sjøhest i vann med q-tips

Plastens påvirkning

Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plasten truer både dyreliv, naturen og oss mennesker. Alt fra de minste plankton til de største hvalene påvirkes av plasten.

Plastens påvirkning på dyr

Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr.

Når plasten havner i mage og tarm kan den gi en falsk metthetsfølelse, og blokkere tarmfunksjoner som er viktige for opptak av næring.

Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker.

For eksempel antas det at 99 prosent av alle sjøfugler i verden vil ha plast i fordøyelsessystemet sitt innen 2050. Plastforurensningen er et globalt problem, men vi ser det også her til lands. Forskning viser for eksempel at 9 av 10 fugler av arten havhest i Norge har plast i magesekken.

I 2017 drev en gåsenebbhval i land på Sotra med 30 plastposer i magen, noe som vakte reaksjoner og økt oppmerksomhet på plastproblemet.

Havsuler som bygger reir av plast og garnrester, i stedet for tang og tare, er et trist og hjerteskjærende syn. Dessverre er det blitt et mer og mer vanlig syn, både i Norge og andre land.

Plastens påvirkning på mennesker

80 prosent av plasten som ender i havet kommer fra kilder på land. Hovedårsaken til denne forsøplingen er at det i landene som forurenser aller mest, finnes dårlige eller ingen avfallshåndteringssystemer. Likevel har innbyggerne selv ansvaret for å kvitte seg med sitt eget søppel. Det gjør at mye avfall blir kastet rett ut i naturen og ender opp i elver, som til slutt flyter ut i havet.

Den siste rapporten fra Naturpanelet (IPBES) peker på reduksjon av plastforsøpling ved kilden, gjennom redusert forbruk, effektiv avfallshåndtering, nyskaping og insentiver, som et av de mest effektive virkemidlene for å redusere marin forsøpling.

Plastforsøplinga truer tilgangen på mat, ren luft, rent vann og arbeid for millioner av mennesker. I mange byer og urbane områder kan også opphopning av plastsøppel tette igjen avløpsrør og dreneringssystemer. Dette kan føre til flom som ødelegger boligområder og fratar mange mennesker hjemmene deres.

Studier har også vist at vi mennesker i gjennomsnitt spiser fem gram plast i uka. Det tilsvarer et kredittkort. Forskere verden over prøver å finne ut hvorvidt plasten fraktes rundt i blodet, og hva slags effekter dette potensielt kan ha på kroppen vår.

Mikroplast og nanoplast

I naturen har plast en levetid på opptil flere hundre år. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger ser det i naturen. Når plasten havner i havet, brytes den ikke ned, men opp i mindre biter. Dette skjer enda langsommere i havet enn på land, fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer på havdypet. I strandsonen brytes plast derimot veldig fort opp i ørsmå plastbiter på grunn av påvirkning fra bølger, sollys og vind.

Etter hvert som plasten brytes opp i mindre biter, blir de vanskeligere og vanskeligere å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast (mindre enn 5,0 millimeter) og nanoplast (mindre enn 0.001 millimeter).

94 prosent av plasten som havner i havet, synker til bunns og blir dermed enda vanskeligere å fjerne. Omtrent fem prosent ender på strender, mens én prosent blir liggende på havoverflaten og i vannsøylen.

Fant du det du lette etter?