Fisker som svømmer  over et korallrev

Avtale for å sikre naturmangfold i internasjonale havområder

Siden 1970 har vi mistet 40 prosent av livet i havet. En ny global avtale, på engelsk kalt BBNJ, skal sikre naturmangfoldet i internasjonalt farvann.

Halve jordkloden uten beskyttelse

En avtale mangler

64 prosent av alt hav ligger utenfor områder hvor noe land har ansvar. Til sammen utgjør dette nesten halve jordkloden! Disse områdene har ikke tidligere vært beskyttet av noen internasjonal avtale som sikrer den unike naturen som befinner seg der.

Parisavtalen skal sørge for at verden kutter klimautslipp, mens FN-konvensjonen om biologisk mangfold skal stoppe tapet av liv på land og i de havområdene som faller innenfor hvert lands råderett. Det mangler altså en avtale for naturmangfoldet i resten av havområdene.

Livet i havet forsvinner

Siden 1970 har vi mistet 40 prosent av livet i havet, på grunn av tap av leveområder, forurensning, forsøpling, overfiske og klimaendringer. En avtale om internasjonale farvann er med andre ord på høy tid.

I 2018 startet de første forhandlingene om en ny global havrettsavtale om naturmangfold i internasjonalt farvann - på engelsk kalt BBNJ-forhandlingene. Nå er et utkast til avtale på plass, og det skal diskuteres under den tredje forhandlingsrunden i august.

Alle eier havet!

Frem til nå har det vært en global enighet om at ingen eier internasjonalt farvann. Konsekvensene av dette har vært at havet ikke har blitt godt nok ivaretatt. Klimaendringer, forurensing, ødeleggelse av viktige leveområder og overfiske har ført til enorme tap av naturmangfold.

WWF vil at tankegangen skal endres fra «ingen eier havet» til «alle eier havet», slik at alle stater får eierskap og tar ansvar for havet og naturmangfoldet.

Våre krav

WWF mener at alle stater skal ha eierskap og dermed ansvar for havet og naturmangfoldet og alle verdens havområder må styres etter prinsipp om økosystembasert, helhetlig havforvaltning. Dette krever et forbedret samarbeid innen havforvaltningen og regional implementering av globale standarder.

For å oppnå dette, mener vi det er nødvendig å etablere et globalt organ, med overordnet ansvar for beslutninger som sikrer naturens interesser, inkludert etablering av marine verneområder. Det globale organet må representere en helhetlig stemme for havet, og må ha effektive forum for konfliktløsing. For å sikre helhetlig havforvaltning vil det også være helt avgjørende å innføre strategisk konsekvensutredning for miljøpåvirkning.

Dette har skjedd

  • August 2019

    Tredje forhandlingsrunde i FN, hvor deltakerlandene begynner forhandlinger med utgangspunkt i avtaleutkastet.

  • Juli 2019

    Det første utkastet til avtale er klart.

  • Mars 2019

    Andre runde med forhandlinger i New York.

  • September 2018

    Den første runden med forhandlinger om ny global havrettsavtale om naturmangfold i internasjonalt farvann starter i New York.

  • Desember 2017

    FNs generalforsamling setter mandatet for forhandlinger om en ny global havrettsavtale om naturmangfold i internasjonalt farvann.

  • Januar 2015

    Arbeidsgruppen anbefaler at FNs generalforsamling setter i gang en prosess for forhandling av en global havrettsavtale om naturmangfold i internasjonalt farvann. Forhandlingene skal føres i FN, og den endelige avtalen skal bli en del av FNs havrettskonvensjon (UNCLOS).

  • 2006

    FNs generalforsamling oppretter en uformell arbeidsgruppe (BBNJ) som skal undersøke temaer knyttet til beskyttelse og bærekraftig bruk av havressurser i internasjonalt farvann. Arbeidsgruppen møtes ni ganger mellom 2006 og 2015.

Har du spørsmål om dette arbeidet?

Fant du det du lette etter?