Rødt (R)
Rødts svar: «Ja. Rødt vil kutte norske klimagassutslipp, innenlands uten kvotekjøp, med minst 70% innen 2030. Et tiltak for å få dette til er en økning i CO2-avgiften med en progressiv tilbakebetalingsordning (klimarabatt).
Regjeringas foreslåtte økning i CO2-avgiften, er gitt sammen med en garanti om at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke. Samtidig bruker regjeringa sine tidligere kutt i formuesskatten som eksempel på et grønt skattekutt, og har åpnet for å bruke økte klimaavgifter til ytterlige kutt i skatt på selskapsoverskudd. Det viser at regjeringas klimapolitikk og avgiftsøkninger vil bety fortsatt skattekutt til de rike, og at vanlige folk må ta utgiftene.
Rødt vil øke CO2 -avgiften, slik vi har gjort i våre alternative statsbudsjett. Vi vil øke den fort, for å sikre maksimal klimaeffekt, men det må skje i sammenheng med kompenserende progressive tiltak basert på økonomi, miljøbelastning og distriktshensyn, slik at dette ikke blir enda en usosial avgift. Økningen i CO2-avgift må ikke brukes til lavere formuesskatt. Rødt vil innføre en klimarabatt, som gir tilbake inntekter fra økt CO2-avgift til de med middels eller lav inntekt.
Ordningen må differensieres ut fra om man bor i by og har god tilgang på kollektivtrafikk, eller i distriktene. En måte å gjøre det på, er å bruke det eksisterende kartet for soneinndeling for differensiert arbeidsgiveravgift, og utarbeide ulike soner for by- og distriktsområder. De med dårlig råd må skjermes for økt CO2-avgift, og det gjør vi gjennom å gi tilbake klimarabatten til de med gjennomsnittlig inntekt og lavere. På denne måten vil økningen i CO2 -avgift bidra til en sosial utjevning, i motsetning til regjeringas skattepolitikk, som kutter for de som har mest fra før. Klimarabatten bør betales ut som et månedlig beløp, sånn som f.eks. barnetrygden gis i dag. I tillegg bør deler av inntektene brukes på omstillingstiltak i industrien og næringslivet, siden deler av avgiften betales inn derfra.»
WWFs vurdering: Rødt ønsker å bruke en CO2-avgift for å nå et utslippsmål på 70 prosent kutt i 2030, noe som overgår dagens forpliktelser på 50-55 prosent. Rødt foreslår en plan med basert på såkalt «klimarabatt», hvor midler samlet inn fra avgiften utbetales tilbake til dem middels og lav inntekt, som ellers vil ha mindre mulighet til å investere i utslippsfrie alternativer, som eksempelvis el-bil eller energisparing i bolig.
Konklusjon: 🐼🐼🐼
Sosialistisk Venstreparti (SV)
SVs svar: «Ja. I tillegg vil vi sørge for at de økte inntektene betales ut igjen til folk med lave og vanlige inntekter og finansiere klimatiltak i spesielt utsatte næringer. Vi vil også vurdere ved hvert statsbudsjett om det er behov for ytterligere økning i CO2-avgiften for å nå klimamålene.
Vi vil sørge for at CO2-avgiften ikke uthules ved å gi avgiftslettelser på andre miljøavgifter, men i stedet gi tilskudd for å få til omlegging der det er nødvendig og avgift og kvotesystemer ikke er nok.»
WWFs vurdering: SV ønsker en CO2-avgift som øker jevnt til 2000 kroner i 2030, hvor inntekter fordeles for å kompensere sosiale eller geografiske ujevnheter fra avgiften, som når folk har lav betalingsevne eller liten mulighet til å investere i utslippskutt grunnet sin inntekt eller bosted. Det er positivt at de understreker at de vil motvirke andre avgiftslettelser, som feks. på drivstoff, som ville motvirket mye av effekten. For å sikre fullstendig effekt kan det også hjelpe med tilskudd for å sikre kutt der hvor avgiften ikke treffer.
Konklusjon: 🐼🐼🐼
Arbeiderpartiet (Ap)
Arbeiderpartiets svar: «Ja. Arbeiderpartiet mener forurenser skal betale-prinsippet er og fortsatt skal en grunnplanke i norsk miljøpolitikk, slik det har vært siden forurensningsloven ble vedtatt i 1981. Vi mener at en gradvis økning av CO2 avgiften opp mot 2000 kr pr tonn fram til 2030, vil bidra til den omstillingen fra fossil til fornybar som er nødvendig for å nå våre klimamål og da særling innen industri og transport. Vi er også glade for at den europeiske kvoteprisen nå er på vei oppover.
Avgifter virker, da de bidrar til atferdsendring. De kan samtidig slå skjevt ut, både sosialt og geografisk, men da er APs svar ikke å droppe avgiften, men heller å legge til rette for at både bedrifter og privatpersoner kan legge om til lav- og nullutslippsløsninger i tide. Derfor er vi opptatt av at klimapolitikken må være både effektiv og rettferdig samtidig, og vi vil tilby næringer som berøres å forhandle fram gjensidig forpliktende klimapartnerskap med staten som skal lette overgangen.»
WWFs vurdering: Arbeiderpartiet foreslår en avgift som stiger gradvis til 2000 kroner i 2030. Dette etterspørres av næringslivet som ønsker forutsigbare vilkår. Også Ap ønsker å jevne ut sosial og geografisk urettferdighet. De foreslår i tillegg en ordning hvor næringslivet inngår i forpliktende avtaler med staten om å kutte utslipp kan være en effektiv løsning som sikrer at de klarer å gjennomføre de nødvendige utslippskuttene.
Konklusjon: 🐼🐼🐼
Miljøpartiet De Grønne (MDG)
MDGs svar: «Ja. I alternativt statsbudsjett for 2021 foreslår vi en gradvis opptrapping av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn i 2030.
I behandlingen av regjeringens klimamelding (Innst. 325 S (2020-2021)) foreslo vi å gjøre avgiftsopptrappingen forpliktende, ved å be regjeringen sikre en lineær kronemessig opptrapping av CO2-avgiften fram mot 2030, og å be regjeringen sikre at opptrappingsnivået minst er i samme takt som det som ligger til grunn for effektberegningene i Klimakur 2030. Forslagene ble imidlertid nedstemt.»
WWFs vurdering: MDG foreslår en opptrapping av CO2-avgiften til 2000 kroner tonnet i 2030. MDG lenge stått i bresjen for en CO2-avgift i tråd med det vi trenger for å nå våre utslippsmål og har vist politisk vilje for dette gjennom forslag på Stortinget.
Konklusjon: 🐼🐼🐼
Senterpartiet (Sp)
Senterpartiets svar: «Senterpartiet mener at CO2-avgifter kun må være et virkemiddel hvor det ikke fører til karbonlekkasje, handelslekkasje og tap av norske arbeidsplasser. Endringer må konsekvensutredes for hver enkelt næring og sektor og benyttes sammen med tilskuddsordninger for omlegging til mer miljøvennlige energiformer.
Klimaomstillingen i transportsektoren på nasjonalt nivå bygger på prinsippet om at forurenser skal betale. Fremover må det skje på en slik måte at det gir effektive klimakutt og ikke bidrar til økte sosiale og geografiske forskjeller.»
WWFs vurdering: SP sier ikke ja til CO2-avgift. Men de stiller seg bak prinsippet om at forurenser skal betale - dette er grunnprinsippet som ligger bak CO2-avgiften, hvor man skal gjøre det dyrere å bedrive aktivitet som gir utslipp. Men de støtter ikke en avgift grunnet potensielt uheldige effekter av en slik tilnærming for folk med lav inntekt eller som bor der hvor det ikke er mulighet for kollektiv transport. De frykter også negativ påvirkning på næringsliv, og såkalt «karbonlekkasje» hvor næring flyttes til land med lavere avgifter. Det finnes gode måter å motvirke slike problemer og skape en rettferdig og konkurransefremmende løsning. Det er derfor uheldig at Sp velger å fokusere på problemer fremfor å fremme konstruktive løsninger for å nå utslippsmålene.
Konklusjon: 🐼
Kristelig Folkeparti (KrF)
KrFs svar: «Ja. KrF vil heve CO2-avgifta gjennom ein føreseieleg og aukande prisbane som er tilstrekkeleg for at Noreg når sine forpliktingar i Paris-avtalen og nasjonaleklimamål. Avgifta bør opp til 2000 kr per tonn i 2030.»
WWFs vurdering: KrF ønsker en avgift som stiger jevnt til 2000 kroner i 2030, helt i tråd med det miljødirektoratet anbefaler for at vi skal nå utslippsmålene våre i Norge.
Konklusjon: 🐼🐼🐼
Venstre (V)
Venstres svar: «Ja, Venstre ønsker en CO2-avgift på 2000 kr per tonn i 2030. Prisen vil være blant verdens høyeste, og et viktig signal til næringslivet som trenger forutsigbare rammer for å planlegge den langsiktige omstillingen som må gjennomføres. En CO2-avgift på 2000 kr per tonn er Venstres viktigste gjennomslag i regjeringens klimaplan. Det er også viktig at avgiften gjelder alle sektorer.»
WWFs vurdering: Venstre ønsker her en avgift i tråd med det som WWF ønsker og klimaet trenger. Venstre har stått inne for en slik CO2-avgift som del av regjeringsplattformen, selv om den dessverre ikke gikk gjennom da Stortinget behandlet klimaplanen. Forutsigbarhet er viktig, og alle sektorer må inkluderes for at vi skal komme i mål.
Konklusjon: 🐼🐼🐼
Høyre (H)
Høyres svar: «Ja, Høyre ønsker et grønt skatteskifte hvor det skal lønne seg å kutte utslipp. Ved behandlingen av Klimaplanen for 2021-2030 ble regjeringens forslag om å gradvis øke CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn CO2 i 2030 vedtatt. Et avgiftsnivå på 2000 kroner innebærer en god avveiing mellom ambisjonene om innenlandske utslippskutt og hensynet til norsk næringsliv. Omstillingen skal være grønn og rettferdig. »
WWFs vurdering: Høyre går inn for en CO2-avgift som øker til 2000 kroner i 2030 og er derfor i tråd med det vi trenger for å nå klimamål i Norge. Høyre har sammen med Venstre vært med på å fremme dette i regjering, men har i dagens storting ikke lykkes i å finne flertall for forslaget.
Konklusjon: 🐼🐼🐼
Fremskrittspartiet (FrP)
FrPs svar: «Fremskrittspartiet støtter at det er behov for å redusere de globale klimagassutslippene, men vi tror at en tredobling av CO2 avgiften i Norge vil føre til at norsk industri og arbeidsplasser flyttes ut av Norge og ikke bidrar til globale utslippsreduksjoner. Vi mener det er viktig å sikre like konkurransevilkår i Europa, og er ikke for å innføre særnorske avgifter som gjør det vanskelig for norsk næringsliv og industri.»
WWFs vurdering: FrP sier nei til at vi skal innføre særavgifter i Norge. De støtter globale klimamål, men er ikke opptatt av å ta utslippskutt i Norge. Dette vil likevel gjøre det vanskelig å leve opp til Norges forpliktelser, hvor vi må gjennomføre en stor andel av kutt i såkalt «ikke-kvotepliktig sektor» hjemme i Norge, uten bruk av innkjøpte klimakvoter. Å utsette kutt i Norge vil i tillegg bidra til at næringslivet blir dårligere utrustet til å konkurrere i et nullutslipps-samfunn.
Konklusjon: ☠️
