Nærbilde av en rødrosa blomst

Rød skogfrue

Cephalanthera rubra

Tilstand i Norge

Sterkt truet

Arter som har svært høy risiko for å dø ut

Fakta om rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og flotteste orkideer. Det er en fredet art, men siden den er sterkt truet har den fått ekstra beskyttelse gjennom naturmangfoldloven, så den er en såkalt prioritert art.

Dette gjør at rød skogfrue har sin egen forskrift og egen handlingsplan, og all aktivitet som kan påvirke orkideen og dens voksesteder negativt er forbudt.

  • Høyde

    20 - 50 cm

Kjennetegn

Rød skogfrue er opptil en halvmeter høy. Den har 5-20 store, rødlilla blomster, samt mørkegrønne, langsmale blader oppover den ugreinede stengelen.

Når den ikke er i blomst, kan den forveksles med andre orkideer, spesielt rødflangre.

Plante med røde blomster inne i en skog
Blomstrende rød skogfrue fra tørr furuskog i Drammen kommune.

Leveområder og utbredelse

Rød skogfrue vokser helst litt skyggefullt, og bare på tørt, kalkrikt jordsmonn, stort sett i kalkfuruskog, men noen ganger i kalkskog med innslag av gran eller eik. På en slik skogbunn er det gjerne ikke så mange andre planter som klarer seg. I tillegg er den svært varmekjær, og den klarer seg ikke i kaldere klima i innlandet eller nordpå.

Kravene til voksestedet gjør at utbredelsen i Norge er begrenset til nedre deler av Østlandet, og den finnes kun fra Gjerstad (Aust-Agder) og Aremark (Østfold) i sør, til Jevnaker i nord.

Visste du at...

Som hos andre orkideer har rød skogfrue bittesmå frø uten den matpakka med opplagsnæring som frø trenger for å kunne spire. Derfor trenger den sin egen soppvenn, som kobler seg på frøet og gir det nok energi til å spire til en ny orkideplante.

Dette samlivet mellom orkide og sopp varer livet gjennom, der soppen bidrar med vann og mikronæringsstoffer, mens orkideen kan bidra med sukker produsert gjennom fotosyntensen. Ganske snedig!

Livssyklus

For å produsere frø og føre slekten videre trenger rød skogfrue bistand av insekter som kan spre blomstenes pollen mellom ulike planter. Pollinatorene som besøker blomstene er gjerne solitære bier (som ikke danner bisamfunn) som klokketrebie (Chelostoma campanularum).

Rød skogfrue har som mange andre orkideer ingen betaling å tilby, verken nektar eller spiselig pollen. I stedet lurer den de ivrige insektene til likevel å komme på besøk, gjennom at fargen og utseendet er akkurat likt nok blåklokke og fagerklokke til at de lar seg lure. Rød skogfrue blomstrer tidligere på sesongene enn klokkeblomstene, og det er alltid noen bier som også er så tidlig på vingene. Om det er dårlig med besøk kan rød skogfrue også bestøve seg selv, såkalt selvpollinering, noe som kan utløses av regn.

Orkideer er langlivede og blomstrer ikke nødvendigvis hvert år. Enkelte år blomstrer det derfor færre individer, noen ganger kanskje ikke mer enn 25 individer på landsbasis. I tillegg kan orkideen spre seg gjennom jordstenglene, der nye planter (som da er kloner av den opprinnelige) skyter opp med jevne mellomrom. Det kan være en god strategi om det er langt mellom insektbesøkene eller vanskelig spireforhold for frøene.

Sven Erik Skretteberg med metallburet som beskytter en rød skogfrue mot å bli spist

Frivillige redder truede planter!

Norsk Botanisk Forening har et tiltak som kalles "Floravokter", der frivillige naturvenner tar på seg å følge med på forekomster av sårbare arter.

I Vikersund i Modum kommune, fikk WWF være med og se hvordan de dyktige floravokterne Berit og Sven Erik Skretteberg hadde satt opp metallbur for å beskytte røde skogfruer - som tross en massiv flatehogst i området, hittil hadde overlevd, men som nå var utsatt for å bli spist opp av dyr. I tillegg fulgte de med på og registrerte hvor mange orkideplanter som vokste opp hvert år, og hvor mange som blomstret.

Trusler

Tap av leveområder

Rød skogfrue trues av at leveområdene ødelegges, hovedsakelig gjennom hogst og nedbygging. Dagens intensive skogbruk med flatehogst, der så å si alle trærne på et område hogges ned samtidig, er skadelig for skogfrua som for andre arter i skogen. Nedbygging av skog til boliger, hytter, campingsplasser og parkeringsplasser.

Andre trusler

I tidligere tider var miljøkriminalitet i form av plukking eller oppgraving av planter et problem, men denne trusselfaktoren er heldigvis ikke noe større problem i dag.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.