En skog sees ovenfra med en elv som går i sirkel.

En sirkulær økonomi setter naturen i sentrum

Den sirkulære økonomien er mer enn gjenbruk, ombruk, gjenvinning og reparasjon. Det er et system som setter naturen i sentrum og som holder produksjon og forbruk innenfor planetens tålegrense.

Derfor er omstillingen til en sirkulær økonomi viktig

Et robust og effektivt rammeverk for sirkulærøkonomi vil være helt nødvendig for å nå klimamålene i Parisavtalen og FNs bærekraftmål som Norge har forpliktet seg til.

Dersom vi skal klare å nå disse målene, er vi avhengige av å ha et økonomisk system som begrenser dagens overforbruk av naturressurser og som kan fungere innenfor planetens tålegrenser.

Hva er sirkulærøkonomi?

En sirkulær økonomi er et kretsløp hvor vi utnytter naturressursene og produkter så lenge som mulig, slik at minst mulig ressurser går tapt ut av kretsløpet. Dette gjøres ved at produkter tas vare på så lenge som mulig og repareres og oppgraderes, før de gjenvinnes og brukes i produksjon av andre produkter.

På denne måten utnyttes ressursene mye lengre og mer effektiv
t, og vi får en mye mer bærekraftig produksjon. Dette står i sterk kontrast til dagens “bruk og kast”-samfunn der svært mange produkter lages for å kun bli brukt få ganger, for så å havne på søppeldynga.

Men sirkulærøkonomi er mye mer enn resirkulering og avfallshåndtering
. Formålet med sirkulærøkonomi er at all ressursutvinning skal minimeres – uavhengig av hvorvidt det er til materialbruk, mineralbruk eller energiformål.

En systemendring for den økonomiske driften

Vi er i dag langt unna et sirkulært samfunn. Den norske økonomien er i dag kun 2,4 prosent sirkulær, og til tross for det enorme fokuset plastforsøpling har fått de siste årene gjenvinner vi kun 24 prosent av plasten vår.

Overgangen til en sirkulær økonomi tilbyr oss løsninger, men for å lykkes forutsetter det at politikerne tar i bruk et bredt utvalg av effektive virkemidler og verktøy med formål om at vi skal få en økonomi som er innenfor planetens tålegrenser.

Omstillingen vi står i krever at vi bruker den sirkulære økonomien som mer enn et trendbegrep. Vi må bruke den for hva den er: en overgang til et helt nytt system for økonomisk drift.

Hva betyr materielt fotavtrykk?

FNs bærekraftsmål 12 identifiserer det materielle fotavtrykket som en nøkkelindikator, for å kunne måle vårt fotavtrykk på planeten – både satt av et land og av den enkelte.

WWF mener derfor at materielt fotavtrykk må være en sentral indikator for å måle hvor sirkulær en økonomi er. Uansett tiltak og planer, må land og selskaper kunne vise at handling fører til en faktisk reell reduksjon i fotavtrykket.

Så langt har få løsninger på bærekraftfeltet tatt hensyn til å måle og redusere det absolutte forbruket. Faktisk har verdens materielle fotavtrykk økt i takt med veksten . Dette peker på viktigheten av å måle effekter med helhetlige indikatorer.

I motsetning til andre tilnærminger til bærekraft, vil sirkulærøkonomi sørge for at vi faktisk oppnår en reduksjon i materielt forbruk og fotavtrykk.

Hva er planetens tålegrenser?

Planetens tålegrenser definerer de absolutte grensene for det jorda vår kan tåle. Dersom disse grensene overstiges, er risikoen stor for brå, irreversible endringer i miljøet og for livet på jorden slik vi kjenner det. Planetens tålegrenser setter derfor et tak på den absolutte mengden ressurser vår økonomi kan bruke.

Forskningen om planetens tålegrenser viser oss samspillet mellom jord, hav, atmosfære og naturmangfold, og derfor også jordens stabilitet. Det er definert ni tålegrenser: (1) klimaendringer, (2) tap av biologisk mangfold, (3) endret arealutnyttelse, (4) forandrede biogeokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor, (5) havforsuring, (6) reduksjon av ozonlaget, (7) opphoping av areosoler i atmosfæren, (8) bruk av ferskvann og (9) forurensning.

Dagens system, basert på «bruk og kast», har gjort at vi allerede har oversteget grensene for fire av planetens systemer: tap av biologisk mangfold, arealbruk, klimaendringene og forandrede biogeokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor. Matproduksjon og landbruk er hovedgrunnene til at dette skjer.

Hva betyr en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi?

Det er bred enighet om at menneskeheten forbruker for mye av planetens ressurser og produserer for mye avfall. Dette gjelder særlig rike land som Norge, som ligger helt i toppen når det gjelder forbruk.

Derfor er det veldig gledelig at regjeringen ønsker å være et foregangsland inn i den sirkulære økonomien. Men for at den skal ha ønsket effekt, er det noen kriterier vi i WWF mener en slik strategi bør oppfylle. Se våre krav under.

WWFs krav til strategien for sirkulærøkonomi

  1. Dekke hele den sirkulære økonomien
    Sirkulærøkonomi er mye mer enn resirkulering og avfallshåndtering. Formålet med sirkulærøkonomi er at alt forbruk og utvinning av naturressurser skal minimeres – uavhengig av hvorvidt det er til materialbruk, mineralbruk eller energiformål.

    Politiske tiltak og strategier må derfor inkludere helheten av den sirkulære økonomien og ethvert produkts livsløp. Fra forbrukersiden, med reduksjon av forbruk, reparasjon, oppgradering og gjenbruk – til tiltak på produksjonssiden, som bærekraftig design og krav til produktlevetid, og til slutt materialgjenvinning.

  2. Sette naturen i sentrum
    Sirkulærøkonomi må gi oss mer natur. Da må strategien undersøke koblingene til naturforvaltning i Norge og globalt og hvordan sirkulærøkonomi kan brukes til å gi permanent reduksjon i ressursforbruk og naturfotavtrykk, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

  3. Hente ut klimagevinster
    Norge kan kutte mellom 6 og 10 millioner tonn Co2 nasjonalt og internasjonalt, dersom vi realiserer sirkulære strategier. Strategien må ta sikte på å utløse sirkulærøkonomiske tiltak i synergi med klimapolitikken.

  4. Gi oss det vi trenger til det grønne skiftet
    Det vil være et stort behov for metaller til det grønne skiftet, særlig kobolt. Strategien må satse på gjenbruk, gjenvinning og teknologiske nyvinninger som minsker metallbehovet, i tillegg til å redusere forbruket.

    Dette vil muliggjøre det grønne skiftet uten at vi trenger å ofre mer natur til gruvedrift, eksempelvis i sårbare dyphavsområder hvor slike mineraler finnes.

  5. Sette ambisiøse og tydelige målsetninger
    En sirkulær strategi må inneholde konkrete målsetninger og målbare indikatorer for måloppnåelse. For å sikre at den gir reelle resultater for natur og klima, må disse inkludere målsetninger for å redusere materialfotavtrykket til økonomien (på landsbasis og per capita, i tråd med SDG 12.2), samt forbruksjustert klimaregnskap. Dette må videre rapporteres på og følges opp.

  6. Bruke virkemiddelapparatet til å skape nye markeder
    Det må utvikles nye teknologier og løsninger som sikrer at vi lykkes med det sirkulære skiftet. For å få til dette må man ta i bruk virkemidler som tilbys av Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, samt stille sirkulære krav til offentlige innkjøp.

  7. Tilrettelegge for bærekraftig forbruk
    Det holder ikke med resirkulering dersom forbruket fortsetter å øke. Derfor er det behov for målrettede tiltak som hjelper bedrifter og folk flest å nå et bærekraftig forbruk.

    Dette kan være nye standarder for produktlevetid, produkters reparerbarhet, og nye eierskaps- og forretningsmodeller, for eksempel nye delingsløsninger.

  8. Gjøre det sirkulære lønnsomt
    For å få flere til å samle inn og ta i bruk brukte og resirkulerte ressurser, må det lønne seg. Vi trenger derfor et avgiftssystem som gjør det billigere å velge resirkulerte og sirkulære materialer og produkter, enn å ta i bruk nye, ubrukte materialer og produkter. Dette kan for eksempel oppnås ved å innføre miljøavgifter på problematiske materialer.

  9. Hindre at ressurser blir til avfall
    Et sentralt punkt i en sirkulærøkonomi er å holde ressurser i omløp. Strategien må derfor inneholde løsninger som sørger for at ingen ressurser forsvinner ut av kretsløpet og ender opp som naturskadelig avfall. En andel energigjenvinning kan tillates i den sirkulære økonomien, men deponi og forsøpling er ikke en del av dette.

    Et tiltak som er bevist å ha effekt er utvidet produsentansvar, hvor de som produserer et produkt også får ansvar for produktene idet de blir til avfall.

  10. Bruke trygge og bærekraftige materialer
    Det må settes strenge krav til bærekraft og kvalitet for ressursene som benyttes i produksjon av varer. Slik unngår man å videreføre stoffer som er giftige for natur, dyreliv og mennesker i det sirkulærøkonomiske kretsløpet.

Fant du det du lette etter?