Greit valg - ok, men ikke for ofte

Ansjosen (Engraulis encrasicolus) er enten fullt utnyttet eller overfisket i mange områder, men bestanden er ikke særlig sårbar. Likevel er fiskepresset så høyt stenging av gyteområder og redusert fiske kan bli nødvendig fremover.

Ansjos er derfor et helt greit valg å spise, men ikke gjør det for ofte.

MSC-sertifisert (Marine Stewardship Council) ansjos fra Argentina er det beste miljømessige valget. Vestkysten av Frankrike og nordkysten av Spania har også godt forvaltede bestander.

Situasjonen for blåkveitebestanden (Reinhardtius hippoglossoides) i Barentshavet er usikker. De siste beregningene viser at bestanden er lav i et historisk perspektiv, men stabil og med lavere fiskedødelighet enn tidligere.

Statusen til blåkveiten i Nordsjøen og områdene rundt Grønland og Island er usikker fordi man ikke kjenner fiskens gyteområder.

Fiskeri og forskningstokt tyder på at bestanden er nær et historisk lavmål. Kunnskapen er mangelfull, og derfor bør vi være føre var.

Blåkveite er derfor et greit valg av sjømat, men ikke spis det for ofte.

Det er gjort lite bestandsforskning på brosme (Brosme brosme), men det antas at fisket er bærekraftig. Den fanges hovedsaklig som bifangst i andre typer fiskerier.

Norge fisker mest brosme, ca. 70% av totalfangsen. Den forvaltes uten bestemte kvoter her til lands.

Kveitebestanden (Hippoglossus hippoglossus) deles i to; en nord for Stadt og en sør for Stadt. Den nordlige bestanden viser stigning og er i bedring. Den kan du derfor spise, men ikke for ofte.

Kveita er svært følsom for overfiske ettersom den holder seg til et og samme sted, og blir sent kjønnsmoden.

Kveite som er fisket sør for Stadt står på vår røde liste - den bør du styre unna. Her er det betydelig overfisket.

Oppdrettskveite er et greit valg i fiskedisken.

Oppdrettslaks (Salmo salar) som ikke er ASC-sertifisert er et greit miljøvalg, men du bør ikke spise det for ofte. Det er store regionale forskjeller på hvor store miljøutfordringene er så her bør du undersøke nøye.

Rømt oppdrettslaks og lakselus er direkte årsaker til at flere lakseelver er truet. Det fører til at villaksbestandene kollapser.

Lange (Molva molva) fiskes hele året, også som bifangst ved annet fiske. I Norge står vi for omlag halvparten av langefangsten i Europa, men vi har ingen fastsatte kvoter.

Det er gjort forsøk på å kartlegge bestanden av Lange, og foreløpige resultater er lovende. Allikevel legger vi et føre-var-prinsipp til grunn til vi vet mer.

Alaska Pollock (Theragra chalcogramma) fiskes i hovedsak av USA, Russland, Japan og Korea. En del av disse fiskeriene mangler kunnskap om effekter på leveområder og andre arter.

Her i Norge er den ofte ingrediens i fiskepinner og fiskegratenger.

Bestanden av Alaska Pollock er hovedsaklig i god befatning, men det er til tider et høyt fiskepress, så ikke kjøp dette for ofte.

MSC-sertifisert Alaska Pollock står på vår grønne liste - det kan du trygt spise.

Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss): Det er store regionale forskjeller på hvor store miljøutfordringene med ørretoppdrett er. Derfor bør du ikke spise for mye usertifisert ørret.

ASC-sertifisert regnbueørret står derimot på vår grønne liste, den kan du spise med god samvittighet.

Rødspetta (Pleuronectes platessa) har tidligere vært overfisket, men er nå på bedringens vei.

En del rødspette fange med bomtrål, som kan gi skader på havbunnen. Slikt fiske gir også større bifangst av andre arter som tidvis kastes over bord.

Siden bestanden er i ferd med å bygge seg opp igjen, anbefaler vi at du ikke spiser rødspette for ofte.

MSC-merket rødspette står derimot på vår grønne liste, og kan trygt spises.

Det meste av tunfisk du finner på boks er fra arter som er i grei forfatning. Fangstmetodene varierer, og noen av dem skader havmiljøet.

Skipjack er den vanligste arten på boks, og kommer ofte fra bestander som er i relativt sunn forfatning.

De andre artene som er vanlig på boks, gulfinnet tunfisk og albacore, er som oftest utnyttet maksimalt eller til dels overfisket.

Bifangst er et stort problem. Truede arter som havskilpadder, albatross, hai og skater blir ofte utilsiktet fangst. Forvaltningen av tunfiskfisket er ofte mangelfull og noen av artene har for høye fiskekvoter i forhold til bestanden.

Tunfisk har høy verdi på sjømatmarkedet verden over, og dette fører dessverre til at tunfisk på boks kan komme fra ulovlig fiske.

Tunfisk på boks er et greit valg, men ikke spis det for ofte.

Tunfisk-bokser med MSC-merket er høstet bærekraftig og finnes på vår grønne liste. Dette kan du spise med god samvittighet.

Flatøsters har en jevn utbredelse i Norge, men noen steder er den truet av den fremmede arten Stillehavsøsters.

Flatøstersen er oppført som "nær truet" på Norsk rødliste.

Du kan spise flatøsters, men plukk gjerne heller Stillehavsøsters - så bidrar du til å utrydde en fremmed og svartelistet art i stedet!

Sjøkrepsen er en slankere utgave av hummeren. Den er en viktig matkilde for mange fisk.

Bestanden har minket noe de siste årene, men den regnes for å være i god forfatning og fangst på dagens nivå anses som bærekraftig.

Utfordringen med sjøkreps er fangstmetoden. Hvis den er tatt med sjøkrepstrål, får man gjerne med seg hardt utsatte arter som kysttorsk og nordsjøtorsk i tillegg.

Sjøkreps er et greit valg, men still spørsmål om hvordan den er fanget. Teinefanget sjøkreps er det miljømessig beste valget. Sjøkreps fisket med trål bør du styre unna.

Vi mangler data om størrelsen på krabbebestanden. Det er blant annet fordi vi antar at det langs hele kysten er en betydelig fiske av krabbe som ikke registreres.

Man regner likevel med at det står ok til med krabbebestanden, og den fanges med teiner som er en av de mest miljøvennlige fiskemetodene.