Asiatisk elefant

Den asiatiske elefanten er 5,5 til 6,4 meter lang. Skulderhøyden er 2,5 til 3 meter. Hannen kan veie så mye som fem tonn og er derfor det største pattedyret som bor på land i Asia. Den har farger fra mørk grå til mørk brun med rosa flekker på den fremste delen av kroppen.

Bare noen av hannelefantene får støttenner. Hunnene har ikke ordentlige støttenner, og hannenes er gjerne mye mindre enn de afrikanske elefantenes. På Sri Lanka er støttenner sjeldne selv hos hannene, kun en av ti hanner utvikler dem.

For å avkjøle seg selv beveger elefantene på ørene sine hele tiden. De har en svært god hørsel, godt syn og er gode svømmere.

Elefanter kommuniserer med kroppsspråk og lyder. De kraftigste lydene støtes ut av snabelen og minner om et kraftig trompetstøt. Mange lyder er imidlertid så lavfrekvente at mennesker ikke kan oppfatte dem. Slike lyder kan bære over svært store distanser (opp mot 4-10 km) og gjør elefanter i stand til å kommunisere med flokker som befinner seg langt unna. Asiatiske elefanter har en kvitrende måte å kommunisere på.

Den asiatiske elefanten er mindre enn sin afrikanske slektning. Den har også mindre ører og en mer buet rygg. Det er i tillegg mange andre forskjeller på de to elefantartene. Den asiatiske har for eksempel færre par ribben enn den afrikanske.

Det finnes tre underarter av den asiatiske elefanten:

• Indisk elefant (Elephas maximus indicus) på det asiatiske fastlandet
• Srilankisk elefant (Elephas maximus maximus) på Sri Lanka
• Sumatraelefant (Elephas maximus sumatranus) på Sumatra.

Den asiatiske elefanten lever hovedsakelig i tropisk og subtropisk skog. Du finner den i:

• India
• Nepal
• Bhutan
• Bangladesh
• Sri Lanka
• Burma
• Thailand
• Laos
• Kambodsja
• Vietnam
• Kina
• Malaysia
• Indonesia

I dag er det estimert at det finnes mellom 40.000 og 50.000 ville asiatiske elefanter. Bestanden var trolig dobbelt så stor.

I tillegg finnes mange tamme asiatiske elefanter, som brukes i skogbruk, til turisme, i sirkus og lignende.

Elefantene trenger store leveområder. I takt med at leveområdene blir dyrket opp eller nyttet til andre formål, øker konfliktene mellom elefanter og mennesker.

De ville elefantene lever vanligvis i små og svært isolerte flokker.

Elefanter er regnet som meget intelligente, og tamme elefanter kan forstå opp til 100 ulike ord. De har svært god hukommelse. Forskere har også ofte observert underlig oppførsel fra resten av flokkens medlemmer ved dødsfall i flokken, og flokken vender gjerne tilbake til steder der slektninger har dødd og inspiserer knoklene av de døde familiemedlemmene.

Hannene kalles okser, hunnene kuer, og avkommet kalver. Kjønnsmodne okser lever atskilt fra kuene og deres avkom.

En typisk elefantflokk består normalt av 9-11 dyr, men flokker på 2-20 individer kan regnes som normalt. Flokken ledes av matriarken, vanligvis er den eldste hunnen i flokken, som har mest erfaring. Individene i en familieflokk er som regel svært nært beslektet med hverandre.

Elefanter er ikke territoriale og vandrer gjerne både natt og dag. Flokken befinner seg sjelden mer enn en dagsmarsj unna vann.

Etter en drektighetstid på omtrent 22 måneder føder hunnen som regel en enslig kalv, som gjerne veier 90-120 kg ved fødselen. Tvillingfødsler er svært sjeldne.

Like etter fødselen kan kalven reise seg og følge mora. Hele flokken vil beskytte kalven. Det hender også at flere enn mora dier kalven. Yngre hunner fungerer dessuten gjerne som barnepiker.

Voksne hunner føder gjerne en ny kalv hvert tredje eller fjerde år.

Elefanter er planteetere som kan fortære enorme mengder med plantemateriale i løpet av en dag - hele 150 kilo spiser de i gjennomsnitt hver eneste dag!

Når elefanter spiser bruker de også snabelen til å plukke opp føde og føre maten til munnen. Langt gress blir luket direkte med snabelen, mens kort gress blir sparket løs med foten før det blir plukket opp.

Snabelen brukes også til å holde greiner og lignende mens elefanten spiser av det. For å komme til saftige kvister og løv hender det at elefanter bruker sin enorme styrke til å felle store trær. Den bruker da, i tillegg til kroppens muskler og tyngde, en kombinasjon av snabelens underside og støttennene til å felle treet.

Elefantene må drikke minst en gang om dagen, så de holder seg alltid i nærheten av en vannkilde.

De asiatiske elefantene er truet av krypskyting, ulovlig handel, konflikt med mennesker og tap av leveområder.

Asia er et av verdens tettest befolkede kontinent, og det gjør at det stadig blir mindre plass til de ville dyrene som bor der. Elefantene har allerede mistet store deler av sine leveområder, og de blir stadig mindre. Infrastruktur, landbruk og boligområder fragmenterer elefantenes leveområder. Det fører til at bestandene er små fordi de ikke kan bevege seg over like store områder som tidligere.

At menneskene nå lever tettere på elefantene fører også til at det blir konflikter mellom dem. Elefanter kan gjøre stor skade avlinger som bønder er avhengig av for å overleve. I tillegg kan elefanter være farlige dyr for mennesker. Det hender derfor at bønder tar livet av elefanter for å beskytte seg selv og levebrødet sitt. Eksperter tror dette i dag er den viktigste dødsårsaken blant asiatiske elefanter.

En betydelig andel av verdens befolkning bor i nærheten av elefantenes leveområder. Samtidig som den eksplosive befolkningsveksten fortsetter i Asia, bygges det også mer i områder nær elefantene. Elefanter og mennesker støter derfor oftere på hverandre, og det kan føre til konflikt.

Elefanter kan trampe ned og spise opp avlingene til bønder. Og bøndene er helt avhengige av avlingene sine for å tjene til livets opphold. I tillegg kan elefanter drepe mennesker. Dette har resultert i at bønder har drept elefanter for å beskytte avlingene sine og familien sin. Eksperter mener at disse konfrontasjonene er den ledende dødsårsaken for elefanter i Asia.

I noen land utbetaler myndigheter erstatning for tap av avlinger og dødsfall forårsaket av elefanter. Men flere steder settes viltforvaltningen under sterkt politisk press for å fjerne elefanter der mennesker har etablert seg, istedenfor å iverksette tiltak for å unngå konflikter.

Krypskyting er ikke en like stor trussel mot den asiatiske elefanten som det er mot den afrikanske. Men asiatiske elefanter blir fremdeles drept for sine støttenner, skinn og kjøtt. I tillegg blir de tatt til fange for å bli brukt i turistindustrien og i skogbruk (spesielt til å frakte tømmer).

India, Vietnam og Myanmar har etablert et forbud mot å ta elefanter til fange. Men i Myanmar blir fremdeles elefanter tatt til fange.