Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel jaktes ulven her, og vi er det landet i Europa som er dårligst til å ta vare på dette truede rovdyret.
Ulven er oppført som kritisk truet av utryddelse på den norske rødlista for arter.
Ulvene i Norge (og Sverige) stammer fra kun et fåtall dyr, og dagens politikk gjør lite for å bedre på denne situasjonen. Dette gjør at ulvene er svært utsatt for innavl.
I Norge ble det i siste telling (vinteren 2022-2023) registrert til sammen 89-92 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge. 43-44 av ulvene er påvist med helnorsk tilhold, mens 46-48 med tilhold på begge sider av riksgrensen mot Sverige.
I disse tallene inngår 26 døde ulver som alle med ett unntak (skadefelling) er kjent avlivet ved lisensjakt.
I vinterens bestandsregistrering av ulv er det påvist færre ulvekull i helnorske revir og grenserevir siden i fjor. For første gang på sju år er det også dokumentert færre enn 100 ulver i landet.
– Når vi på tilsvarende måte som Sverige medregner halvparten av ulvene i grenserevir til den norske delen av bestanden, var det 66-68 ulver i landet, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
For å felle dyr uten å bryte naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen må følgende kriterier bli oppfylt:
Det er ikke gjennomført noen vitenskapelig utredning i Norge av hvor mange ulv vi må ha for at ulvebestanden skal være levedyktig. Så lenge vi ikke vet hvor mange ulv vi trenger for at den ikke skal utryddes, kan vi heller ikke tillate at ulven jaktes på slik det gjøres i dag (lisensjakt).
Ulovlig jakt utgjør også en betydelig trussel mot ulven; halvparten av dødeligheten hos ulv i Skandinavia forårsakes av ulovlig jakt.
43-44
46-48
Arten har av ukjente årsaker ikke blitt evaluert/vurdert. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at arten er relativt nyoppdaget og derfor mangler anerkjennelse som egen art av IUCN eller den er utdødd for så lenge siden at den ikke er interessant å kategorisere.
En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC.
En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.
En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.
Arter som har høy risiko for å dø ut.
Arter som har svært høy risiko for å dø ut
Arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut
Brukes om arter som er antatt å være utryddet i vill tilstand, men som fortsatt overlever i fangenskap.
Arten har opphørt å eksistere.
Stortinget har vedtatt en ulvesone som utgjør litt under fem prosent av Norges areal. Hvis en ulv befinner seg utenfor denne ulvesonen, blir det som regel raskt innvilget tillatelse til å skyte den.
Men også ulvene som lever inne i selve ulvesonen, jaktes det på.
Ulver har levd i Norge i mange tusen år og de er like naturlige her som dompap, elg og lirype. Ulven er ikke en fremmed art i våre skoger.
Før Stortinget vedtok å utrydde ulven i 1845, fantes det en sammenhengende ulvebestand i et område som strakte seg gjennom Norge, Sverige, Finland og Russland.
Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold. I Norge har ulven vært fredet siden 1971, og skal derfor beskyttes i henhold til naturmangfoldloven.
Naturmangfoldloven sier følgende: "Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder."
Når enkelte hevder at vi kan utrydde ulven i Norge fordi den er livskraftig i Russland, kan det sammenliknes med å si at det er greit at Zimbabwe utrydder sin elefant fordi den er livskraftig i Botswana.
Norge har en av Europas minste bestander av ulv, selv om det er store områder som egner seg til leveområde for ulv her til lands. I land som Tyskland, Frankrike, Italia, Portugal, Spania, Polen, Latvia og Kroatia lever det hundrevis av ulver.
På Jylland i Danmark har man lagt opp til at det skal være plass til ti familiegrupper, som tilsvarer mellom 80 og 100 ulver. Dette er et område som er mindre enn Oppland fylke. Hvis lille Danmark har plass, har også langstrakte Norge plass til flere ulv enn i dag.
Det er over 200 år siden det sist ble dokumentert at en ulv har angrepet et menneske i Norge. Ulven som de fleste ville dyr er redd for mennesker. Et prosjekt som så på hvordan ulven reagerte (pdf) på et menneske som nærmet seg, viste at ulven tidlig flyktet unna.
En kan aldri utelukke at det ikke vil kunne oppstå en farlig situasjon med ulv som er en predator, og derfor skal man ha respekt for ulv på lik linje med andre ville dyr - som elg, hjort og brunbjørn.
Selv om ulven er redd for mennesker, tilpasser den seg flere ulike leveområder - også der det finnes mange mennesker. Men da endrer den gjerne oppførsel og blir mer aktiv når det er lite menneskelig aktivitet. I det meste av Europa lever ulven i et ganske fragmentert landskap som den deler med langt flere mennesker enn i Norge.
Ulven i Norge lever i all hovedsak av hjortevilt, og i ulvesonen er det elg som er det viktigste byttedyret. Det er i liten grad rovdyr som gjør at sau går tapt på utmarksbeite, rundt 80 prosent av sauetapet skyldes andre årsaker.
De viktigste årsakene til at sau går tapt på utmarksbeite er ulykker, infeksjoner, sykdommer, parasitter, og giftige planter. Totalt er det mindre enn to prosent av tapet av sau i løpet av en beitesesong som skyldes ulven.
Lisensjakt på ulv varer fra 1. desember til 31. mai utenfor ulvesonen. Innenfor ulvesonen, der ulven kan etablere familie, foregår jakten fra 1. januar til 15. februar. Det går ingen sau på utmarksbeite i denne perioden.
Tilnærmet all ulv som gjør skade på sau i Norge vandrer inn fra Sverige om våren, like før sauene slippes på beite. Det har dermed lite å si for skadeomfanget i beitesesongen om man feller norsk ulv under lisensjakta om høsten og vinteren.
Ulv fra Sverige gjorde like mye skade i Norge for fem og ti år siden, da det var færre ulver i ulvesonen, som det den gjør i dag.
Etablerte, norske ulverevir har lite å si for skadeomfanget på norske beitedyr. Det går så og si ingen sau på utmarksbeite i ulvesonen hvor de etablerte revirene er, og ulvene i disse revirene holder seg stort sett stabilt innenfor revirgrensene sine hvor de lever av hjortedyr og annet vilt. Det er heller ikke slik at ulvesonen er "full", det er plass til langt flere ulveflokker der enn det som finnes i dag.
Ulvestammen i Norge og Sverige (den skandinaviske ulvestammen) er i stor grad innavlet. Det vil si at det er liten genetisk variasjon i bestanden.
Hvis vi tenker oss to tilfeldige individer i hele ulvestammen og undersøker DNA'et deres, så vil de faktisk være like nært genetisk beslektet som to helsøsken er, selv om de altså ikke kommer fra samme familie.
Dette betyr at hele ulvestammen er veldig sårbar. Genetisk variasjon er det som gjør en bestand motstandsdyktig mot ytre påvirkninger. Uten variasjon blir det som en tikkende bombe: Hvis en parasitt eller et virus kommer inn i stammen, vil det kunne slå beina under hele bestanden.
Derfor er det utrolig viktig at genetisk viktige ulver får komme inn i stammen, det vil si ulv som ikke er i slektskap med ulvebestanden i Norge og Sverige. Typisk vil det være ulv som har vandret inn fra Finland for eksempel. Når disse får produsert avkom, som også får produsert avkom (altså minst to ledd), får vi viktig genetisk variasjon inn i ulvestammen vår.
WWF mener at den nåværende norske ulveforvaltningen er i strid med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Forvaltningen er ikke fundert på kunnskap, men et resultat av en politisk hestehandel.
Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv, som er på tre helnorske valpekull i året (4-6 valpekull når en tar med grenseflokker), er så lavt at ulven konstant forvaltes på grensen til utryddelse.
WWF ønsker en vitenskapelig vurdering av hvor mange ulv som trengs for at bestanden skal være levedyktig.
Vi har plass til både beitedyr og rovdyr her til lands. Før i tiden var det utenkelig å slippe sauer ut i naturen i flere måneder uten gjeter.
I Tyskland er det tatt i bruk rovdyrsikre gjerder og vokterhunder for å beskytte beitedyrene fra ulven. I Frankrike, Spania og Sveits bruker de også gjetere som passer på flokken hele tiden, stort sett med hjelp av vokterhunder. De fleste stedene i Europa slippes ikke beitedyr på utmarksbeite med minimalt oppsyn slik som i Norge.
Dette er også en av grunnene til at det i Norge erstattes nesten like mye sau tapt til store rovdyr som i resten av Europa til sammen.
WWF ønsker at staten innhenter mer kunnskap om sameksistens og setter i gang et nasjonalt forskningsprosjekt for å komme med løsninger som kan redusere konflikten mellom ulv (og andre store rovdyr) og beitedyr.
WWF klager på vedtaket fra rovviltnemndene i region 4 og 5 som ble fattet 18. september 2023, om å skyte 18 ulver i norsk revir Rafjellet og grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden. Dette er en betydelig økning fra sekretariatets innstilling fra sommer 2023 på en kvote på inntil seks ulver i Rafjellet-reviret.
Borgarting lagmannsrett omgjør kjennelsen i Oslo tingrett 13. januar, og staten vinner frem med sin anke. Borgarting lagmannsrett avslår begjæringen fra WWF Verdens naturfond, NOAH og Foreningen Våre Rovdyr om midlertidig stans i lisensfellingen av ulv innenfor ulvesonen.
Oslo tingrett gir miljøorganisasjonene WWF Verdens naturfond, NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr medhold. Ulvejakta kan ikke settes i gang.
WWF Verdens naturfond, NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr søker om å få jakten utsatt fordi vi anser faren for ugyldig vedtak som stor: I 2022 fikk NOAH medhold av Borgarting lagmannsrett om at et lignende vedtak var ugyldig.
Vi vant midlertidig forføyning og jakten kan ikke starte som planlagt på nyåret!
Klima- og miljødepartementet opprettholder rovviltnemndenes vedtak om felling av ulvene i de tre grenserevirene Ulvåa, Juvberget og Kockohonka. Det betyr at til sammen 21 ulver som lever innenfor ulvesonen skal kunne skytes.
Staten anket kjennelsen fra tingretten og fikk medhold i lagmannsretten. Dermed kan 28 ulver i ulvesonen skytes. Den opprinnelige kvoten på 25 ulver ble utvidet av Statsforvalteren i Innlandet.
Av disse ble 20 ulver skutt.
Oslo tingrett gir WWF Verdens naturfond, NOAH - for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr medhold, og ulvejakten på 25 ulver som lever inne i ulvesonen stoppes.
Over to dager skal Oslo tingrett behandle den midlertidige forføyningen og jaktvedtaket.
WWF, NOAH og Foreningen Våre Rovdyr får i Oslo tingrett medhold i kravet om midlertidig forføyning av jaktvedtaket.
Regjeringen avgjør at 25 ulver kan skytes innenfor ulvesonen. Det er det helnorske reviret Hornmoen som skal skytes, og de to grenserevirene i Bograngen og Rømskog. I tillegg åpnes det for felling av de to gjenværende ulvene i Slettås-reviret.
Dette jaktvedtaket kom i tillegg til de de 26 ulvene som var vedtatt skutt utenfor sonen.
WWF klager på vedtaket fra rovviltnemndene 4 og 5, om å skyte 28 ulver i revirene Hornmoen, Mangen, Bograngen og grensereviret Rømskog. Disse ulveflokkene lever innenfor ulvesonen og medfører ingen fare for skade på beitedyr. WWF mener at dette jaktvedtaket er ulovlig.
Dommen fra Høyesterett foreligger. WWF, ulven og naturen tapte.
Til tross for medhold på viktige punkter i Borgarting lagmannsrett, anker WWF dommen til Høyesterett.
Borgarting lagmannsrett slår fast at fellingen av ulveflokkene Julussa og Osdalen i 2018 var ulovlig.
Ankesaken starter i Borgarting lagmannsrett. Det er satt av fire dager til behandling av anken.
Rovviltnemndene i region 4 og 5 vedtok at 17 ulver innenfor ulvesonen kan felles til vinteren. Vedtaket inkluderer alle dyrene i Letjenna-, Mangen- og Rømskog-reviret. WWF klager på vedtaket.
Rovviltnemndene i region 4 og 5 - Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark - vedtok jakt på 12 ulver utenfor ulvesonen.
Lisensjakten på ulv utenfor ulvesonen starter 1. oktober, og regjeringen har bestemt at alle ulver utenfor ulvesonen kan skytes.
WWFs klage blir ikke tatt til følge, og regjeringen opprettholder rovviltnemndenes kvotevedtak for lisensfelling av 26 ulv utenfor ulvesonen når lisensjakten starter 1. oktober. Les vedtaket (PDF)
WWF klager på jaktvedtak for minst 29 ulver. Les klagen (PDF)
Rovviltnemndene i region 4 og 5 vedtar kvote for lisensfelling av ulv. Det kan felles 12 ulver utenfor ulvesonen. I tillegg kan alle individene, inntil 17 ulv innenfor sonen, i flokkene Slettås, Hobøl og Mangen felles. Les vedtaket (PDF)
WWF anker dommen fra Oslo tingrett til Borgarting lagmannsrett. Les anken (PDF)
Dommen fra Oslo tingrett er klar: WWF får ikke medhold i at norsk rovdyrforvaltning er lovstridig. WWF idømmes halvparten av saksomkostningene som staten og statens partshjelpere har hatt. Les dommen (Lovdata)
Ulverettssaken starter i Oslo tingrett og varer i fire dager. WWF saksøkte Klima- og miljødepartementet for lovstridig rovdyrforvaltning.
Borgarting lagmannsrett avslår anken fra WWF Verdens naturfond om midlertidig stans i ulvejakten. Les kjennelsen (PDF)
WWF anker Oslo tingrett sin kjennelse. Les anken (PDF)
Oslo tingrett avslår begjæringen fra WWF Verdens naturfond om midlertidig stans i ulvejakten. Det betyr at ulvejakten ikke vil bli stanset mens vi venter på at ulvesøksmålet skal komme opp for retten i april. Les kjennelsen (PDF)
WWF saksøker staten på nytt. Den nye stevningen er knyttet til departementets vedtak av 1. desember. Les stevningen (PDF)
WWF krever full stans i ulvejakten i hele region 4 og 5, det vil si jakten på både de 12 ulvene utenfor sonen og de to flokkene, frem til domstolen får behandlet søksmålet.
Klima- og miljødepartementet fatter nytt kvotevedtak (PDF) om jakt utenfor ulvesonen i region 4 og 5. Departementet begrunnet det nye vedtaket med at saksbehandlingsfeilen fra det forrige vedtaket var rettet opp. Innholdet i dette nye vedtaket er imidlertid identisk med vedtaket som tingretten fant ugyldig 21. november. Departementet fatter også vedtak (PDF) om felling av to flokker – til sammen 16 ulver – i såkalte ynglende revir (det vil si områder hvor ulvene lever i flokker).
WWF får medhold i Oslo tingrett i kravet om stans i ulvejakten, fordi kvotevedtaket for denne jakten er ugyldig. Les kjennelsen (PDF)
WWF stevner staten for ulovlig ulveforvaltning, og krever samtidig at den planlagte ulvejakten stanses frem til saken er avgjort i retten. Les stevningen (PDF)
WWFs advokater i Arntzen de Besche ber klima- og miljøminister Vidar Helgesen stanse den planlagte ulvejakten fra 1. oktober 2017, ettersom den er i strid med lovverket. Les anmodningen (PDF)
WWF har sammen med Foreningen Våre Rovdyr påklaget vedtakene om jakt på til sammen 36 ulver i region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og 5 (Hedmark). Også andre miljøorganisasjoner har gjort det samme. Les klagen på vedtak i etablerte revir (PDF) og utenfor etablerte revir (PDF)
I forslaget til revidert budsjett la regjeringen fram forslag om ekstra midler til ulvekommuner, midler som skal brukes til konfliktdempende tiltak. Dette er helt i tråd med WWFs forslag om det samme.
Regjeringen foreslår å endre naturmangfoldloven for å gjøre det lettere å skyte ulv. I en felles høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, Norsk Zoologisk Forening og SABIMA, advarer organisasjonene på det sterkeste mot en slik endring. Les høringsuttalelsen (PDF)
WWF foreslår at det innføres en støtteordning for kommuner i ulvesonen, øremerket til utvikling av lokalt næringsliv basert på bærekraftig og skånsom bruk av naturressurser, for eksempel opplevelsesbasert turisme i skog. Les forslaget (PDF)
Jakten på de fire ulvefamiliene i Letjenna, Slettås, Kynna og Osdalen blir avlyst. Etter at WWF ba klima- og miljøminister Helgesen om å få fram en uavhengig juridisk vurdering, ble det nemlig klart at ulvene måtte få leve. Les vedtaket (PDF)
Miljødirektoratet anbefaler at det skal kunne skytes 41 ulver i lisensjakta til vinteren. Samtidig er direktoratet usikre på om jakt på ulv innenfor ulvesonen er lovlig, fordi ulvene ikke har gjort skade på beitedyr. Oppmerksomheten om det norske ulvevedtaket er stor i internasjonale medier som The Guardian, Stern Magazin, Le Monde, La Stampa, Yahoo News i Japan og Al-Jazeera.
WWF sender brev til Norskog og kritiserer deres ønske om at flere ulver må skytes. Les brevet (PDF)
Høyesterett avsa dom i saken om ulovlig ulvejakt. Straffene ble skjerpet og Økokrim vant fram med sin forståelse av at ulovlig jakt på ulv er alvorlig miljøkriminalitet. Les dommen (PDF)
Ulven fredes i Norge
Stortinget vedtar å utrydde ulven i Norge.