐼

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SVs svar: «Ja. I dag er det gratis å bygge ned naturen, derfor vil vi utrede en naturavgift. Det er viktig at avgiften blir høy nok til å reflektere den faktiske verdien av nedbygging av natur, så utbygger ikke bare kan “kjøpe seg fri” for en liten pris. Aller helst vil vi derfor at naturavgiften skal kobles til kostnaden ved å restaurere tilsvarende type og mengde natur, og at inntektene kan brukes til dette.»

WWFs vurdering: SV støtter forslaget om en naturavgift til restaurering og understreker at avgiften må være høy nok. Tre pandaer.

Konklusjon: 🐼🐼🐼

Arbeiderpartiet (Ap)

Arbeiderpartiets svar: «Ja, Arbeiderpartiet har foreslått at det skal utvikles mekanismer som gjør at utbyggere som bruker skog, jord eller annen natur, skal kompensere for det ved å restaurere natur andre steder gjennom et såkalt naturbidrag/avgift.»

WWFs vurdering: Arbeiderpartiet vil utvikle mekanismer, men er ikke helt tydelige på ambisjonsnivået for en slik ordning. To pandaer.

Konklusjon: 🐼🐼

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDGs svar: «Ja. I vedtatt program går vi inn for å 'innføre en naturavgift for å stanse skadelige og unødvendige naturinngrep i norsk natur og sørge for at løsninger og teknologier som innebærer lav naturskade blir mer konkurransedyktige'. MDG vil dessuten gjennomføre en rekke andre grep for å stanse naturtap. Det viktigste er at vi vil vedta en overordnet lov som skal sikre gjennomføring av Norges mål for naturmangfold, etter modell fra klimaloven. Målene skal være null netto tap av natur (målt i tilstand og utbredelse) innen 2025, naturpositivitet innen 2030 og 20 prosent forbedring innen 2050. »

WWFs vurdering: MDG vil ha en naturavgift og knytter avgiften til et høyt ambisjonsnivå om mer natur. Tre pandaer.

Konklusjon: 🐼🐼🐼

Senterpartiet (Sp)

Senterpartiets svar: «Nei»

WWFs vurdering: Klar tale fra Senterpartiet. Partiet kan forhåpentligvis komme på andre tanker når de ser hvordan en slik avgift kan virke for distriktene. En naturavgift slik WWF foreslår vil gjennomgående bli høyere ved utbygginger i pressområder. Dette på grunn av høyere tomtepriser, og fordi naturen som ikke allerede er nedbygd i pressområdene ofte vil ha relativt store naturverdier. Den vil dermed være dyrere å erstatte. Men per i dag får Senterpartiet giftmerke.

Konklusjon: ☠️

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrFs svar: «Vi ønsker å utrede en ordning hvor utbyggere av naturområder bidrar økonomisk til restaurering av natur.»

WWFs vurdering: Kristelig Folkeparti vil utrede en ordning, men er ikke tydelige på ambisjonsnivået. To pandaer.

Konklusjon: 🐼🐼

Venstre (V)

Venstres svar: «Venstre mener forurenser skal betale. Det mener vi også skal gjelde for de som bygger ned natur, noe det ikke gjør i dag. Derfor vil vi innføre en arealavgift som gjør det ulønnsomt å bygge ned natur, med unntak av tilfeller der samfunnsnytten er stor. Det gjelder spesielt myr, som binder store mengder klimagasser.»

WWFs vurdering: Venstre vil knytte en naturavgift til prinsippet om at forurenser skal betale, og viser særlig til myr, som binder store mengder klimagasser. Men en naturavgift må ha flere hensikter enn å begrense klimautslipp; den trengs også for å bevare naturmangfold og diverse naturgoder. Risikoen for et enøyd blikk på CO2 trekker ned. To pandaer.

Konklusjon: 🐼🐼

Høyre (H)

Høyres svar: «Høyre ønsker å se på hvordan økonomiske virkemidler kan bidra til en mer sirkulær økonomi, og i regjering har vi derfor nå satt ned et utvalg som skal gjennomføre en større gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet. Høyre vil videre ta vare på naturmangfoldet gjennom en kombinasjon av frivillig vern, bærekraftig bruk og naturbasert verdiskaping basert på en sterk, privat eiendomsrett.»

WWFs vurdering: Høyre vil utrede spørsmålet om naturavgift, og partiets finansminister Jan Tore Sanner har nettopp satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere en slik avgift sammen med mange andre spørsmål om skatt og avgift. Men i Høyres svar i vår test kommer det ikke fram noen intensjon om å innføre en naturavgift basert på utvalgets vurderinger. Én panda.

Konklusjon: 🐼

Fremskrittspartiet (FrP)

FrPs svar: «Fremskrittspartiet er positive til å videreutvikle landet vårt, og legge til rette for blant annet utbygging av infrastruktur som veier og boligområder. Vi stiller oss positive til å se på ordninger der man erstatter nedbygging av natur et sted med restaurering av natur et annet sted.»

WWFs vurdering: Fremskrittspartiet stiller seg positive til å se på ordninger der man erstatter nedbygd natur med natur et annet sted, men har enn så lenge ikke sluttet seg til forslaget om en naturavgift av tilstrekkelig størrelse. Én panda.

Konklusjon: 🐼

Kontakt WWF:

Fant du det du lette etter?