Sort bakgrunn med grønn sirkel med sort fiskehale.

Beste sjømatvalg - dette kan du trygt spise

Fisk og sjømat på listen under anser vi at du kan spise med helt god samvittighet. Nyt!

Fisk

Hyse / kolje

Hyse (Melanogrammus aeglefinus), eller kolje, er en torskefisk som lever langs hele norskekysten. Vi har to bestander i Norge:

  • Nordøstarktisk hyse. Bestanden er i god forfatning. Fisk fra denne bestanden er MSC-merket (Marine Stewardship Council).
  • Hyse i Nordsjøen og Skagerrak. Gytebestanden er over føre-var nivåer.

Hyse kan du spise med god samvittighet.

Laks (ASC-sertifisert)

Skal du spise oppdrettslaks (Salmo salar), bør du se etter fisk som er ASC-sertifisert (Aquaulture Stewardship Council). Da er den produsert etter strenge krav til miljømessig bærekraft.

Oppdrettslaks som ikke er ASC-sertifisert står på vår gule liste - det er et greit valg, men du bør ikke spise det for ofte.

Makrell

Makrellfisket har ikke negative effekter på sårbare leveområder, og det er lite utilsiktet fangst av andre arter (bi-fangst) når den fiskes.

Makrell (Scomber scombrus) er MSC-merket (Marine Stewardship Council). Det mangler gode internasjonale avtaler i dag, og makrellen står i fare for å overfiskes. Likevel er dagens makrellfiske innenfor bærekraftige nivåer, og bestanden er stor.

Makrell er et god valg i fiskedisken.

Regnbueørret (ASC-sertifisert)

Du kan med god samvittighet spise ASC-sertifisert oppdrettsørret (Oncorhynchus mykiss). Den er produsert etter strenge krav til miljømessig bærekraft.

Ikke-sertifisert oppdrettsørret står på vår gule liste og er et ok miljøvalg, men du bør ikke spise det for ofte.

Sei

Norsk sei (Pollachius virens) er MSC-sertifisert (Marine Stewardship Council). Den er en torskefisk som lever i stim, og du finner den i store deler av Nord-Atlanteren.

Se etter MSC-merket sei neste gang du handler fisk. Norsk seifiske er bærekraftig, og alt kommersielt fiske etter sei i norske farvann er MSC-sertifisert.

Sild

Norsk vårgytende sild (Clupea harengus L.) finner du langs hele kysten.

Fisket etter sild er MSC-sertifisert (Marine Stewardship Council).

Etter å ha vært på et veldig høyt nivå en periode, er bestanden av norsk vårgytende sild nedadgående. Gytebestanden antas å være like ved føre-var-nivået.

Nordsjøsilda har full reproduksjonsevne, og den høstes bærekraftig.

Torsk / skrei (fra Norskehavet og Barentshavet)

Torsk (Gadus morhua) er delt inn i ulike bestander, og disse har forskjellig status i Sjømatguiden. Så her må du være obs når du handler.

Torsk og skrei fra Norskehavet og Barentshavet er en del av verdens støreste torskebestand, og den er i god forfatning. Nesten all frossenfisk er torsk fra disse nordlige havområdene. Den er MSC-sertifisert (Marine Stewardship Council), og du kan du spise den med god samvittighet.

Kysttorsk og torsk fra Nordsjøen og Skagerrak er derimot betydelig overfisket, og står på vår røde liste - styr unna denne.

Annen sjømat

Blåskjell

Blåskjell (Mytilus edulis) finner du i store mengder langs hele norskekysten. Du kan trygt spise blåskjell, enten de er håndplukket fra en helt vill bestand eller fra oppdrett.

Husk å sjekke blåskjellvarselet på Mattilsynets nettsider hvis du plukker blåskjellene selv!

Kamskjell

I Norge høstes kamskjell (Pecten maximus) bare ved dykking. Fisket har liten eller ingen negativ påvirkning på miljøet.

Bestanden har god gyteevne, og fiskeriet regnes som godt forvaltet.

Norske kamskjell kan du spise med god samvittighet. Unngå utenlandske kamskjell som er fanget med miljøskadelige fangstmetoder som bunnskrape og trål.

Kongekrabbe

Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) er en fremmed, skadelig art i norske farvann. Derfor kan du med god samvittighet fange og spise så mye du bare klarer!

Krabben er svartelistet i Norge, fordi den sprer seg sørover og trekker inn i gyteområder hvor den spiser både rognkjeks og loddeegg.

Heldigvis er den nordlige bestanden av kongekrabbe nå synkende. Her er det bare å ta for seg!

Reker

Du kan trygt velge norske MSC-sertifiserte (Marine Stewardship Council) reker (Pandalus borealis) i fiskedisken. Vi har hovedsaklig to rekebestander i Norge:

  • Barentshavet: Bestanden har vært stabil på et relativt høyt nivå siden 2005. Den er regnet som sunn og bærekraftig. Dette rekefisket har noe bifangst av truede arter som uer, torsk, haier og rokker.
  • Nordsjøen og Skagerak: Inntil nylig har ikke denne bestanden vært godt nok forvaltet, men det er nå gjennomført forbedringer. Etter press fra WWF, blir nå områder hvor det fanges for mange småreker stengt for videre fiske. I 2017 ble også dette fisket MSC-sertifisert.

Stillehavsøsters

Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) er fremmed og skadelig i norsk natur. Denne kan du med andre ord plukke og spise alt du klarer av. Vi regner med den vil spre seg videre de kommende årene, så det gjelder å få fjernet så mye som mulig.

Denne arten hører opprinnelig hjemme i Stillehavet, som navnet antyder. Men på 1960-tallet ble den importert til Nederland for opprett, og siden har den spredt seg i stor skala.

Stillehavsøstersen utkonkurrerer flatøsters og blåskjell i naturen. Spis så mye du kan!

Scampi / tropiske reker (ASC- eller MSC-sertifisert)

Når du skal spise såkalte tropiske reker (Penaeus ssp.) - også kjent som scampi, kongereker eller tigerreker - skal du være nøye med å kun kjøpe ASC-sertifiserte eller MSC-sertifiserte reker.

Slike sertifiserte tropiske reker er et miljømessig godt valg.

Ikke-sertfiserte tropiske reker må du derimot styre unna - de står på vår røde liste.

Sertifiseringsmerket til ASC-sertifisert mat og MSC-sertifisert mat.
Slik ser sertifiseringsmerkene til ASC- og MSC-sertifisert mat ut.