Selv om en kan gjenplante på avskogede arealer, er ikke treplanting en spesielt god løsning for å få ned klimagassutslipp. Om vi planter trær vil det ta flere tiår før dette gir en større effekt, og utslippskutt må skje nå – ikke langt fram i tid.
Vi kan derfor ikke bruke ideen om omfattende treplanting som unnskyldning for å la være å gjøre de nødvendige utslippskuttene som ulike sektorer bør og må bidra til.
I Norge har staten gjennomført et pilotprosjekt der man har plantet skog på brakklagt jordbruksmark - altså områder som tidligere var brukt til for eksempel beiter eller eng.
Slik bidrar norske myndigheter til gjengroing på arealer som kunne vært brukt til matproduksjon, i stedet for å gjøre grep for å få tilbake matproduksjonen der.
Det hører med til historien at også åpne og skogløse områder kan binde mye karbon i jorda. Både eng og kratt binder mye karbon, og kan over tid utgjøre betydelige karbonlagre.
Pløying og annen jordbearbeiding for å tilrettelegge for treplanting på slik mark gir fort mer utslipp enn det man får igjen. Dette rammer også naturmangfoldet som finnes på jordbruksarealer som har vært brukt mindre intensivt, som beitemark og slåttemark.