Havskilpadde

Havskilpaddene har svømt i verdenshavene i over 200 millioner år, og levde til og med på samme tid som dinosaurene! De er blant verdens eldste skapninger, men nesten alle er idag sterkt truet av menneskelig aktivitet.

Det finnes en rekke forskjellige havskilpaddearter, og tilstanden for de forskjellige artene varierer.

Den grønne havskilpadden er en av de største havskilpaddene, og lever i de fleste tropiske hav i verden. Her liker den å spise sjøgress og alger, som den raskt fordøyer og som dermed resirkuleres til viktige næringsstoffer for planter og andre dyr som lever i samme økosystemet.

Antallet grønne havskilpadder er minkende, og den regnes i dag som truet. Den brukes til mat, og så mange som 100.000 skilpadder drepes hvert år i området rundt Malayarkipelet. Den blir også utilsiktet fanget i nett fra reketrålere og annet fiske, når den skal opp til overflaten for å trekke luft.

Australsk suppeskilpadde lever - slik navnet kanskje tilsier - i farvannene utenfor Australia. Vi har ikke tilstrekkelig data til å kunne si hvordan artens tilstand er.

Havlærskilpadden lever i de fleste tropiske hav i verden. Tilstanden i verden er sårbar.

Karetten lever i de fleste tropiske farvann i verden. Arten er dessverre kritisk truet.

Denne havskilpadden yngler kun på ett sted i Mexicogolfen. Det gjør den svært utsatt og artens tilstand i verden er kritisk truet.

Skilpadden er observert noen ganger i Europa.

Denne havskilpadden lever i Stillehavet og Det indiske hav, men den er også observert i Atlanterhavet. Artens tilstand i verden er sårbar.

Glattkaretten finner du i de fleste tropiske farvann. Den beveger seg lengst nord av alle havskilpadder.Den er også vanlig i Middelhavet.

Artens tilstand er sårbar.

Når havskilpaddene skal legge egg, kommer de tilbake til nøyaktig samme strand som de selv ble født på - selv om de kanskje må krysse havet for å komme dit. Havskilpadder kan svømme flere tusen kilometer hvert år.

Hvert år på bestemte tidspunkter kommer hunnene i land om natten for å legge egg. De graver et dypt reir i sanden hvor de kan legge mer enn 100 egg. To måneders tid senere myldrer ungene frem, og prøver straks å finne veien til vannet. Men det er en farefull ferd; mange rovdyr og rovfisk samles på og ved havskilpaddenes strender for å fange de små ungene.

Av 1.000 unger er det i snitt bare én som lever opp til å bli en voksen havskilpadde. De som er så heldige å overleve ferden fra reiret og ned til vannet, svømmer for livet flere dager i strekk, inntil de møter en havstrøm og lar seg føre bort i sikkerhet.

De forskjellige havskilpaddeartene har svært forskjellige kosthold.

• Glattkarett - De unge glattkarettene er altetende. Når de blir voksne er de kjøttetere og spiser dyr som krabber, kongesnegler og konkylier.
• Grønn havskilpadde - Voksne grønne havskilpadder er planteetere. Holder seg i nærheten av korallrev hvor de kan skrape av sjøgress og alger. Ungene derimot, kan også spise andre dyr.
• Karett - Munnen til karetten kan minne om et fuglenebb, og gjør det lett for karetten å spise svamper som vokser i sprekkene i korallrev. Det er så å si det eneste disse havskilpaddene spiser.
• Havlærskilpadder - Virvelløse dyr som maneter og sekkdyr står øverst på menyen til havlærskilpaddene.
• Australsk suppeskilpadde - Denne arten spiser alt fra sjøgress til reker og krabber.
• Kemps bastardskilpadde - Kraftige kjever gjør at bastardskilpadden enkelt kan spise krabber, skjell og reker. De liker også fisk, kråkeboller, akkar og maneter.
• Olive bastardskilpadde - Maneter, sjøpølser og fisk er noen av artene som denne arten foretrekker.

Det finnes sju arter av havskilpadde i verden, og seks av dem er truet. Det er vi mennesker som er årsaken til de fleste av disse truslene.

Søppel truer verdens havskilpadder på flere måter. Havskilpadder kan forveksle flytende plastavfall med deres favorittmat som er maneter, og de kan kveles til døde mens de forsøker å spise plastikken.

Gamle fiskegarn som flyter rundt i havene våre er det fort gjort for en havskilpadde å vikle seg inn i, og når de først sitter fast vil de ha store problemer med å svømme og spise.

Havskilpadder legger eggene sine på stranden, og her fører menneskenes utvikling og bygging til ødeleggelse og forstyrrelser.

Lys fra veier og bygninger tiltrekker seg nyklekte skilpadder og forvirrer dem på veien mot havet. Ferdsel med kjøretøy på strender gjør sanden kompakt og gjør det umulig for skilpaddehunnene å grave reir.

Bølgebrytere og brygger kan, hvis de ikke bygges riktig, forandre hvordan havvannet føres inn mot kysten. Det fører til erosjon eller ødeleggelse av hele strandområder.

Prosjekter for restaurering av bygninger ved sjøkanten, gjennom mudring og sandfylling, ødelegger viktige kystnære beiteområder og endrer hekkeområder.

Viktige beiteområder som korallrev og sjøgressområder blir stadig skadet eller fullstendig ødelagt av avleiring, avrenning av næringsstoffer (for eksempel fra gjødsel) fra land, uansvarlig turisme, ødeleggende fiskerimetoder og klimaendringer.

Jakt og samling av egg er de viktigste grunnene til den drastiske nedgangen i havskilpaddepopulasjoner verden rundt.

Suppeskilpadder blir fanget for kjøtt, egg og calipee (et grønt fett som er hovedingrediensen i skilpaddesuppe). Beregninger viser at det hvert år fanges 30.000 suppeskilpadder ulovlig i Baja i California, og i Sørøst-Asia og det sørlige Stillehavet fanges mer enn 50.000 ulovlig.

Olive bastardskilpadden er ettertraktet både for egg og skinn som brukes i lærproduksjon. På sekstitallet ble over én million bastardskilpadder drept hvert år på Mexicos Stillehavskyst.

I mange land blir unge havskilpadder fanget, utstoppet og solgt som suvenirer til turister.

Havskilpaddeegg er ansett som potensmiddel i noen land, og blir spist rå eller solgt som snacks i barer og restauranter.

Det er også andre trusler mot havskilpaddebestandene, som

• Handel
• Bifangst
• Klimaendringer
• Forurensing
• Sykdommer
• Naturlige fiender og introduserte / fremmede arter