Plast som flyter i havet

En global avtale for å stanse plast i havet

Hele 8 millioner tonn plastsøppel havner i havet hvert eneste år. Der flyter det rundt på tvers av landegrenser. Om vi skal bekjempe plastproblemet, trenger vi internasjonalt samarbeid.

Hvorfor trenger vi en global avtale for havet?

Livet i havet er truet

Det anslås at verdenshavene er hjem til over to millioner arter – samtidig kan mer enn 90 prosent av livet her fortsatt være uoppdaget. Men dette fantastiske mangfoldet er i ferd med å forsvinne.

Bare siden 1970 har nesten 40 prosent av dyrelivet her blitt borte, og nå er vi i tillegg i ferd med å fylle havet med søppel.

Alle dyr og leveområder i havet blir påvirket av plastsøppel. Alt fra de minste plankton til de største hvalene får i seg plast, og for stadig flere dyr er plast en direkte dødsårsak.

Stadig tilsig av søppel

Hele åtti prosent av søppelet som havner i havet kommer fra ulike aktiviteter på land.
Det kan være alt fra plastposer som blåser bort til sneiper som blir kastet på bakken
eller avfall som dumpes fra storindustrien. Aktiviteter på selve havet – som fiskerier, petroleumsindustri og shipping – utgjør altså kun 20 prosent.

Problemer med manglende eller dårlig avfallshåndtering er spesielt store i flere utviklingsland og fremvoksende økonomier i Asia og Afrika.

Ingen blir stilt til ansvar

I dag står ikke noe land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale krav til at de skal redusere forsøplingen. Den globale innsatsen mot plast i havet har vært fragmentert og er derfor ikke effektiv nok.

Et rettslig bindende rammeverk kan skape den nødvendige retningen på arbeidet gjennom både et globalt mål om nullutslipp og ved at alle verdens land blir rettslig forpliktet til å stanse utslippene av plast til havet.

Avtalen må inneholde tiltak som både sørger for bedre avfallshåndtering, etablering av standarder for plastprodukter og resirkulering, og forbud mot enkelte produkter som ikke lar seg samle inn og håndtere på en forsvarlig måte.

Ikke minst må en ny global avtale sørge for etablering av et vitenskapspanel og et overvåkningsregime for utslipp av plast til havet. Det er viktig for å få så god kunnskap om plastforsøplingen som mulig, og for å kunne ettergå at tiltakene virker slik de er ment.

Hva gjør WWF?

  • Jobber i nesten hundre land med å overbevise regjeringer om å bli enige om en ny rettslig bindende internasjonal avtale.
  • Bruker internasjonale møter strategisk for å få på plass en ny avtale med ordentlige forpliktelser.
  • Bidrar til den globale politikkutformingen gjennom rapporter og policy asks.
  • Tar sivilsamfunnsstemmer fra utviklingsland og regioner som er hardt rammet av forsøpling inn i den globale politiske debatten.
  • 15. mars 2019

    På FNs miljøforsamlings møte i Nairobi sluttet et flertall av statene seg til videre arbeid for å få på plass en global avtale mot plast i havet.

  • Desember 2018

    FN-konferanse i Genève som ender med en anbefaling til verdens land om å se nærmere på hvordan en global og bindende avtale mot plast i havet kan komme på plass.

  • Mai 2018

    FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet.

  • Desember 2017

    FNs miljøforsamling møtes i Nairobi og vedtar nullvisjonen for plast i havet.

  • August 2017

    WWF Verdens naturfond lanserer tanken om en nullvisjon for plast i havet på Arendalsuka.

Har du spørsmål om WWFs arbeid med en global avtale mot plast i havet?