Vinteren

Den frydefulle opplevelsen av å våkne en morgen og se at verden utenfor er blitt hvit, myk og stille er blitt sjeldnere. Stadig større områder i Norge har ikke lenger et stabilt vinterklima med snø.

Norge er et vinterland og nordmenn er født med ski på beina. Det er slik vi liker å presentere oss, men nå er sjølbildet truet. Vinteren er i løpet av kort tid blitt et knapphetsgode. Flere årskull vokser opp uten å ha kjent gleden av å suse ned en bakke på akebrett, finne rytmen i et skispor eller finne spor etter dyr som har gått her før deg.

Den økte gjennomsnittstemperaturen på jorda har allerede fått store konsekvenser for naturen og for vår bruk av den. Mangelen på snø og lengselen etter gode, vinterlige aktiviteter er ikke de største og mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene, men likevel viktige både fysisk og mentalt. Snøvintre innbyr til mosjon og bedre helse, og det er en essensiell del av livskvaliteten til mange.

Mer om trusler mot vinteren:

Varmere klima gjør at vi i løpet av de neste 100 årene vil få kortere snøsesong over hele landet enn det vi har i dag. Endringene vil være størst i lavlandet, som kan få opptil flere måneder kortere snøsesong fram mot 2100. Den maksimale snømengden gjennom året vil også reduseres de fleste steder. Den største reduksjonen vil finne sted i høyereliggende områder på Vestlandet og i Nordland, og på kysten av Troms og Finnmark. Forskningen viser at framtidens påsketurist må langt høyere til fjells for å få snø under skiene. I starten av april vil snøgrensen i nesten hele landet være i snitt 200-400 meter høyere rundt 2100, enn ved årtusenskiftet.