Levende jakttradisjon

Septemberkvelden er kald og klar. En svak vind står fra elgen og hunden mot deg der du halvveis ligger bak ei rotvelt. Det lukter mose og fuktig jord. Tiden står stille.

Hunden loser taktfast, og elgen følger interessert med på den grå, firbente som beveger seg rolig rundt den. Avstanden fram til elgen bak fjellbjørkene er rundt tretti meter. Plutselig tar elgen et skritt fram fra buskaset, og noen sekunder senere er jakta slutt.

Jakt er en tradisjon som går helt tilbake til urtida – og de første menneskene i Norge fulgte etter dyrene nordover. Jaktkunnskapen gikk i arv, ofte fra far til sønn, men nå er det også stadig flere kvinner som jakter. Den kulturelle overleveringen av jakt- og viltkunnskap har imidlertid blitt svekket.

Kaffekjele og kopp henger over brennende bål ved vannet i solnedgang.

Mer om trusler mot jakttradisjonen:

Av Norges over 500 000 registrerte jegere, er det årlig kun en tredjedel som jakter. Mens kunnskapen tidligere gikk i arv mellom generasjoner, er jegeropplæringen er i dag formalisert. Når den kulturelle overleveringen av jakt- og viltkunnskap svekkes, skjer det samme med den naturlige veien inn i jaktlag.

Så mye som halvparten av alle nye jegere kommer seg ikke ut på jakt. En viktig årsak er manglende nettverk og venner som driver med jakt. Urbaniseringen er også med på å svekke båndene til høstingsaktiviteter som jakt, og forståelsen for jegernes rolle. Et generelt lavere fysisk aktivitetsnivå blant barn og unge, og et endeløst tilbud av digitale aktiviteter som konkurrerer om tiden, er også med på å begrense tilgangen av nye jegere.

For mye jakt kan imidlertid også være en trussel både for naturopplevelsen, og for visse bestander. En viktig del av jakttradisjonen er derfor bærekraftig jakt og forvaltning.

Fant du det du lette etter?