Earth Overshoot Day

Det viser utregningene til organisasjonen Global Footprint Network, som hvert år regner ut en dato for den såkalte overforbruksdagen.

– Hvert år tar vi ut mer ressurser enn det vi har råd til å bruke. Resultatet er at naturen forsvinner i et alarmerende tempo, uten å få mulighet til å hente seg inn igjen, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

I 2023 falt Earth Overshoot Day på 2. august, mens dagen ble markert 28. juli i 2022. Den positive utviklingen på fem dager skyldes i hovedsak oppdaterte og forbedrede data. Den reelle forbedringen er på under én dag, opplyser organisasjonen.

– Det kan se ut som om den negative utviklingen flater ut noe. Hvor mye av dette som skyldes krevende økonomiske tider eller bevisste tiltak for å redusere utslipp og stanse naturtap, er vanskelig å si. Det vi vet er at omstillingen til en utslippsfri og sirkulær økonomi går altfor sakte, og at farten må økes betraktelig de neste årene om vi skal klare å nå både klima- og naturmålene, sier Andaur.

Earth Overshoot Day i 2024 vil bli annonsert 5. juni.

Verden befinner seg midt i en akutt naturkrise. Bare siden 1970 har vi mistet 69 prosent av verdens dyrebestander. Mye av dette skyldes produksjon og forbruk av varer.

Her ligger Norge i «verdenstoppen». Med det 26. høyeste forbruket i verden målt per innbygger. Dersom alle skulle hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder.

– Som et av verdens rikeste land må Norge redusere sitt fotavtrykk på naturen med to tredjedeler. Det vil ikke bli lett, men det er fullt mulig gjennom god natur- og klimapolitikk og ikke minst en rask omstilling fra lineær til sirkulær økonomi, sier Andaur.

Ifølge Global Footprint Network er det viktig at vi ser på tiltak som energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. En global økning av lavutslippsenergi fra 39 til 75 prosent kan flytte Earth Overshoot Day 26 dager tilbake.

Også løsninger for å halvere matsvinn vil bidra stort. En global halvering vil flytte datoen ytterligere 13 dager tilbake. I tillegg må vi også få på plass en mer sirkulær økonomi, bedre resirkuleringsløsninger, og innretting av regelverk og virkemidler som gjør sirkulære løsninger mer lønnsomme enn å bruke naturen på kreditt.

– Kommunene har et stort ansvar både for sirkulærøkonomi og god naturforvaltning. Når stadig flere nordmenn er opptatt av både sirkulært skifte og bevaring av nærnaturen sin, er det viktig at kommunene ikke sover i timen, men ser på hvordan de kan bidra til å nå klima- og naturmål, sier Andaur.

– Til høsten er det lokalvalg. Vi håper at flest mulig bruker denne anledningen til å utfordre kommunepolitikere på hva de må gjøre for å sikre mer natur og mindre utslipp

Støre-regjeringen har lovet en handlingsplan for sirkulær økonomi. Den må komme snarest og ha konkrete, effektfulle tiltak. Sammen med Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender foreslår vi følgende:

• Vi trenger et natur- og klimabudsjett som gjør at vi kan styre økonomien i en retning hvor vi kommer innenfor planetens tålegrenser.
• Halvering av fotavtrykket må være hovedformålet med sirkulær økonomi. Dette vil sikre at vi får en reell nedgang i overforbruket.
• Myndighetene og næringsliv må rapportere på hvor sirkulære de er og vise at ressursforbruket faktisk går ned.
• Vi må få på plass flere produsentansvarsordninger. Bedrifter må holdes ansvarlige for at varer de selger samles inn, resirkuleres og gjenbrukes. Vi bør gjøre det samme med klær og mobiltelefoner som med panteflasker.
• Det sirkulære må bli lønnsomt. Miljøavgifter må innføres på jomfruelige ressurser slik at det blir billigere å satse på resirkulerte råvarer og gjenbruk. Avgiftsinntektene kan brukes til å utvikle nye løsninger for sirkularitet.
• Regjeringen må få på plass momsfritak på reparasjoner, utleie og bruktsalg som et effektivt grep for å øke sirkulær bruk av allerede produserte varer.
• Staten må trå til. Det må bevilges mer støtte fra Enova, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd til å utvikle ny teknologi og løsninger for sirkulær økonomi.

I desember 2022 samlet verdens ledere seg i Montreal, Canada, og forhandlet frem en global naturavtale som inneholder felles mål for å stoppe tapet av natur og få verden inn på et spor med bærekraftig ressursforvaltning.

En ambisiøs, nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi er også nødvendig om Norge skal ha troverdighet som foregangsland i forhandlingene og for implementeringen av naturavtalen.

– Norge har tatt til orde for at det globale naturfotavtrykket skal reduseres med 50 prosent. Nå gjelder det å følge opp store ord med handling. Dersom vi skal få med resten av verden, er det viktig at rike land som Norge viser lederskap og følger opp med tiltak som kan få ned fotavtrykket både på hjemmebane og i globale verdikjeder, sier Andaur.