Fem laks fiske gårder i havet i Hordaland, Norge.

Miljøvennlig og bærekraftig fiskeoppdrett

Tre milliarder mennesker er avhengige av fisk for å overleve. Oppdrettsnæringen er en viktig brikke for å skaffe mat til alle, men den forårsaker samtidig store miljøskader på naturen. Derfor jobber WWF med å gjøre næringen mer bærekraftig.

Derfor jobber WWF med fiskeoppdrett

Fisk på rømmen blandes med vill laksefisk

Rømt fisk fra oppdrettsanlegg kan formere seg med de ville laksestammene og svekke villaksens evne til å tåle de påkjenningene den møter i sitt naturlige miljø. Rømte oppdrettslaks bringer også med seg parasitter og sykdommer som spres til de ville laksestammene.

Lakselus smitter til villaks

Lakselus er det største problemet med oppdrett i Norge i dag. Lusa er den største dødsårsaken hos ung villaks som er på vei fra elvene og ut i havet. Dette problemet har store konsekvenser for våre ville laksestammer fordi lus fra rømte oppdrettslaks smitter over til laksen. I tillegg er det et fiskehelseproblem for laksen i merdene.

Forurensning og plastavfall fra oppdrettsindustrien

Oppdrettsindustrien produserer store mengder avfall hvert år som synker ned på havbunnen under merdene. Avfallet er hovedsakelig i form av avføring og fôr som ikke blir spist. Dette påvirker livet på bunnen negativt. Plastforsøpling er også et stort problem. Små plastdeler blåses ut med fôret gjennom fôrslangene, og når gamle merder hugges opp havner små biter av plast i havet.

WWF og villaksen

Den norske bestanden av atlanterhavslaks (Salmo salar) utgjør en stor andel av alle verdens bestander. Derfor regnes den som en ansvarsart for Norge gjennom Bern- og Bonn-konvensjonen. Det vil si at vi har et særskilt ansvar for å verne den.

Villaksen og annen vill laksefisk har en uvurderlig verdi for Norge gjennom sportsfiske og andre naturopplevelser.

Det er derfor spesielt viktig å sikre en god forvaltning av oppdrettsindustrien. Det vil si så liten negativ påvirkning på de ville laksestammene som mulig. Dette gjelder spesielt i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette jobber WWF for å sikre blant annet gjennom vårt arbeid i Villaksalliansen. Vi har jobbet for å få på plass en genbank for villaks og sjøørret fra Hardanger, for å bygge opp igjen bestandene der så snart forholdene ligger til rette for det.

Oppdrettet ansvarlig grønt fiske merke ASC og sertifisert bærekraftig sjømat blått fiske merke MSC

WWFs krav til oppdrettsnæringen

  1. Null lus
  2. Null rømming
  3. Null ressurser på avveie

Våre krav innebærer at null lus skal smitte villaks, null oppdrettsfisk skal rømme fra merder og at null skadelige ressurser fra oppdrettsanlegg skal få forsøple havet.

WWF jobber for å:

Hindre rømming:

  • Anlegg som ikke er klassifisert som rømningssikre, må pålegges at laksen kan spores tilbake til anleggene. Dette kan gjøres ved merking av fisken.
  • Rømming må tilføyes som en indikator i trafikklyssystemet, slik at ny vekst kun tillates ved rømningssikre anlegg.
  • Vi mener at kravet til rømming og rømmingshendelser blir like strengt regulert fra nasjonalt myndighetshold som ASC-sertifiseringen, maksimalt 300 rømt laks eller strengere.

Stanse smitte av lakselus:

  • Miljøindikatoren for lakselus i trafikklyssystemet må justeres, slik at vekst kun tillates i områder der lakselus ikke har noen som helst bestandsreduserende effekt på vill laksefisk.
  • Trafikklyssystemet må justeres, slik at rødt lys i et område gir krav om umiddelbar nedskalering av produksjon. Det må være med betraktelig mer enn seks prosent, slik det er i dag. I områdene med gult lys, må det ikke tillates vekst.
  • WWF mener at miljøproblemene har en politisk løsning som forener strenge reguleringer, bruk av gjeldende lovverk, samt incentivordninger som belønner oppnådde resultater.

Stanse forurensning og plastavfall:

  • WWF mener at forurensning må implementeres i trafikklyssystemet som en miljøindikator der dårlig tilstand fører til en umiddelbar reduksjon i tillatelsen.
  • Slammet fra industrien, som vanligvis havner rett under merdene, må samles opp og bli benyttet til noe samfunnsnyttig som gjødsling eller oppvarming.
  • WWF mener at alle oppdrettsselskaper i Norge må ha på en plass en produktansvarsordning som sikrer at nullvisjonen for plastavfall gjennomføres på deres anlegg. Opphugging av merder må gjøres på en måte som sørger for at ikke noe av plasten havner på avveie i naturen. Mikroplast fra fôrrørene må stanses, enten ved bruk av andre materialer i rørene eller ved annen fôringsmetode.

WWF mener at teknologikonsepter som sikrer 3x0-visjonen med null, lus, null rømming, og null næringsstoffer og plast på avveie bør få prioritert støtte gjennom utviklingskonsesjoner. Anlegg som ikke løser disse tre problemene, bør ikke få utviklingsstøtte.

Slik kan du bidra

  • Kjøp miljøvennlig sjømat i butikken:
    • Sertifiseringen ASC bekrefter at sjømaten er produsert under de strengeste miljøkravene vi har i dag. Se etter ASC-merket når du handler.
    • Bruk WWFs sjømatguide og se om fisken er miljøvennlig.
  • Still spørsmål til fiskens opphav når du kjøper sjømat i butikken eller på restauranten.
  • Bli havfadder. Støtt vårt arbeid for å redde verdens hav!

Dette har skjedd

  • 2018

    I samarbeid med WWF setter Marine Harvest seg som mål å bli selvforsynt med rensefisk. Disse fisketypene spiser lus av oppdrettsfisken.

  • 2015

    WWF og Marine Harvest sendte inn felles innspill til statsbudsjettet. Resultatet ble økt bevilgning til kontroll av oppdrettsnæringen.

  • 2013

    Marine Harvest, verdens største lakseoppdretter, forplikter seg til å bli 100 prosent ASC-sertifisert innen 2020.

  • 2012

    Det første oppdrettsanlegget ble ASC-sertifisert. Det lå i Indonesia, og var et tilapia-anlegg.

  • 2012

    ASC-miljøstandard for laks ble tatt i bruk.

  • 2009

    ASC, Aquaculture Stewardship Council, ble stiftet. ASC er et uavhengig sertifiseringorgan som sertifiserer oppdrettsanlegg etter en åpen prosess og det er et godkjent sertifiseringsbyrå som utfører sertifiseringen.

  • 2008

    Partnerskap mellom WWF Verdens naturfond og Marine Harvest ble inngått, med formål om å redusere og minimere det økologiske fotavtrykket fra selskapets lakseoppdrett i Norge.

  • 2005

    Akvakulturloven ble vedtatt i Norge.

  • 2004

    Aquaculture Dialogues, en sertifiseringsordning for oppdrettsfisk, og forløperen til ASC, ble opprettet.

  • 2003

    WWF tok initiativ til å utvikle en bærekraftig standard for oppdrett av sjømat.

  • 14. juni 1985

    Den første oppdrettsloven ble vedtatt.

  • 1973

    Oppdrett av fisk i Norge ble konsesjonsbelagt. Dette var den første reguleringen av fiskeoppdrett i Norge.

Kontakt WWF: