Bartrær i en norsk skog

En naturavgift for å bevare norsk natur

Naturens verdi kan ikke måles i penger. Men det går an å regne på hva det koster å lage mer av den. Nå er det på tide a tide at store utbyggere må betale.

– Av alle truede arter i Norge, står 75 prosent i fare på grunn av utbygginger i naturen.  Likevel har ikke myndighetene gode nok systemer for å kontrollere det. Det er som et saktegående tog mot en naturkrise, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier generalsekretær i WWF  Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Vi står midt i en alvorlig naturkrise og alle piler peker i feil retning. En rapport fra FNs naturpanel konkluderer med at én million av verdens arter står i fare for å bli utryddet.

På bare 50 år har vi i gjennomsnitt sett en dramatisk nedgang på hele 68 prosent i verdens dyrebestander, ifølge WWFs store «Living Planet Report» i 2020.

Dette går ut over naturens evne til å skape de helt livsnødvendige godene som ren luft, rent vann, mat og medisiner. 

Og det er utbygginger i naturen som er hovedsynderen.

Derfor foreslår WWF at det opprettes et fond som skal dekke restaurering av norsk natur, det vil si å gjenopprette naturverdiene og økosystemene i natur som er blitt ødelagt av utbygging.  

– Arealendringer er den desidert største trusselen mot truede arter og naturtyper. Vi er vant til økonomiske virkemidler for å begrense klimautslipp. Nå er det på tide å tenke på samme måte når det gjelder natur., sier Andaur. 

Vil koste oss dyrt

Denne nedbyggingen foregår bit for bit. En motorveg her, et hyttefelt der, en skog som blir gjort om til parkeringsplass, et vindkraftverk i et landskap som før var uten inngrep.

Vi forsyner oss gratis, men naturen må betale en høy pris.

Vi ber derfor om at det opprettes et nytt naturfond. Inntektene til fondet skal komme fra en ny avgift som betales inn av alle som gjennomfører større utbygginger i naturen, etter å ha fått tillatelse av den relevante myndighetsinstansen.

Poenget er altså ikke å senke terskelen for å si ja til utbygginger, men å sikre at naturen som bygges ned får en pris. Utbygger skal betale.

I vårt forslag vil den konkrete summen fastsettes i hvert enkelt tilfelle, ut fra en beregning av hva det vil koste å restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted.

Målet er at det skal være null arealtap i fremtiden, og at det forhåpentligvis restaureres mer natur enn det ødelegges.

– På den måten kan vi sikre at prisen for å bygge ned naturen vår blir langt riktigere. En internasjonal rapport fra WWF har slått fast at Norges BNP kan komme til å minke med svimlende 80 milliarder kroner årlig ved videre ødeleggelser av naturen. Et fond for natur vil gjøre det mye mer attraktivt å utnytte allerede utbygde områder bedre, og mye mindre lønnsomt å bygge ut sjeldne naturtyper og natur som har stor betydning for miljøet, sier Andaur.

Må nå internasjonale forpliktelser

De senere årene har restaurering av natur for alvor havnet på dagsordenen. 

I en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning, skrevet på oppdrag fra WWF, kommer det frem at et av de beste tiltakene for å nå FNs klimamål er å la uberørt natur være i fred og restaurere natur som er blitt bygget ut.

– Naturen er en enorm bidragsyter til å bremse opp den globale oppvarmingen. Faktisk demmer naturlig karbonlagring opp for nær halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene. Dette står i fare hvis vi fortsetter å bryte ned naturen, sier Andaur.

Norge har både nasjonalt og internasjonalt forpliktet seg til å restaurere minst 15 prosent av den forringede norske naturen innen 2025. Men spørsmålet om hvor og hvordan dette skal skje, henger fortsatt i luften.

En plan for å restaurere våtmarker er allerede på plass, men fortsatt mangler en samlet strategi for det videre arbeidet. 

En av utfordringene er at myndighetene mangler overblikk over det totale omfanget av utbygginger i norsk natur, fordi utbyggingene sorterer under ulike forvaltningsinstanser.

– Dette er urovekkende. Med fristen som ligger kun fem år frem i tid, haster det nå med å komme i gang. Et fond for mer natur vil kunne være en pådriver for arbeidet, og dessuten et viktig virkemiddel for å få på plass de nødvendige ressursene til arbeidet, sier Andaur. 

Mer natur, ikke mindre

I år skal verdens land inngå en global naturavtale. Ambisjonen er at den skal bety like mye for naturmangfold og økosystemer som Parisavtalen betyr for klimaet.

Der Parisavtalen har lært beslutningstakere verden rundt at vi må holde temperaturøkningen under to grader, helst ned mot 1,5, kommer den nye naturavtalen til å sette mål om å få slutt på tapet av natur.

For at Norge skal nå et slikt mål, er dagens virkemidler ganske utilstrekkelige. Et naturfond finansiert av en avgift på utbygginger kan bli et nytt og effektivt redskap.

Og nye verktøy er det behov for. Vi trenger nemlig mer natur, ikke litt og litt mindre for hvert år.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Bilde: © Shutterstock / Blanka Berankova / WWF

Kontaktperson:

Fant du det du lette etter?