Bartrær i en norsk skog

En naturavgift for å bevare norsk natur

Naturens verdi kan ikke måles i penger, men det går an å regne på hva det koster å lage mer av den. Nå er det på tide at store utbyggere må betale for nedbygging av natur.

– Ni av ti arter som er truet i Norge er påvirket av arealbruk. Til tross for det, finnes det ikke gode nok systemer for å sikre at vi ikke bygger ned den sårbare og truede naturen vår. Det er som et stadig akselererende tog på vei mot naturkollaps, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Vi står midt i en alvorlig naturkrise og alle piler peker i feil retning. En rapport fra FNs naturpanel konkluderer med at én million av verdens arter står i fare for å bli utryddet.

På bare 50 år har vi i gjennomsnitt sett en dramatisk nedgang på hele 68 prosent i verdens dyrebestander, ifølge WWFs store «Living Planet Report» fra 2020.

Dette går ut over naturens evne til å skape de helt livsnødvendige godene som ren luft, rent vann, mat og medisiner. 

Og det er utbygginger i naturen som er hovedsynderen.

Derfor foreslår WWF at det opprettes et fond som skal dekke restaurering av norsk natur, det vil si å gjenopprette økosystemene og naturverdiene som har blitt ødelagt av utbygging.  

– Arealendringer er den desidert største trusselen mot truede arter og naturtyper. Vi er vant til økonomiske virkemidler for å begrense klimautslipp. Nå er det på tide å tenke på samme måte når det gjelder natur, sier Andaur. 

De fleste nordmenn støtter en naturavgift

Mer enn tre av fire nordmenn er bekymret for tapet av natur og hele 61 prosent støtter en naturavgift.

Det viser en undersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra WWF Verdens naturfond høsten 2021, hvor et representativt utvalg i befolkningen ble spurt om deres forhold til naturen, naturtapet og klimaendringene.

Å fortsette som vi gjør vil koste oss dyrt

Denne nedbyggingen foregår bit for bit. En motorveg her, et hyttefelt der, en skog som blir gjort om til parkeringsplass, et vindkraftverk i et landskap som før var uten inngrep. Alle disse endringene forringer naturen vår bit for bit.

Vi forsyner oss gratis, men naturen må betale en høy pris. Dette slår tilbake på fellesskapet, som må betale kostnaden for tapet av de godene naturen gir, mens utbyggeren eller brukeren får fortjenesten alene.

WWF Verdens naturfond mener derfor at det bør opprettes et naturfond. Inntektene til fondet skal komme fra en ny avgift som betales inn av alle som gjennomfører større utbygginger i naturen, etter å ha fått tillatelse av den relevante myndighetsinstansen.

Poenget er altså ikke å senke terskelen for å si ja til utbygginger, men å sikre at naturen som bygges ned får en pris. Utbygger skal betale og pengene skal gå til å restaurere natur andre steder så vi ikke fortsetter å gå i minus.

Hva betyr begrepene?

Arealregnskap:

Det er ingen nasjonal standard for arealregnskap, men det er ment å gi en samlet oversikt over nåværende og planlagt bruk av arealene i kommunen eller et avgrenset området, og bør inneholde oversikt over:

  • områder avsatt til utbygging
  • mulighet for fortetting i allerede bebygde områder
  • LNFR-områder (landbruk, natur, friluftsformål, reindrift) og hva disse omdisponeres til

Jevnlig oppdatering av arealregnskapet gir en god oversikt over kommunens arealbruk og et bedre beslutningsgrunnlag i plansaker. (kilde)

Arealnøytralitet:

Dersom nye naturområder bygges ned, skal ødelagt natur et annet sted restaureres. For å unngå nedbygging bør en prioritere fortetting eller å bygge på områder som tidligere har vært brukt til for eksempel industri eller masseuttak.

Naturrestaurering:

Å gjøre forringet eller ødelagt natur mer naturlig, eller å opprettholde en naturtype. Dette kan blant annet gjøres ved å:

  • tette igjen grøfter i myr
  • åpne bekker som har vært lagt i rør eller kanaler
  • fjerne veier i skog og utmark
  • vedlikeholde blomsterenger og slåttemark

Les mer om begrepene her.

Med mål om null arealtap

I vårt forslag vil den konkrete summen fastsettes i hvert enkelt tilfelle, ut fra en beregning av hva det vil koste å restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted.

Målet er at det skal være null arealtap i fremtiden, og at det forhåpentligvis restaureres mer natur enn det ødelegges.

En internasjonal rapport fra WWF har slått fast at Norges BNP kan minke med svimlende 80 milliarder kroner årlig hvis vi fortsetter å bygge ned natur som vi gjør nå.

–  En avgift på nedbygging av natur vil gjøre det mye mer attraktivt å utnytte allerede utbygde områder bedre, og langt mindre lønnsomt å bygge ut sjeldne naturtyper og natur som har stor betydning for miljøet, sier Andaur.

Internasjonale forpliktelser må følges opp

De senere årene har restaurering av natur for alvor havnet på dagsordenen. 

I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning, skrevet på oppdrag fra WWF, kommer det frem at et av de beste tiltakene for å nå FNs klimamål er å la uberørt natur være i fred og restaurere natur som har blitt bygget ut. 

– Naturen er en enorm bidragsyter til å bremse opp den globale oppvarmingen. Faktisk demmer naturlig karbonlagring opp for nær halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene. Dette står i fare hvis vi fortsetter å bryte ned naturen, sier Andaur.

Norge har både nasjonalt og internasjonalt forpliktet seg til å restaurere minst 15 prosent av den forringede norske naturen innen 2025. Men spørsmålet om hvor og hvordan dette skal skje, henger fortsatt i luften.

En plan for å restaurere våtmarker er allerede på plass, men fortsatt mangler vi en samlet strategi for det videre arbeidet. 

Norsk institutt for naturforskning viser i sin rapport om virkemidler i arealforvaltningen til en finsk undersøkelse som viser at det er vesentlig billigere å restaurere naturtyper etter en samlet plan, enn hva det er å ta én naturtype av gangen.

– Dette er urovekkende. Den fastsatte fristen er kort, og med stadig mer nedbygging av natur haster det nå med å komme i gang. Et fond for mer natur kan bli en pådriver for restaureringsarbeidet, og et viktig virkemiddel for å få på plass de nødvendige ressursene til arbeidet, sier Andaur. 

En annen utfordring er at myndighetene mangler overblikk over det totale omfanget av utbygginger i norsk natur, fordi det ikke føres en samlet oversikt over utbygginger og arealendringer.

En løsning på dette vil være å føre regnskap over arealbruken, et arealregnskap.

Mer natur, ikke mindre

I desember 2022 skal verdens land inngå en global naturavtale i Montreal. Ambisjonen er at den skal bety like mye for naturmangfold og økosystemer som Parisavtalen gjør for klimaet.

Der Parisavtalen har lært beslutningstakere verden rundt at vi må holde temperaturøkningen under to grader, helst ned mot 1,5, kommer den nye naturavtalen til å sette mål om å få slutt på tapet av natur.

For at Norge skal nå et slikt mål, må verktøykassa oppgraderes med nye og treffsikre politiske tiltak. Et naturfond finansiert av en avgift på utbygginger kan bli et nytt og effektivt redskap.

Og nye verktøy er det behov for. Vi står i en global naturkrise og trenger mer natur, ikke stadig mindre for hvert år.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Kontaktperson:

Fant du det du lette etter?