Kulturlandskap

I det åpne og rike kulturlandskapet er det ikke fraværet av mennesker, men vår påvirkning, som har skapt det vi verdsetter: blomsterenger, setervoller med beitedyr, fuglesang og laftestuer.

Kulturlandskapet er følelsen av levende bygder og samspill mellom mennesker og natur. Det er for mange barndommens landskap, og kanskje kan det kalles nostalgi, men det er helt greit. Med naturopplevelser er følelser gyldige argumenter.

Mange av de mest verdsatte, men også mest truede, naturopplevelsene er knyttet til kulturlandskapet. Det er mange grunner til at dette fargerike og mangfoldige landskapet er på retrett. Vi kan si det er selve utviklingen og moderniteten, mer konkret er det nedleggelse av gårdsbruk, slutt på seterdrift, færre beitedyr, kort sagt nye driftsformer – og med det gjengroing. Hyttebygging og annen nedbygging er andre faktorer som spiller inn.

To sauer på toppen av norsk fjelltopp

Mer om trusler mot kulturlandskapet:

Jordbruk og annen menneskelig inngripen i naturen har gitt oss mange ulike kulturlandskap. Her i Norge omfatter kulturlandskapet mange ulike landskap, som kulturbetinget slåtte- og beiteeng, hagemark, kystlynghei, myr og en rekke andre naturtyper. I disse områdene er det gunstige betingelser for en rekke dyre- og plantearter, og de har gjerne et spesielt stort biologisk mangfold. I dag er kulturlandskapet først og fremst truet av store endringer i jordbruk og matproduksjon, som gjør at landskapet gror igjen. Gjengroing gjør ikke bare at vi mister verdifulle landskapstyper, vi mister også mange arter og naturtyper. Når vi ikke lenger holder kulturlandskapet i hevd, skaper vi også bedre levekår for en rekke fremmede arter, som lett etablerer seg ved gjengroing. I bynære områder er det oftest nedbygging som er hovedproblemet. Tapt kulturlandskap er altså både tapt opplevelse og tapt mangfold – dette henger sammen.

Fant du det du lette etter?