Portrett av snøleopard som ser rett på fotografen

Snøleopard

Panthera uncia

Tilstand i verden

Sårbar

Arter som har høy risiko for å dø ut.

Populasjon i verden

4000-6500

IUCN anslår at det finnes 2 710-3 386 kjønnsmodne individer i verden. Snøleoparden er vanskelig å finne, og nyere tellinger av total bestand varierer fra 3 920-7 500.

Fakta om snøleopard

Snøleopard (Panthera uncia) er en rovdyrart i kattefamilien. Den er regnet som sårbar på verdensbasis.

Snøleoparden har lang, myk og tykk pels som er farget i lyst grått med svarte eller grå flekker, og hvit pels under buken, noe som gir perfekt kamuflasje i steinete fjellområder. Hvert enkelt dyr har et karakteristisk mønster av flekker og derfor kan man kjenne igjen enkeltindivider. Den har korte, kraftige føtter, forholdsvis kort snute, korte, runde ører, en lang og tykk hale som den bruker for å balansere, og er regnet som et mellomstort kattedyr.

Snøleoparden er tilpasset for å overleve i hardføre, kalde klimaer og å mestre farefulle klatringer og stup i bratte fjellsider. Den er ikke blant de aller raskeste kattedyrene, men kan til gjengjeld gjøre spektakulære hopp på opptil 15 meters lengde!

Den var tidligere klassifisert som eneste art i slekten Uncia, men er nå klassifisert i slekten slekten brølekatter (Panthera), sammen med løve, jaguar, leopard og tiger, hvor den faktisk er nærmere beslektet med tigeren enn leoparden. I likhet med de andre slektningene er den en toppkonsument i sitt økosystem.

Leveområder og utbredelse

Snøleoparden er et fjelldyr, og er observert helt opp til 6 000 meter høyde over havet (Himalaya), mens den i andre områder (Russland, Mongolia) kan leve ned mot 500 meter høyde. Den lever i dag i tolv ulike land i sentral-Asia; fra Aghanistan til sørlige områder av Sibir. Snøleoparden oppholder seg helst i kuperte fjellsider, rygger og raviner.

På grunn av kamuflasjefargene og at den foretrekker å holde seg langt unna mennesker er den vanskelig å observere - derav kallenavnet "Himalayas spøkelse". Faktisk har man ennå ikke klart å kartlegge mer enn 2% av artens utbredelse med robuste metoder og analytiske teknikker og verktøyer. Derfor er det nøyaktige anslaget av antall dyr også såpass usikkert.

En snøleopard som passerer et kamera på natten.
Denne snøleoparden ble fanget på et viltkamera i Hemis nasjonalpark i India.

Snøleopardens liv

En snøleopard i ville, naturlige omgivelser lever fra 15-18 år, mens den i fangenskap kan bli så mye som 25 år gammel.

Snøleoparden beveger seg som regel alene og det er ekstremt sjelden å se to eller flere dyr sammen. Den vandrer over lange avstander og kan ha leveområder på opptil 1 000 km2. Snøleoparden har gjerne faste markeringsplasser som den markerer ved å sprøyte urin mot steiner og bergvegger og skrape mot markeringen.

Forplantning

Snøleopardene blir kjønnsmodne når de er to-tre år gamle. Hanner og hunner parer seg normalt mellom januar og midten av mars. Svangerskapet varer fra 98-104 dager. Kullene varierer fra ett til fem unger, men det vanligste er fra to til tre. Etter fødselen forblir far og mor sammen en kort periode, men hannen bidrar ikke med omsorg for de nyfødte. Ungene forblir sammen med mor i 18 måneder.

Kosthold

Snøleoparden jakter for det meste på morgenen og kvelden og i skumringstida. De kan drepe bytter som er opptil tre ganger deres egen vekt. Byttedyrene varierer etter hva som er tilgjengelig. Blåsau, sibirsteinbukk, argalisau og skruegeit er blant favorittene, men den tar også store dyr som hester og kameler, og mindre dyr som murmeldyr, hare, fasan og til og med mus.

Den forsyner seg imidlertid også i blant av husdyr som sauer og geiter, og dette skaper konflikter med lokalbefolkningen i nærområdet.

En snøleopard smyger seg opp en snødekt fjellside.

Hvor høyt brøler en brølekatt?

I motsetning til de andre brølekattene så kan snøleoparden faktisk ikke brøle! Tigeren, leoparden, løven og jaguaren har en ukomplett forbeining i tungebeinet som snøleoparden ikke har utviklet. Uten denne anatomiske endringen må snøleoparden nøye seg med å mjaue, knurre, ule og pruste.

Trusler

Krypskyting, konflikter med lokalmiljøet og klimaendringene bidrar til at snøleoparden dessverre forventes å fortsatt synke i bestand i årene framover.

Bestanden ble i 2017 nedgradert av IUCN Red List fra "trua av utryddelse" til "sårbar", selv om det sannsynligvis ikke finnes flere enn 6 500 snøleoparder i verden og bestanden er forventet å synke i årene framover.

Krypskyting

Den flotte pelsen er et populært trofé, og innen deler av tradisjonell asiatisk naturmedisin er knokler og andre kroppsdeler fra snøleoparden høyt ansett. Disse motivasjonene har bidratt til at 200-400 dyr årlig har blitt skutt ulovlig de siste årene.

Konflikt med mennesker

Grunnet at snøleopardens tradisjonelle byttedyr synker i bestand, velger den stadig oftere å angripe husdyr. I tillegg er det trolig også klimaendringene som gjør at menneskene med beitedyrene kryper oppover fjellet og skaper ekstra mye konflikt. Dette skaper naturlig nok konflikt med lokale bønder, som igjen fører til hevnmotiverte drap.

Tap av leveområder

Utbygning av naturen reduserer de naturlige habitatene til snøleoparden. Snøleoparden trenger store, sammenhengende landområder å bevege seg gjennom for å trives optimalt, men gruver, veier, hus og landbruk som spiser seg oppover i høyden tvinger dyrene inn på stadig mindre leveområder.

Klimaendringer

Klimaendringene utfordrer de sårbare fjellområdene snøleopardene lever i, og bidrar til å eskalere de andre truslene som er nevnt.

Bli med i kampen for verdens rovdyr

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.