Solnedgang over baobab-trær på Madagascar

WWFs rapport om naturens tilstand: Living Planet Report

Naturens varsellamper blinker rødt. WWFs Living Planet Report 2022 viser at verdens dyrebestander har stupt med gjennomsnittlig 69 prosent siden 1970.

– Naturkrisen vi står i er akutt og krever umiddelbare tiltak. Vi har ingen tid å miste, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

I snart 50 år har forskere verden over fulgt bestander av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk. Disse bestandene viser et gjennomsnittlig fall fra 1970 til 2018 på hele 69 prosent.

Tallenes tale er like krystallklar som den er illevarslende; vi står midt i den 6. masseutryddelsen.

Forrige gang kloden vår opplevde et slikt tempo av massedød, var da de landlevende dinosaurene ble utslettet for 66 millioner år siden.

Men nå er det vi mennesker som har skylden.

Den mest omfattende rapporten om naturens tilstand noensinne

Årets Living Planet Report er den mest omfattende noensinne, der forskere over hele verden har overvåket 32.000 bestander.

I år er 838 nye arter og mer enn 11.000 nye bestander med i datagrunnlaget, sammenliknet med 2020-rapporten. Last ned rapporten under.

  • Verdens dyrebestander er gjennomsnittlig redusert med

    69 %

  • siden

    1970

– Rapporten er et bevis på at vi er i ferd med å ødelegge selve livsgrunnlaget vårt, sier WWFs generalsekretær Karoline Andaur.

Størst nedgang i Latin-Amerika og Karibia

Den anerkjente rapporten, som utgis av WWF hvert andre år, viser at dyrebestander stuper i et spesielt urovekkende tempo i de tropiske og mest artsrike regionene i verden.

Den aller største nedgangen i finner vi i Latin-Amerika og Karibia. Her viser den dystre statistikken en gjennomsnittlig nedgang på 94 prosent.

Globalt er det ferskvannsartene som har opplevd den største nedgangen, med 83 prosent.

I Afrika er nedgangen i dyrebestander på hele 66 prosent. I Asia og Stillehavsområdet er tallet 55 prosent.

Nedgangen i Europa og Sentral-Asia er lavere (18 prosent), noe som skyldes at mye av naturen – spesielt i Europa – allerede har blitt ødelagt før 1970.

Nøkkeltall:

  • Verdens dyrebestander har stupt med gjennomsnittlig 69 prosent siden 1970.
  • 75 prosent av jordas isfrie landoverflate er allerede betydelig påvirket av mennesker.
  • En tredel av verdens skoger er borte.
  • I ferskvann har dyrebestandene falt med hele 83 prosent.
  • Én million arter står i fare for å dø ut.
  • Hvert år mister vi ti millioner hektar skog, som tilsvarer størrelsen på Portugal.

Dobbel krise truer livsgrunnlaget vårt

– Living Planet Report presenterer sjokkerende tall og viser at vi står overfor to akutte kriser: menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold. Begge krever umiddelbare tiltak, sier Andaur.

Rapporten er et bevis på at vi er i ferd med å ødelegge selve livsgrunnlaget vårt.

Se lanseringen av WWFs Living Planet Report 2022 fra kl. 09:00 torsdag 13. oktober.

Halvparten av den globale økonomien og milliarder av mennesker er direkte avhengige av naturen.

– Å forhindre ytterligere tap av naturmangfold og å restaurere livskraftige økosystemer må være øverst på den globale agendaen, sier Andaur.

Matproduksjon er en av hovedårsakene til naturtapet i verden. Bildet over er fra en maisplantasje i Brasil, der røyken fra de ukontrollerte skogbrannene svever i luften. Latin-Amerika har opplevd en gjennomsnittlig nedgang i dyrebestander på dramatiske 94 prosent.

Arealendringer er den største årsaken til naturtap

Living Planet Report viser at de viktigste drivkreftene bak naturtap er ødeleggelse og tap av leveområder, effekter av klimaendringer, spredning av fremmede arter, forurensning, overfiske og ulovlig handel med ville dyr.

Det er vårt overforbruk som truer naturen. Den aller største årsaken til naturtap er arealendringer, slik som avskoging, jordbruk og nedbygging.

Her i Norge forbruker vi som om vi har tre jordkloder.

Sommerfugler ved bredden av en elv i Brasil

Det er ikke for sent å redde verdens natur

Heldigvis er det fortsatt håp! Naturen har en fantastisk evne til å reparere seg selv. Ved å forvalte våre ressurser innenfor naturens tålegrense, har vi en sjanse til å snu den negative utviklingen.

Vi skal:

1) verne og restaurere naturen

2) forbruke bærekraftig

3) og raskt redusere utslipp.

Dette er noen av målene i FNs naturavtale, som verdens ledere ble enige om på tampen av 2022.

Naturavtalen er alles ansvar. Alle sektorer må forpliktes av avtalen, og Norge må komme raskt i gang med en plan for hvordan vi skal nå målene innen 2030.

En gaupe ser rett i kameraet
Også her hjemme i Norge har vi en jobb å gjøre med å ta vare på de ville dyrene som lever her. Gaupa er en truet art i Norge.

Også norsk natur er i tilbakegang

Når vi ser på spesifikke arter, viser rapporten at bestanden av amazonasdelfin (bilde høyere oppe i saken) er redusert med 65 prosent mellom 1994 og 2016, blant annet på grunn av overfiske og tap av leveområder.

Den demokratiske republikken Kongo har mistet anslagsvis 80 prosent av bestanden av østlig lavlandsgorilla siden 1994, hovedsakelig på grunn av jakt.

Også arter som man finner i Norge, som ål og dverggås har opplevd en kraftig tilbakegang.
Begge står på den globale rødlista over truede arter.

En rokke sees svømmende ved en stim av mindre fisk

Verdens hav er under sterkt press

Havene våre er overfisket, de fylles med plast og blir stadig surere. Disse truslene går hardt ut over mange av artene som lever her.

Verdens bestander av haier og skater har falt med gjennomsnittlig 71 prosent på kun 50 år.

Den største trusselen mot disse dyrene er overfiske. Dette har ført til at tre fjerdedeler av verdens hai- og skatearter nå er truet av utryddelse.

For andre av havets arter, er klimaendringer den største trusselen. Siden førindustriell tid har verden opplevd en temperaturøkning på 1,2 grader. Allerede har halvparten av de tropiske korallrevene gått tapt.

Ved en temperaturøkning på 1,5 grad vil vi miste 70 til 90 prosent av verdens korallrev. Ved en 2 graders oppvarming, vil mer enn 99 prosent forsvinne.

Om rapporten

  • Rapporten utgis av WWF hvert andre år, i samarbeid med Zoological Society of London. I 2022 kommer den ut for fjortende gang.
  • Dette er en omfattende studie over planetens helse, og gir en oversikt over naturens tilstand, påvirkning fra menneskelig aktivitet og potensielle løsninger.
  • Rapporten er en av verdens viktigste vitenskapelige statusrapporter på naturens tilstand globalt.
  • Den tar for seg bestander av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk.
  • Årets Living Planet Report er den mest omfattende noensinne. Forskere over hele verden har overvåket 32.000 bestander av 5.230 arter. I år er 838 nye arter og mer enn 11.000 nye bestander inkludert, sammenliknet med 2020.

Støtt arbeidet for en levende natur!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Fant du det du lette etter?